Gå til innhold
Stortinget. Foto: Colourbox
2017

Statsbudsjettet 2018: For beskjedne tiltak mot langtidsledighet

NITO etterlyser sterkere virkemidler for å få langtidsledige tilbake i arbeid i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. Her er NITOs kommentarer til budsjettet.


NITOs president Trond Markussen i Stortingets vandrehall 12. oktober. Her i samtale med Arild Grande (Ap) i arbeids- og sosialkomiteen.

Ifølge anslagene for statsbudsjettet skal ledigheten videre ned. Regjeringen velger på den bakgrunn å fjerne tiltakspakkene rettet mot Sør-Vestlandet. Det som virkelig er bekymringsfullt er at langtidsledigheten i befolkningen og blant NITO-medlemmer øker.

Til erstatning for tiltakspakkene som har vært på mange hundre millioner de siste årene ønsker regjeringen å bruke i underkant av 40 millioner spesielt rettet mot langtidsledige. Dette er i minste laget mener NITOs president, Trond Markussen.

- Over 1000 av våre medlemmer har nå gått ledige i mer enn ett år. Vi frykter at mange av disse står i fare for å bli varig stående utenfor arbeidslivet. Det er derfor behov for sterkere virkemidler i kampen mot at fullt produktive arbeidstakere blir stående utenfor arbeidslivet på varig basis, enn de midlene som er satt av til dette i årets budsjett. Trond Markussen, president i NITO

Arbeidsliv

Innstramming i dagpengeregelverket

For å ha rett til dagpenger stilles det i dag krav om arbeidsinntekt på minst 1,5 G i siste avsluttede kalender, eller minst 3 G de tre sist avsluttede kalenderår. Regjeringen foreslår å avvikle muligheten til å opptjene rett til dagpenger i løpet av tre år. Forslaget innebærer en innsparing på anslagsvis 305 millioner kroner i 2018. Dette rammer de mest sårbare og de som trenger dagpengene mest. Et usosialt forslag som NITO ikke kan støtte.

Dagpenger ved etablering av egen virksomhet

Det er i tråd med NITOs tidligere innspill at man gjør retten til å få og beholde dagpenger ved etablering av egen virksomhet smidigere. Norsk arbeidsliv trenger ordninger som stimulerer arbeidsledige til å starte egen bedrift. NITO har også foreslått at de som etablerer egen virksomhet kan få dagpenger i inntil 24 måneder, noe som er en langt mer realistisk tidshorisont til å få en nystartet virksomhet oppe-å-gå, enn regjeringens forslag.

Fagforeningskontingenten FRADRAG uendret

Atter en gang blir fagforeningsfradraget beholdt uendret. Fradraget har ikke engang blitt regulert i samsvar med normal prisvekst siden Høyre og Fremskrittspartiet inntok regjeringskontorene i 2013. Det må etter NITOs mening være viktigere enn noen gang å bidra til økt oppslutning om organisasjonene. Den norske modellen – som regjeringen liker å skryte av – forutsetter robuste fagforeninger. En økning av fagforeningsfradraget ville kunne bidratt positivt til et mer organisert arbeidsliv.

Pendlerfradrag

Forslaget om å oppheve fradragsretten for skattytere som har mulighet til å kunne oppbevare og tilberede mat i pendlerboligen, samt å redusere de øvrige fradragssatsene for kost med 100 kroner anslås samlet sett vil øke provenyet (statens samlede inntekter) med 750 millioner kroner påløpt og 600 millioner kroner bokført i 2018. En slik innstramming i fradragsregelverket harmonerer dårlig med et ønske om en mer mobil arbeidsstyrke.

Utdanning

  • Nær 1,5 milliarder kroner til videreutdanning av lærere og skoleledere. Det vil gi om lag 5.500 lærere tilbud om videreutdanning i 2018. 
  • Oppfølgingen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning fortsetter med satsinger på over en halv milliard kroner. 40 millioner kroner til yrkesfagene, blant annet til å innføre en lektor 2-ordning for yrkesfagene.
  • Midler til over 600 nye fagskoleplasser og opptrapping av 500 IKT-studieplasser. 
  • Fortsette opptrappingen mot 11 måneders studiestøtte ved å utvide studiestøtten for heltidsstudenter med en kvart måned i 2018. 
  • Startbevilgning for Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo.

Ingen økning i finansieringskategori for ingeniørutdanning

Tobias LynghaugDet er skuffende at regjeringen ikke bruker anledningen til å styrke finansieringskategorien for ingeniør- og teknologutdanningene.

Det er et paradoks at ingeniørutdanningene, som er en av landets dyreste utdanninger, er plassert på nest laveste nivå i finansieringssystemet for høyere utdanning.

Statsbudsjettet 2018: Ingeniørutdanningene fortsatt nedprioritert

500 nye studieplasser innen ikt

Regjeringen foreslår å opprette 500 nye ikt-studieplasser. Dette er en oppretting av skjevheten som oppsto etter budsjettforliket i 2016. Da ble det bevilget penger til 500 nye it-plasser, men bare til ett kull, det vil si ingen reell opptrappingsplan innen ikt. NITO mener dette ikke er tilstrekkelig for å for å skaffe den ikt-kompetansen samfunnet trenger. Norge har allerede en kritisk mangel på ikt-kompetanse, og etterspørselen vil øke i årene som kommer.

En rapport DAMVAD og Samfunnsøkonomisk Analyse utarbeidet på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser at vi styrer mot en kritisk kompetansemangel med dagens utdanningskapasitet. I beste fall vil én av fire ikt-stillinger stå ubesatte i 2030. 500 plasser i året vil ikke dekke opp dette behovet og NITO mener tallet bør økes til 1000 studieplasser per år.

40 millioner kroner til yrkesfagene

Regjeringen foreslår ca 40 millioner kroner til hospiteringsordning for yrkesfaglærere på den videregående skole og flere lærlingplasser. Dette er nødvendig og positivt for å sikre kvalitet i de tekniske yrkesfagene. Fortsatt satsing på fagskolen er en meget positivt. Norge har stort behov for kompetansen den tekniske fagskolen gir.

Ingen tydelige prioriteringer til digitaliseringsstrategien for grunnskole

NITO hadde forventninger til at regjeringen ville følge opp digitaliseringsstrategien i grunnskolen som ble lagt fram tidligere i år. Det er riktignok kommet økte bevilgninger til kommunene på til sammen 300 millioner, men disse er stor sett øremerket arbeidet med tidlig innsats i barnehage og skole. Skal digitaliseringsstrategien bli en realitet må skolene få mulighet styrke lærernes digitale kompetanse i tillegg til at infrastrukturen må på plass.

Hvilskjær for bevilgningene til vitensentrene

Den statlige bevilgningen til de regionale vitensentrene står på stedet hvil. En økning på 0,64 prosent i bevilgningen fra 2017 er ikke mye å rope hurra for. Når FrP sier til NITO at bevilgningene til vitensentrene har økt med FrP i regjering, er det en sannhet med modifikasjoner. (Ref. Dette svarer partiene på NITOs spørsmål.)

Den totale bevilgningen til vitensenterordningen har økt noe, men det har også antall vitensentre som skal dele på midlene. For det enkelte regionale vitensenter har den statlige bevilgningen hatt en realnedgang de siste fire årene.

Målet om at alle elever i landet skal få et tilbud om jevnlige besøk på/av et vitensenter er lengre unna enn vi ønsker.

Næring – forskning og innovasjon

NITO-lederen og Abelia-lederenSamlet bruker regjeringen 9,2 milliarder til forsking og innovasjon. NITO er positiv til en solid prioritering av midler som kan bidra til å omstille næringslivet.

Bevilgning til forskning og innovasjon over næringsdepartementet øker med drøye ti prosent.

Regjeringen foreslår 100 millioner kroner til nye testsenter for næringslivet, også kjent som katapult. NITO har støttet etablering av slike sentre som skal styrke industriell vekst, og er godt fornøyd med tiltaket. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Innovasjon Norges arbeid med klyngene med ti millioner kroner for å forsterke innovasjons- og fornyelsesevnen i regionale innovasjonsmiljøer.

NITO er veldig tilfreds med at Regjeringen foreslår at det i 2018 opprettes en midlertidig markedsmessig låne- og garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge. Formålet er å bidra til finansiering på markedsmessige vilkår, og dermed medvirke til økt aktivitet for norske skipsverft. Ordningen vil være en midlertidig treårig ordning som skal evalueres. Regjeringen foreslår en garantiramme på ti milliarder kroner for ordningen i 2018.

Digitalisering

Ulike IKT- og digitaliseringstiltak

Regjeringens budsjettforslag innebærer om lag 588 millioner kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i 2018. Dette inkluderer bl.a. forsvarets informasjonsinfrastruktur, E-tjenesten, skattemeldingen, Altinn og medfinansieringsordningen for lønnsomme digitaliseringsprosjekter.

Kommunesektoren har fått 25 millioner kroner i 2017 til å finansiere kommunale IKT-prosjekt. For 2018 settes det av 100 millioner kroner til kommunene. Kommunene fikk 25 millioner kroner i 2017.

Styrker tjenestedesignordningen

Regjeringen foreslår å styrke ordningen som skal stimulere til innovasjon i offentlig sektor ved hjelp av tjenestedesign og andre innovative metoder. Tjenestedesign kan med utgangspunkt i brukernes behov bidra til at offentlige virksomheter leverer helhetlige tjenester mer effektivt.

Ny fiberkabel til utlandet

Trond MarkussenRegjeringen foreslår totalt 100 millioner kroner til å legge til rette for nye fiberkabler til utlandet.

For 2018 gis en bevilgning på 40 millioner kroner.

Bevilgningen skal først og fremst bidra til å bøte på sårbarheten med ensidig bruk av traséen via Sverige og Danmark, og vil samtidig kunne tilrettelegge for databasert næringsvirksomhet slik som datasentre. - Det er positivt for både sårbarhet og satsing på datasentre om vi får på plass en ny fiberkabel til utlandet, sier Trond Markussen.

Klima

INVESTERINGER I MILJØTEKNOLOGI

Det er nødvendig med styrket forskningsinnsats, teknologiutvikling og fullskala demonstrasjonsanlegg på en rekke områder innen fornybar energi. NITO er skuffet over at regjeringen kun går inn for en nominell videreføring av bevilgningen til Miljøteknologiordningen i 2018. Det er imidlertid positivt at de arbeider med å opprette et nytt investeringsselskap som skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer i ny teknologi. I statsbudsjettet foreslås det at selskapet skal ha en investeringsramme på 400 millioner kroner i 2018.

Regjeringen tar i budsjettet initiativ til en satsing for å profilere og synliggjøre norske, grønne løsninger for økt eksport og for å trekke internasjonale investorer til Norge, og bevilger ti millioner over statsbudsjettet. NITO støtter initiativet, men mener imidlertid det vil være fornuftig med en større satsing til dette formålet.

KUTTER STØTTE TIL CO2-HÅNDTERING

Dersom Norge skal nå målene vi har forpliktet oss til i Parisavtalen er det nødvendig at fangst og lagring av CO2 i stor skala realiseres. NITO er derfor svært skuffet over at regjeringen foreslår å reduserer satsingen på CO2-håndtering med over 500 millioner kroner i 2018.

Se også: Regjeringens strategi for grønn konkurransekraft: Gode ambisjoner, men blir de fulgt opp?

Forsvar

StatsbudsjettetForsert bygging av tre nye, havgående kystvaktfartøy. Byggingen skal gjøres av et norsk verft med stort innslag av norske leveranser. Det første fartøyet er planlagt klart i 2022.

Helse

Viktig å benytte bioingeniører i primærhelsetjenesten

Det er positivt at regjeringen vil sette av 55 millioner i statsbudsjettet til å starte opp en pilot med primærhelseteam i enkelte kommuner, bestående av fastlege, sykepleier og helsesekretær. De kommunene som har bioingeniører ansatt, bør etter NITOs mening, også inkludere bioingeniørenes spisskompetanse innen prøvetaking, valg av analysemetoder og kvalitetssikring.

Økt satsing på persontilpasset medisin

NITO er glad for regjeringens økte satsing på tiltak i Nasjonal strategi for persontilpasset medisin. Styrkingen skal gå til oppbygging og drift av en nasjonal, anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter og til etablering og drift av et nasjonalt nettverk med oppbygging av regional, tverrfaglig kompetanse om persontilpasset medisin i alle helseregionene. Bioingeniører med sin kompetanse vil kunne spille en sentral rolle i denne satsingen.

Parallelt med oppbyggingen av disse tiltakene, mener NITO at det er viktig å samtidig å øke kompetansen innen genetisk veiledning. Bioingeniører er blant det helsepersonellet som utdanner seg til å bli genetiske veiledere, og med sin kompetanse innen medisinsk laboratorieteknologi har gode forutsetninger for å spesialisere seg innen persontilpasset medisin.

Laboratorietakster

Regjeringen ønsker å få ned veksten i bruk av laboratorietjenester og fortsetter å underregulere takstene i forhold til antatt pris og kostnadsvekst. Pakkeløp, persontilpasset medisin, bedre diagnostiske metoder, bedre helsetjenester for eldre og kronisk syke, kampen mot antibiotikaresistens og økte krav til kvalitetssikring, vil medføre høyere aktivitet i de medisinske laboratoriene.

Laboratoriene effektiviserer driften kontinuerlig. Lavere takster gir ikke lavere aktivitet. Laboratoriene er forpliktet til å levere svar på de prøvene de får inn til analysering. Å underregulere takstene samtidig som man øker basisbevilgning til de regionale helseforetakene er ikke gode nyheter for laboratoriene dersom pengene ikke kommer laboratoriene til gode.

Helsedirektoratet har laget et nytt refusjonssystem, som vil bli satt i verk fra 1. januar 2018. Refusjonssystemet er bygget opp med grunnlag i koder fra Norsk Laboratoriekodeverk og innebærer en omlegging av aktivitetsbasert refusjon for laboratorieanalyser ved både sykehus og private laboratorier. Det ligger ingen budsjettmessige konsekvenser i omleggingen, og det gjenstår å se hvilke konsekvenser dette får for laboratorievirksomheten.

Status arbeidsmarkedet – se NITOs rapport
NITOs "Status på arbeidsmarkedet" er en halvårlig publikasjon om tilstanden i og utsiktene for økonomien og arbeidsmarkedet framover. For NITO og for Norge er det viktig å se Statsbudsjettet 2018 opp mot situasjonen i arbeidsmarkedet. Norge har ikke råd til å la ingeniører gå arbeidsledig.

NITOs rapport: Status arbeidsmarkedet høst 2017

Fra vandrehallen på Stortinget. NITO-president Trond Markussen gir NITOs rapport om arbeidsmarkedet til Arbeiderpartiets Arild Grande i arbeids- og sosialkomiteen.

Se alle NITOs politikkområder

Regjeringen: Statsbudsjettet 2018

Regjeringens strategi for grønn konkurransekraft: Gode ambisjoner, men blir de fulgt opp?

Publisert: Sist oppdatert: