Gå til innhold
Foto: Colourbox
2016

Felles front mot endringer i energiloven

EL og IT Forbundet, Tekna og NITO advarer mot regjeringens forslag til endringer i energiloven.

Regjeringen går inn for selskapsmessig og funksjonelt skille for alle energibedrifter, uansett størrelse. – Dette vil særlig ramme selskaper og kunder i distriktene, sier NITO-president Trond Markussen.

I forbindelse med behandlingen av innstilling 207 L (2015-2016) Om endringer i Energiloven har fagorganisasjonene EL og IT Forbundet, Tekna og NITO skrevet et felles brev til politikerne. Til sammen representerer organisasjonene nærmere 200.000 arbeidstakere, hvorav mange jobber i energisektoren.

Organisasjonene frykter konsekvensene av et skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet. Et pålegg om selskapsmessig og funksjonelt skille vil hindre uttak av synergieffekter og samordning. Det vil medføre økt byråkrati og økte kostnader.

Stortinget behandler saken 17. mars, organisasjonene mener brevet er et viktig innspill i debatten.

LAST NED BREVET

Økonomiske konsekvenser ikke utredet nok

NITO går imot de foreslåtte endringene i energiloven om at alle selskap - uansett størrelse - skal ha selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet. Selskaper med under 100.000 kunder, som i dag ikke er pålagt et slikt skille, vil med regjeringens forslag måtte dele opp og skille ut nettvirksomheten fra andre aktiviteter.

– Dette vil føre til økt byråkrati og økte kostnader. Regningen blir sendt til eierne gjennom redusert avkastning og til kunden gjennom økte tariffer. Myndighetene har så vidt vi kjenner til ikke utredet de økonomiske konsekvensene av lovforslaget, sier president i NITO, Trond Markussen.

Vil koste milliarder

Pålegget om et slikt skille vil også hindre synergieffekter og samordning. Konsulentselskapet Varde Hartmark har på vegne av Defo og KS Bedrift utarbeidet en rapport om kostnadene ved regjeringens forslag. Merkostnadene ved å innføre selskapsmessig og funksjonelt skille er estimert til henholdsvis 1,3 og 3,3 milliarder kroner, i sum cirka 4,6 milliarder kroner. Rapporten viser at det er spesielt en innføring av det funksjonelle skillet som vil bli kostbart, med en prislapp på rundt 3,3 milliarder kroner i løpet av en tiårsperiode.

– Innføring av funksjonelt skille vil spesielt ramme energibedriftene i distriktene, og sannsynligvis redusere viktige kompetansearbeidsplasser der. Høyere kostnader gir høyere nettleie. Særlig kunder i grisgrendte områder, hvor det er få kunder å dele kostnadene på, vil få høyere nettleie, sier Oddvar Steinhaug, som leder NITOs forhandlingsutvalg for energisektoren.

Økte kostnader kan tvinge eierne til å selge eller fusjonere nettselskapet med risiko for dårligere lokal beredskap i distriktet. Dette kan igjen føre til mindre fokus på lokale behov for nettutbygging. NITO mener denne type strukturendringer bør skje som resultat av frivillige prosesser.

Fører til ulik kvalitet 

– Det er særlig kravet til funksjonelt skille NITO er kritisk til. Dette kravet treffer energiverkene i distriktene langt hardere enn de store energiverkene lokalisert i eller i nærheten av Norges største byer. Dette kan igjen øke forskjellene i leveringskvalitet mellom kundene i bynære strøk og distriktene, sier Steinhaug.

Forslaget om selskapsmessig og funksjonelt skille begrunnes med at dette skal redusere risikoen for kryssubsidiering og styrke nettselskapenes nøytralitet. Kryssubsidiering er forbudt, og så vidt NITO kjenner til er ingen kryssubsidiering påvist.

Strengere enn EU

I EU gis adgang til unntak for selskap med mindre enn 100 000 kunder. EU mener en oppsplitting er uheldig for slike selskaper fordi det påfører selskapene en unødig administrativ og økonomisk byrde.

– Regjeringen ønsker nå å innføre en mer byråkratisk og dyrere organisering enn det vi finner i resten av Europa. Vi er kritiske til at norske selskaper skal pålegges strengere krav enn man må forholde seg til i EU, sier Trond Markussen.

Av NITOs 80 000 medlemmer jobber nærmere 3000 innen energiforsyningen, og er dermed den neste største fagorganisasjonen på dette feltet.

Se innstillingen fra Stortingets energi- og miljøkomité om endringer i energiloven

Hva mener NITO?

På vegne av medlemmene er NITO engasjert i en rekke saker og politikkområder:

Publisert: Sist oppdatert: