Gå til innhold
2016

Statsbudsjettet 2017: NITO om utdanning og helse

Regjeringen vil støtte flere realfagskommuner, men foreslår ikke å styrke digital kompetanse i skolen. Innen helse savner NITO store og nødvendige investeringer til blant annet kompetanseheving.

NITO har sett nærmere på tallene i forslag til statsbudsjett for 2017. Innen utdanning er det noen lyspunkter, men NITO Bioingeniørfaglig institutt (BFI) er skuffet over helsebudsjettet.

Styrker realfagene

NITO er glad for at regjeringen foreslår å styrke realfagstrategien "Tett på realfag" med 30 millioner kroner i 2017. Økningen vil bli benyttet til å utvide ordninga med realfagskommuner, til talentsentre ved noen vitensentre og til å implementere kunnskap om god opplæring i matematikk og naturfag i skolen.

Det er bra at regjeringen ønsker å satse på realfag i grunnskolen, men vi savner en helhjertet satsing på realfag og teknologi gjennom hele utdanningsløpet. NITO er skuffet over at regjeringen ikke følger opp denne satsingen i høyere utdanning ved å styrke ingeniør- og teknologiutdanningene i finansieringssystemet.

Vitensentrene er viktige aktører i oppfølging av den nasjonale realfagsstrategien, og en styrking av vitensentrene kunne ha bidratt til at flere elever og lærer kunne få tilgang til sentrenes tilbud. NITO er skuffet over at regjeringen kun foreslår å videreføre tilskuddet til vitensentrene på same nivå som i 2016.

Ønsker digital satsing 

NITO savner en styrking av teknologi- og digital kompetanse i skolen. Teknologi er en del av elevenes hverdag og opplæringen må legge til rette for at elevene kan utvikle forståelse for hvordan moderne teknologi virker og kan kontrolleres. NITO mener teknologi og programmering må bli obligatorisk i skolen, og innføres fortløpende fra førsteklasse.

Det er bra at departementet vil føre videre Lektor2-ordninga, der fagpersoner fra arbeidslivet med realfagskompetanse underviser i enkelttimer på ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående opplæring.

NITO er glad for at regjeringa foreslår 30 millioner kroner til å styrke kompetansen til yrkesfaglærerne. Det er essuten flott at Barne- og likestillingsdepartementet foreslår å øke støtten til prosjektet "Jenter og teknologi" med 0,5 millioner til totalt 2,5 millioner. 

Skuffelser i helsebudsjettet

Helse- og sosialdepartementets forslag til budsjett for 2017 er på 189,9 milliarder kroner, hvorav 158,4 milliarder er øremerket helse- og omsorg. Ifølge departementet er dette en reell økning på 2,1 prosent sammenliknet med budsjettet for 2016.

Blir dette stående vil sykehusene få en langt svakere økonomisk utvikling enn Høies løfte i 2012 om 12 milliarder over fire år. Dette løftet har ikke Høie og regjeringen klart å innfri med årets budsjettforslag.

Helseforetakene har levert i flere år på de innsparing, nå trenger de et budsjett med rom for store og nødvendige investeringer i IKT, digitalisering, infrastruktur, medisinsk teknisk utstyr og kompetanseheving. Men regjeringens fokuser fremdeles på effektivisering og avbyråkratisering.

Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste og varsler at den tredje meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet kommer i 2016. Men arbeidet med medisinske kvalitetsregistre går tregt og det er ingen budsjettendringer på denne posten fra i fjor til i år.

Regjeringen gir med den ene hånden og tar med den andre. Det er foreslått å tilføre om lag 535 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene for å gi rom til blant annet investeringer og anskaffelser. Men som følge av forventet avbyråkratiseringsgevinst, reduseres Helse- og omsorgsdepartementets bevilgningene med om lag 712 millioner kroner for de regionale helseforetak.

Gamle og utdaterte helsebygg

Helseforetakene sliter med en gammel og utdatert bygningsmasse. Det foreslås å gi lån på til sammen 363 mill. kroner tile nye store byggeprosjekter i 2017. Dette er starten på et omfattende utbyggings- og vedlikeholdsarbeid som har vært forsømt i mange år, og det er svært positivt at regjeringen nå tar tak i dette. Det er foreslått:
80 mill. kroner til nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus,
175 mill. kroner til nytt sykehus i Stavanger,
18 mill. kroner til oppgradering av sykehuset i Helse Førde,
90 mill. kroner til oppgradering av sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen. Det forutsettes at framdriften i planleggingen av nytt sykehus i Drammen opprettholdes i 2017.


Tiltakspakke

Som en del av regjeringens tiltakspakke mot ledighet, foreslås et engangstilskudd på 100 mill. kroner til forsering av vedlikeholdstiltak i helseforetakene. Hensikten er å bidra til økt aktivitet i områdene på Sør- og Vestlandet der arbeidsledigheten har økt mest.

Midlene foreslås fordelt med 15 mill. kroner til Helse Sør-Øst (for å treffe agderfylkene), 70 mill. kroner til Helse Vest og 15 mill. kroner til Helse Midt-Norge (for å treffe Møre og Romsdal). Midlene skal fordeles av de regionale helseforetakene etter individuell vurdering. Vedlikeholdstiltakene skal komme i tillegg til allerede planlagte vedlikeholdstiltak, og det skal rapporteres på sysselsettingseffekten. Dette kommer i tillegg til tiltakspakken mot ledighet.

Dette er svært velkomne tiltak fra regjeringens side, men NITO setter spørsmålstegn ved om dette er tilstrekkelig. Det er foreløpig usikkert hvor mye av dette arbeidet som vil fange opp ledige ingeniører/teknologer, og hvor mye som vil gå til utenlandsk arbeidskraft etter anbud.

Publisert: Sist oppdatert: