Gå til innhold
2017

Flomsikring: Staten må sørge for nytt regelverk

Ekstremvær fører til store materielle ødeleggelser, men det er uklart hvem som har ansvaret for å forebygge flomskader. - Vi trenger et nytt regelverk, sier Kjetil Lein, leder for kommuneingeniørene i NITO.

Enorme nedbørsmengder på Sørlandet de siste dagene har satt veier og hus under vann, og flere personer måtte evakueres. Også andre steder i landet har nebør og vind ført til flom og ras. De materielle kostnadene er forventet å bli på flere hundre millioner kroner.

Leder for NITOs kommuneingeniører, Kjetil Lein, mener det må en regelendring til for å plassere ansvaret for ødeleggelsene.

Trenger nytt regelverk

- I dag er det uklart hvem som har ansvaret for hva når ekstremvær fører til store materielle skader. Er det de private utbyggerne, kommunen, fylkeskommunen eller staten? Og når ingen har penger i budsjettene sine får vi heller ingen til å ta ansvar så lenge regelverket er utydelig, sier Lein.

Han gir følgende eksempel på et vanlig scenario i mange byer og tettsteder:

- Vann og avløp fra et privat utbygd boligområdet oppe i lia, riktig dimensjonert for området, renner inn på kommunalt annlegg lengre ned, kanskje også riktig dimensjonert. Men når alt dette vannet fra mange slike boområder kommer inn på gamle anlegg lengre ned, er ofte ikke det kommunale anlegget dimensjonert for dette. Ei heller overvannssystemene på kommunale, fylkes, riks og stamvegnettet. Det er det samme som skjer her. Vannet havner i lavereliggende områder, og i så store mengder at vann- og avløpssystemene kollapser, forklarer Lein.

- Ikke forberedt på mer ekstremvær

Konsekvensene er omfattende og medfører store skader og reparasjoner.

- Men når i tillegg en hel fjord blir så forurenset at innføres badeforbud, skjønner de fleste at dette er alvorlig. Det er bare et tidsspørsmål før vi har neste store regnskyll, og i følge ekspertene er dette noe vi bare må lære oss å leve med, men foreløpig har vi ikke klart det. 

Ingeniørenes anbefalinger

Kommuneingeniørene i NITO mener det er behov for flere tiltak for at vi skal være bedre rustet til å takle ekstremvær:

  •  Vi må få på plass et overordnet regleverk som også sier noe om ansvar. Det betyr at staten må på banen, lage regelverk, avklare ansvarsforhold mellom stat, kommune, fylke og private (f.eks. åpne bekkeløsninger og fordrøyningsanlegg, forebygging, klimaplaner).
  • Det må lages bedre arealplaner.
  • Kommunene må settes i stand til øke utskiftingshastigheten av riktig dimensjonerte vann og avløpsanlegg.
  • Kommunen, Fylkeskommunen og Statens vegvesen må samarbeide for å få riktig dimensjonerte overvannsystem.
  • Vi må tilbake til åpne bekkeløsniner og vi må lære oss å lage fordrøyningsanlegg. Mengden og farten på vannet må reduseres.
  • På lengre sikt må vi utdanne ingeniører som har kunnskap til å se helheten: Vann, avløp og klima-ingeniører.
Publisert: Sist oppdatert: