Gå til innhold
2017

Vil fremme den gode underviseren

Regjeringen vil belønne gode undervisere og skape tettere kontakt mellom næringsliv og utdanning. NITO er enig i flere av forslagene i planen for kvalitet i høyere utdanning.

På Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse for universiteter og høgskoler lanserte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen de viktigste elementene i stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning, som legges fram i løpet av januar.

Kunnskapsministeren ønsker å fremme den gode underviseren og høyne statusen for god undervisning. For å få dette til vil han at det skal etableres bedre karriereveier for undervisere og innføres meritteringsordninger for god undervisning ved alle institusjoner.

God undervisning hindrer frafall

- Jeg er glad for at Røe Isaksen vil heve statusen for god undervisning, slik NITO har foreslått. I dag er det mange som gir opp halvveis i ingeniørstudiene, og studentene oppgir dårlig undervisning som én av årsakene. Vi tror den gode foreleseren er svært viktig for at flere skal forstå faget og fullføre utdanningen, sier NITO-president Trond Markussen.  

NITO har i sitt innspill til stortingsmeldingen sagt at det må utarbeides gode kvalitetsindikatorer for undervisning. Disse bør kobles opp mot insentiver som gir uttelling på linje med forskningsinsentiver. Institusjoner som arbeider aktivt med utdanningskvalitet og god gjennomstrømning bør premieres. På samme måte bør undervisningspersonell som prioriterer undervisning av høy kvalitet meritteres for dette arbeidet.

Foreslår "praksisprofessor"

Både tilstrekkelig antall vitenskapelig ansatte og ansatte med den rette fagkompetansen, er grunnleggende forutsetninger for god utdanningskvalitet. I de profesjonsrettede utdanningene, som for eksempel ingeniør og bioingeniørutdanning, er det behov for undervisningskompetanse som er nært knyttet til det arbeidslivet studentene skal utdannes til.

- Det er spennende at statsråden vurderer å innføre «Praksisprofessor» som en ny stillingstype i UH-sektoren. Dette kan bli en nyttig kobling mellom næringsliv og utdanning, sier Markussen. 

NITO mener profesjonsutdanningene må tilby både forskningsbasert og yrkesrelevant undervisning. Disse to faktorene bør utvikles parallelt. På lik linje med at det tilbys forskertermin for å skape forskermobilitet, bør det skapes kultur for mobilitet for undervisingsutvikling.

Dette bør også inkludere teknisk ansatte i UH sektoren, som ofte er et bindeledd mellom teori og praksis i profesjonsutdanningene. Teknisk ansatte er fagpersoner som veileder studentene i laboratoriearbeid eller tilsvarende. For mange studenter har disse en nøkkelrolle i identitetsbygging og faglig forståelse.

Viktigere med pedagogikk

Kunnskapsministeren ønsker også at det skal stilles krav til pedagogisk basiskompetanse for de som skal undervise i høyere utdanning. Dette er i tråd med NITOs syn. Ved ansettelser innen universitets- og høyskolesektoren stilles det kun krav til forskerkompetanse og ikke til pedagogiske kvalifikasjoner eller til relevant yrkeserfaring/profesjonsutøvelse.

- Det nytter ikke at en underviser sitter på et hav av kunnskap dersom han eller hun ikke klarer å lære det bort, eller at undervisningen er dårlig lagt opp. NITO mener både pedagogiske og profesjonsfaglige kvalifikasjoner er vesentlige kvalitetsindikatorer i en profesjonsutdanning, sier Markussen.

NITO vil følge opp stortingsmeldingen når den legges fram i løpet av januar. 

Publisert: Sist oppdatert: