Gå til innhold
2016

Ingeniører er nøkkelen til å utvikle sykehusene

Ingeniører og teknologer har en viktig rolle i sykehusene, noe NITO understreket på et møte med helse- og omsorgsminister Bent Høie denne uka. – De er nøkkelen til utviklingen av fremtidens sykehus, sier NITO-president Trond Markussen.

NITO har rundt 7000 yrkesaktive medlemmer i helsesektoren. De arbeider i sykehusene (Spekter), og i statlig, kommunalt og privat avtaleområde. Bioingeniørene utgjør den største andelen med om lag 5500 medlemmer. I tillegg organiserer NITO medisinsk-teknisk personell, ortopediingeniører, perfusjonister (de håndterer ulike maskiner under operasjoner), radiografer, stråleterapeuter, IKT-ingeniører og mange andre.

I forslaget til nasjonal helse- og sykehusplan nevnes ingeniører og bioingeniører spesielt som yrkesgrupper det vil være behov for i fremtiden. 

– Vi ser at det er et økende antall ingeniører og teknologer som arbeider innenfor helsesektoren i takt med den teknologiske utviklingen. De er nøkkelen til utvikling av nåtiden og fremtidens sykehus. Deres verdi må anerkjennes hvis vi skal lykkes med å rekruttere flere til helsesektoren, sier president i NITO, Trond Markussen.

NITOs første møte med statsråden

Markussen møtte helseministeren sammen med leder av NITO bioingeniørfaglig institutt, Rita von der Fehr, og leder for NITO forhandlingsutvalg Spekter, Brynhild Asperud.

Fra venstre: Rita von der Fehr, Brynhild Asperud og Trond Markussen fra NITO, sammen med statsråd Bent Høie og statssekretær Anne Grethe Erlandsen.

Statsråden fikk blant annet råd om hvordan han kan oppfylle den såkalte kreftgarantien. Mangel på patologer gjør at det kan bli lengre ventetid på undersøkelser av vev som man mistenker inneholder kreft.

trenger flere patologer

– For at vi raskest mulig skal få flere patologer foreslår vi å videreutdanne bioingeniører, siden de allerede har en utdanning og kompetanse til å arbeide i medisinske laboratorier. Dette vil ta kortere tid enn å utdanne «nye» patologer. Da vil svar på analyser kunne leveres raskere og pasientbehandlingen kommer i gang tidligere, sa Rita von der Fehr til statsråden.

Hun understreket også behovet for å videreutdanne flere bioingeniører innenfor diagnostisk mikrobiologi, og at akuttmottakene bør ha en fast bioingeniør til stede.

- gi det nye direktoratet myndighet

Brynhild Asperud tok opp digitaliseringen av helsesektoren. NITOs medlemmer melder om mangel på koordingering både på det enkelte helseforetak, og mellom helseforetakene.

– Det er svært viktig at det nye direktoratet for e-helse får tydelig makt og myndighet til å ta helhetsansvaret for utvikling og bruk av IT-systemer. Vi mener de må ha mer innflytelse til å gjennomføre dette, sa Asperud.

Publisert: Sist oppdatert: