Gå til innhold
Omar Gamal - Leder av NITO Studentene
Omar Gamal - Leder av NITO Studentene
2016

Utdanner ikke framtidens ingeniører

Statsbudsjettet - Det er bra at regjeringen forsøker å gjøre noe med den økte arbeidsledigheten blant en viktig yrkesgruppe for Norge, men det er synd de ikke ser sammenhengen mellom framtidens arbeidsmarked og dagens utdanning.

Regjeringen tenker ikke langsiktig og lar fortsatt en av Norges viktigste utdanninger være underfinansiert. Det er de ingeniørene vi utdanner i dag, som skal sikre norsk verdiskaping, omstilling og nye arbeidsplasser i fremtiden, sier NITO Studentenes leder Omar Gamal.

Studieprogrammene på norske universiteter og høgskoler må utformes for å møte arbeidsmarkedet behov, har Erna Solberg sagt, og pekt på grønn omstilling og en mer automatisert fremtid som utfordringer for norsk økonomi.

– Derfor hadde vi håpet på en satsing på ingeniørutdanningene i årets budsjett, men det kom ikke, sier Omar Gamal leder for NITO Studentene.

Underfinansierte ingeniørutdanninger

De ulike studieprogrammene ved universiteter og høgskoler er satt opp i finansieringskategorier av Kunnskapsdepartementet. Her ligger de kostnads- og utstyrskrevende ingeniørutdanningene under både lærer, fysioterapi og arkitektur.

NITO Studentene har jobbet med å løfte ingeniørutdanningene opp i finansieringskategoriene i mange år, og nå har de også fått støtte av Tekna Studentene.

– I dag utdanner vi ikke ingeniører til framtidens arbeidsmarked. For meg virker det som om statsministeren snakker med to tunger, når hun snakker om hvor viktig teknologi er for Norge, og samtidig velger å la ingeniørutdanningene stå underfinansiert, sier Gamal.

Han mener dette fører til at utdanningene ikke har råd til moderne utstyr, og at undervisningspersonell ikke får mulighet til å holde seg faglig oppdaterte.

Produktivitetskommisjonen enig med NITO Studentene

Også Produktivitetskommisjonen deler NITO Studentens bekymringer i sin andre rapport som ble lagt fram tidligere i år. Der ble det pekt på at teknologifagenes svake plass i UH-sektoren i Norge sammenlignet med andre land, blant annet skyldes en svakhet i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler. De skriver dette i sin andre rapport:

«Teknologifagenes svake plass i UH-sektoren i Norge sammenlignet med andre land skyldes ikke bare instituttsektorens dominans innenfor teknologiforskningen, men også en svakhet i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.

Kommisjonen er kritisk til at regjeringen har valgt ikke å følge opp anbefalingen fra Hægelandgruppen om nye finansieringskategorier for de ulike fagene innenfor høyere utdanning. Dette ville bedret finansieringen av teknologifagene, og gitt UH sektoren økte insentiver til å tilby slik utdanning.»

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi: Produktivitetskommisjonens andre rapport

NIFU har på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, foretatt en kostnadskartlegging av universiteter og høgskoler. Rapporten stadfester blant annet at utenom medisinutdanning, er ingeniørutdanningene dyrest mens lærer og språkutdanninger er rimeligst. Dette gjelder både ved universiteter og høgskoler. Til tross for dette er ingeniørutdanningene plassert på nest laveste nivå (kategori E) i dagens finansieringssystem.

NIFU-rapport: Hva koster en student? En kostnadskartlegging av universiteter og høgskoler

Les også:

Statsbudsjettet 2017: - Norge må investere i kritisk IKT-kompetanse nå!

Bekymret for hvorvidt tiltakspakken hjelper på ingeniørledighet

 

Publisert: Sist oppdatert: