Gå til innhold
Illustrasjon: Mattilsynet
Smilefjeset forteller om de hygieniske forholdene ved spisestedet da tilsynet skjedde. Illustrasjon: Mattilsynet
2016

:-) Smilefjesordningen – ingeniører i alle ledd

Smilefjes, strekmunn, sur munn: 1. januar fikk Norge smilefjesordning for kafeer og restauranter. Det er ingeniører som har utviklet ordningen.

Illustrasjon: Mattilsynet
Kan du tenke deg å spise på en restaurant som har fått "surt smil"?Tilsynsresultatet skal være godt synlig ved alle spisesteder. Foto: Mattilsynet.

Norske spisesteder har krav om god hygiene når de lager og serverer mat. Mattilsynet påser at reglene følges og er de som nå setter smilefjes eller et surt et, eller bare en strekmunn etter at de har vært på inspeksjon.

Ansiktsuttrykket skal være synlig for alle gjester slik at du og jeg som ønsker å kjøpe et måltid vet mer om forholdene på spisestedet.

Mer enn 8000 restauranter og kafeer omfattes av den nye ordningen. Kantiner, matservering på institusjoner, bensinstasjoner og storkiosker er ikke med.

Smilende ingeniører

Illustrasjon: MattilsynetDa man skulle lage ordningen var det viktig at det skulle gi troverdige resultater, at det var stor grad av standardisering, være enkelt og medføre lite byråkrati. Utfordringen ble blant annet gitt til de mange ingeniørene, inspektørene som jobber i Mattilsynet.

Trine Lise Mørstad er NITOs hovedtillitsvalgt i Mattilsynet, hun forteller om ivrige ingeniører og hvordan de var med og laget systemet som kalles Marta.

- Resultatet er at et tilsyn følger en standard mal, de går igjennom en liste med mange krav. Funn på det enkelte spisested dokumenteres elektronisk på tilsynsførers medbrakte PC, i Marta.

Alt blir gjort der og da

Illustrasjon: MattilsynetNår restauranteier og matteknologen fra Mattilsynet har vært gjennom alle punkter skjer utregningen som resulterer i et ansiktsuttrykk.

En liten skriver er tatt med; smiletypen skrives ut der og da, før det blir hengt opp synlig i vinduet ved inngangen. Tilsynsrunden er avsluttet, og det samme er saksbehandlingen.

Alt er gjort på et par timer. Det er ikke noe etterarbeid.

Illustrasjon: Mattilsynet- Jeg mener vi har fått et system som på en enkel måte bidrar til å gjøre sjekken av de hygieniske forholdene på norske spisesteder bedre. Systemet har en oppdragende effekt og en kan si at det generelt stimulerer til bedre hygiene, sier Mørstad. - Også vi som forbrukere involveres i systemet ved at vi lettere enn før kan tolke de hygieniske forholdene ved et spisested.

Med smil om munn

Majoriteten av de som jobber med smilefjestilsynet i Mattilsynet er medlemmer i NITO. Mange av de som har laget Marta og som sørger for at IKT i Mattilsynet er på stell er medlemmer, det samme gjelder de som utfører tilsynet.

- Jeg har vært med i den sentrale prosjektgruppen for smilefjesordningen. Vi har fokusert på effektiv forvaltning. Nå kom jo Produktivitetskommisjonen med sin rapport som viser en større forventing om mer effektivitet i offentlig forvaltning. Vår nye smilefjesordning må være et meget godt eksempel, sier Mørstad og smiler bredt.

- Hele forvaltningen foregår ute på stedet. Du trenger ikke dra tilbake til kontoret for å skrive tilstandsrapport – alt er ferdig der og da. Andre deler av offentlig forvaltning og private virksomheter kan kanskje ha noe å lære.

Se også:

Flere Aktuelt-saker fra NITO  
Nettsidene til fagmiljøet NITO Mat og drikke

Publisert: Sist oppdatert: