Gå til innhold
2017

NITO i budsjetthøringer

Oljeingeniører i sykehus og teknologisk kompetanseutvikling var noe av det NITO-president Trond Markussen tok opp da han ga stortingspolitikerne sin tilbakemelding på statsbudsjettet.

Norsk økonomi går bedre, og en del ledige ingeniører har kommet i arbeid igjen. Men langtidsledigheten blant ingeniører fortsetter å øke.

- Blant mine 2 400 arbeidsledige og permitterte medlemmer har om lag halvparten gått ledig i mer enn 12 måneder. NITO frykter at mange av disse står i fare for å falle varig ut av arbeidslivet. Det er en tragedie for den enkelte og et tap for norsk verdiskaping, sa Markussen til Stortingets finanskomite.

Samtidig melder ca. hver tredje arbeidsgiver både i NITOs og NHOs undersøkelser at det er stort behov for ingeniører.

- I stor grad skyldes denne «mismatchen» at de ledige ingeniørene ikke har den ingeniørkompetansen som er etterspurt, fastslo Markussen.

En løsning kan være at det blir enklere å vri kompetanse i retning av arbeidsgivers behov. NITO ønsker derfor en prøveordning der personer som har mottatt dagpenger i mer enn seks måneder, kan få ta fag på universiteter og høgskoler som NAV mener kan kvalifisere til nytt arbeid.

Fra olje til helse

På høringen i helse- og omsorgskomiteen tok Markussen opp hvordan ingeniører kan spille en viktig rolle i framtidens helsevesen. Han viste til at mange arbeidsledige ingeniører i petroleumssektoren har spisskompetanse på teknologier som kan overføres til sykehussektoren. Sammen med Sunnaas Sykehus, Norway Health Tech og Høgskolen i Oslo og Akershus presenterte NITO et prosjekt som skal kartlegge kompetanse- og oppgavebehov for ingeniører i sykehusene og finne hvordan oljeingeniørers kompetanse kan brukes til å skape innovasjon og digitalisering i helsesektoren.

- Mange av våre langtidsledige ingeniører har jobbet med avanserte teknologier i verdensklasse og sitter med unik kompetanse og kunnskap som kan komme helsenæringen til nytte, sa Markussen. Han ønsker tre millioner kroner i statsstøtte til prosjektet.

Kompetanseutvikling

I budsjetthøringene tok Markussen også opp hvor viktig det er å ruste unge og gamle nordmenn for en stadig mer digital hverdag.

- Det nye arbeidslivet vil kreve at alle etter å ha jobbet en stund må sette seg på skolebenken igjen, fastslo NITO-presidenten. Fordi det ikke alltid er umiddelbart lønnsomt for virksomheter å investere i medarbeideres kompetanse, ønsker han at bedrifter stimuleres til langsiktig kompetanseutvikling av sine ansatte gjennom insentiver som KompetanseFunn og SkatteFunn.

For å skape mer teknologisk kompetanse i grunnopplæringen, bad Markussen Stortinget øke bevilgningen til vitensentrene, gjerne øremerket til arbeid med koding og programmering i skolen. Innen høyere utdanning påpekte han at selv om ingeniørutdanninger er blant de dyreste, er de plassert på nest laveste nivå (kategori E) i dagens finansieringssystem for universiteter og høgskoler. Han bad Stortinget flytte disse utdanningene opp til kategori D og på sikt til C. I tillegg etterlyste han flere studieplasser i IKT for å bøte på den allerede kritiske mangelen på IKT-kompetanse i Norge – helst 1 000 nye studieplasser i året. Dette har også NITO Studentene satt opp med stortingspoltikerne.

Se NITO Studentenes kommertarer til budsjettet.

Se NITOs kommentarer til aktuelle saksområder i budsjettet.

Publisert: Sist oppdatert: