Gå til innhold
Digital nøkkel
2015

Oljeingeniører kan fremskynde digitalisering i det offentlige

Overgangen fra oljeingeniør til IT-ingeniør kan i noen tilfeller være kort, men ofte lang. Det mener lederne for NITOs petroleumsutvalg og IKT-utvalg.

Norge har 6300 ledige stillinger for IT-ingeniører. IKT-Norge mener det er perfekte jobber for omstilte oljeingeniører. Men er det egentlig det?

Er det mulig på kort tid å gå fra å være oljeingeniør til å jobbe som IT-ingeniør?

- Ja, det kan være mulig. IKT er veldig bredt sammensatt, det er mye forskjellig. Men det er ikke like enkelt for alle, sier Jorunn Birkeland. Hun er leder av NITOs petroleumsutvalg og en del av hovedstyret til NITO.

- Det er en veldig fin tanke at ledige ingeniører fra oljeindustrien kan gå rett over i ingeniørstillinger innen IKT, men i det enkelte tilfellet handler det om hva slags grunnutdannelse man har og hva en faktisk har jobbet med. Oljeingeniører med IT-bakgrunn kan gå rett over med rask tilpasning, men andre må gjennom en mer eller mindre omfattende omskolering, sier Birkeland.

Drift og vedlikehold av IT-systemer

Harald Stavn, leder av NITOs IKT-utvalg og som er en del av styret i Telenor deler Birkelands oppfatning. - Dersom vi legger til grunn at IKT-ingeniørene kan jobbe med drift og vedlikehold (AD/AM) og/eller utvikling av IT-systemer uavhengig av bransje, så burde det være store muligheter for at overtallige fra olje- og leverandørindustrien går inn i IKT-jobber i andre bransjer. Disse personene har den grunnleggende kunnskapen og trenger kun litt påfyll av det bransjespesifikke, sier Stavn.

Grunnkompetansen avgjør

- Det kommer an på hva slags type IKT-ingeniører de skal bli. Birkeland trekker fram at ingeniørarbeid på designnivå er noe mange kan gjøre. - Det handler om logisk tenkning, samspill mellom ulike funksjoner. Blir det mer på detaljnivå, fo reksempel med direkte programmeringsarbeid, vil grunnkompetanse og interesse være avgjørende.

- Er du en oljeingeniør med databakgrunn kan en overgang relativt sett være enkel. Men det vil ofte være nødvendig med kursing og skolering spisset mot den nye virksomheten man skal jobbe med, sier Birkeland.

- For de fleste stillinger er det klare krav til grunnkompetanse. Evt. hull i kompetansen må dekkes gjennom intensive kurs, eller gjennom en noe mer langvarig videreutdanning. Dette kan skje bedriftsinternt, eller i regi av universitet og høgskoler, eller aller helst i en kombinasjon. Myndighetene bør i en overgangsperiode legge til rette for at det sys sammen målrettede kurs. De som omstiller seg til kommuneingeniør trenger for eksempel kurs om regelverket for det spesifikke fagfeltet den kommunale driften omfatter.

- Jeg kjenner noen som har omstilt seg. Jeg hadde en kollega som var prosessingeniør, forteller Birkeland. - Han tok en del viderutdanning og gikk over til en stilling innen en spesiell form for IKT som går på prosesskontrollsystemer. Han blei en veldig dyktig IKT-ingeniør. Å ha inngående forståelse for de funksjonene et IKT-system skal styre, overvåke, monitorere eller støtte er en stor fordel. Da ser man de ulike funksjonene i sammenheng, forstår konsekvenser og risikoer bedre.

Risikovurdering

- Jeg ser at det er et stort behov for IKT-ingeniører som kan jobbe med sikkerhet, sier Birkeland. - Vi trenger økt kompetanse på sikring, risikotankegang, risikovurderinger og analyser. Her har oljeingeniører noe å bidra med!

Fremskynd digitaliseringen

- Jeg mener det er store muligheter for at IKT-folk fra olje- og leverandørindustrien kan bidra til å fremskynde digitaliseringen av det offentlige Norge, sier Harald Stavn.

- I både stat og kommune er det store prosjekter som med forsterkninger har potensiale til å gå bedre og raskere.

- I stedet for å bruke hundretalls av millioner på konsulentselskaper som nødvendigvis ikke leverer slik som forventet, vil det i den situasjonen vi befinner oss i være formålstjenlig å ansette flere ingeniører.

Publisert: Sist oppdatert: