Gå til innhold
2016

Immunterapi – den nye supermedisinen?

Immunterapi sies å være kreftbehandlingen som både sprenger og skaper grenser. Er immunterapi virkelig supermedisinen som stopper kreften? NITO og Kreftforeningen inviterer til debatt.

Kreftcelleillustrasjon. Foto: Colourbox

Stadig flere setter sin lit til såkalt immunterapi. Få vet hva det innebærer. Immunterapi er et samlebegrep for kreftbehandlinger der kroppens eget immunforsvar stimuleres til å gå til angrep på kreftcellene. Terapien betegnes som et stort gjennombrudd i kreftforskningen. Immunterapi kommer i tillegg til kirurgi, cellegift og strålebehandling.

Brynhild Asperud- Behandlingen er et stort framskritt, men den løser dessverre ikke problemet for alle kreftpasienter, sier Brynhild Asperud (bildet). Hun er stråleterapeut, er leder for NITOs forhandlingsutvalg Spekter og er del av NITOs hovedstyre. 

- Selv om legemidlene innen immunterapi har svært god effekt for noen, så virker de bare til en viss grad på andre pasienter eller har ingen effekt.

Et kostnadsspørsmål...

Så langt er immunterapi godkjent som behandling for pasienter med føflekkreft og ikke-småcellet lungekreft.

- De nye legemidlene er veldig kostbare. For nyre- og lungekreftpasienter mener helsemyndighetene at behandlingen ikke har nok effekt sett i et kostnadsperspektiv. Immunterapi for disse gruppene tilbys i dag kun av det private helsevesenet, forklarer Asperud.

- NITO er opptatt av helse og teknologi. Innovasjon og ny teknologi skal komme folk til gode. Vi setter nå fokus på immunterapi som behandlingsform. Den gir store muligheter, men også utfordringer, sier Asperud.

Behov for mer informasjon

NITO Hedmarks faggruppe for bioteknologi og kjemi arrangerer denne høsten temamøte om den nye behandlingsformen. Dette skjer i samarbeid med Kreftforeningen.

- Vi ønsker mer kunnskap og innsikt om utviklingen innen immunterapi, sier Asperud.

Temamøtet er aktuelt for folk som jobber i helsevesenet, men også helsepolitikere og andre som interesserer seg for nye behandlingsformer vil ha interesse av å delta.

Kreftforsker Kjetil Taskén, Karita Bekkemellem fra Legemiddelindustrien og Ole Alexander Opdalshei fra Kreftforeningen er innledere på temamøtet. Arrangementet foregår 29. september på Høgskolen i Hedmark Campus Hamar.

Aktuelle spørsmål

  • Hva består denne nye «supermedisinen» av?
  • Hvordan fungerer immunterapi?
  • Hva slags bivirkninger har den?
  • Hvorfor er medisinen så kostbar?

Angrep, beskyttelse og celledød – slik virker medisinene

FORKLARING:

Det er to typer overflatemolekyler som er viktige i immunterapien: T-lymfocyttantigen-4 (CTLA-4) og Programmert celledød protein 1 (PD-1).

CTLA-4 er et overflatemolekyl på t-cellen som binder seg til en celle som har spist en kreftcelle. Dersom CTLA-4 binder seg til en bestemt partner på overflaten til den andre cellen avbrytes aktiveringen av T-cellen. CTLA-4 fungerer som en bremsekloss for stimulering av T-celler som er klare til å angripe.

PD-1 er et protein på T-cellens overflate. En frisk celle i kroppen har også en partner, en ligand, som heter PD-1L. Når disse møtes hindrer dette T-cellen å angripe den friske cellen. Men kreftceller har også PD-1L og kan avbryte et angrep fra T-cellene.

Immunterapi går derfor ut på at antistoffer setter seg oppå CTLA-4 eller PD-1. Kreftcellen forsøker å sende signal til T-cellen om at den skal slutte, men kontaktpunktet med T-cellen er allerede okkupert av et antistoff. T-cellen får derfor ingen hemmende signaler og går til angrep.

Antistoffene fungerer på ulike måter:

  • Antistoffene ipilimumab (merkenavn Yervoy) og tremelimumab blokkerer CTLA-4.
  • Antistoffene nivolumab (merkenavn Opdivo), pembrolizumab (merkenavn Keytruda) og pidilizumab blokkerer PD-1.
  • Antistoffet MPDL3280A er under utprøving for å blokkere PD-1L.

Meld deg på temamøtet om immunterapi 

Lær om immunterapi også på Kreftforeningens nettsider

Se NITOs kurstilbud for bioingeniører

Kurs som kommer i 2017 fra Bioingeniørfaglig institutt

Bioingeniørfaglig institutt (BFI)

Aktuelle kurs og arrangementer i Hedmark

Publisert: Sist oppdatert: