Gå til innhold
Tastatur med norsk flagg. Illustrasjonsfoto: Colourbox
2017

«Made in Norway» krever topp kompetanse

Norske arbeidstakere takler digitalisering, omstilling og endringer i arbeidslivet, men når arbeidsplassene flyttes ut av landet, mister de motet.


Innlegg av Trond Markussen, president i NITO. Innlegget ble først publisert på nyemeninger.no 4. januar 2017.

Det er derfor prisverdig at NHO har valgt «Made in Norway» som tema for sin årskonferanse 5. januar.

Norge har over lang tid mistet produksjon av varer og tjenester til lavkostland. Noe som imidlertid er av nyere dato er at også tjenester knyttet til eksempelvis IKT og kundesupport tas ut av landet. Leverandørindustrien til oljebransjen, som i lang tid har stått sterkt i Norge, opplever også press fra lavkostland.

Trenden snur

Vi ser heldigvis tegn til at trenden sakte snur. Kompetente medarbeidere som tør å tenke selv og er med på å utvikle sin egen arbeidsplass er en suksessoppskrift. Den bidrar til at en del norske bedrifter nå flagger hjem fordi de ser at produksjonen blir mer effektiv, rimeligere og forutsigbar. Med «Made in Norway» på agendaen bidrar NHO til oppmerksomhet rund «homesourcing» og det er veldig bra. 

Det er mange og sammensatte årsaker til endringer i det globale arbeidsmarkedet. Det gjør at politikere må tilnærme seg tematikk med bredt perspektiv. På vegne av arbeidstakerne og en av Norges eldste og største fagorganisasjoner, ønsker vi å slå et slag for kompetanse. I dagens arbeidsliv der kompetanse blir viktigere enn manuell arbeidskraft, mener vi at Norge har et konkurransefortrinn i en høyt utdannet arbeidsstokk. FNs tidligere klimasjef, Christiana Figueres, har uttalt at Norge har verdens beste ingeniørkompetanse. Det er imidlertid viktig å understreke at et slikt fortrinn ikke kommer av seg selv og må tas vare på.

Kompetanse er ferskvare

Så hvordan bevarer vi norsk spisskompetanse? En helt grunnleggende forutsetning for «Made in Norway» er at vi vedlikeholder og utvikler hver og en arbeidstakers kompetanse. Myndighetene må øke innsatsen slik at flere tar etter- og videreutdanning og på andre måter vedlikeholder og videreutvikler sin kompetanse. Det må bli enklere å studere i kortere perioder og høgskoler og universiteter må tilby undervisning i tråd med behov, og tilby digitale læringsformer.

NHO: Made in Norway

Arbeidsgiverne må investere i sine ansatte. Det hjelper lite med en lovfestet rett til etter- og videreutdanning hvis retten ikke er reell. Dårlige økonomiske tider er ingen unnskyldning for ikke å tilby kompetansepåfyll. Uten utvikling av kompetanse stopper bedriften, og til dels Norge.

Kompetanse er ferskvare. NITOs egne undersøkelser viser at mange ikke får muligheten til etter- og videreutdanning. Det skyldes både manglende tilbud, men også at arbeidsgiver ikke legger til rette i en presset hverdag. Som landets største fagorganisasjon for ingeniører får vi stadig tilbakemeldinger på at tøffere tider og økende arbeidsledighet gjør det ekstra utfordrende å prioritere kompetansepåfyll og at mange arbeidsgivere svikter. Dette er sannsynligvis ikke unikt for NITOs medlemmer.

Sats på realfag

Så må vi heller ikke glemme morgendagens arbeidstakere. En god skole, der alle får brukt sine talenter og muligheter, er en helt klar forutsetning for Norge konkurransekraft i framtiden. Satsingen på realfag må fortsette med full kraft.

Den norske modellen bygger på trepartssamarbeidet mellom myndigheter, arbeidstakersiden og arbeidsgiverne, Vedlikehold og utvikling av kompetanse hos medarbeidere er en av grunnpilarene i modellen. Som arbeidstakerorganisasjon tar NITO sitt ansvar. Hvordan forvalter arbeidsgiverne sitt ansvar, NHO?

Utdanning og rekruttering

Studentpolitikk

Se NITOs temasider om politikk

Publisert: Sist oppdatert: