Gå til innhold
Flom. Illustrasjonsfoto: Colourbox
2017

Flomsikring: Staten må sørge for nytt regelverk

I dag er det uklart hvem som har ansvaret for hva når ekstremvær fører til store materielle skader. Kommuneingeniørenes seks tiltak skal gjøre Norge bedre rustet til å takle ekstremvær.

Innlegg av Kjetil E. Lein, leder for kommuneingeniørene i NITO. Stod i Adresseavisen 4. november 2017.

Som vi har sett nå sist i Vanvikan, og mange andre steder i Trøndelag det siste året, fører flomvannet til store materielle ødeleggelser.

Det oppleves uklart hvem som har ansvaret for å forebygge flomskader. Er det de private utbyggerne, kommunen, fylkeskommunen eller staten?

Når ingen har penger i budsjettene sine får vi heller ingen til å ta ansvar så lenge regelverket er utydelig.

Scenario som illustrerer uklarhetene:

Dette kan være et scenario som tydeliggjør dilemmaet vi kan komme i, og hvem som skal gjøre hva:

Vann og avløp fra et privat utbygd boligområde oppe i lia, riktig dimensjonert for området, renner inn på kommunalt anlegg lenger ned, kanskje også riktig dimensjonert. Men når alt dette vannet fra mange slike boområder kommer inn på gamle anlegg lengre ned, er ofte ikke det kommunale anlegget dimensjonert for dette. Ei heller overvannssystemene på kommunale veier, fylkes- , riks- og stamvegnett. Det er det samme som skjer her. Vannet havner i lavereliggende områder, og i så store mengder at vann- og avløpssystemene kollapser.

Snart kommer neste regnskyll – vann finner nye veier...

Konsekvensene er omfattende og medfører store skader og reparasjoner. Det er bare et tidsspørsmål før vi har neste store regnskyll, og ifølge ekspertene er dette noe vi bare må lære oss å leve med, men foreløpig har vi ikke klart det i tilstrekkelig grad.

Ikke for å bagatellisere de store ødeleggelsene som vi har hatt i det siste, men foreløpig har vi hatt mest materielle skader grunnet vann, og noen få grunnet ras.

Det store skrekkscenarioet er neste gang vannet finner nye veier og vasker ut bæreevnen i grunnen og medfører store jord- eller leirras. Da vil vi kunne risikere omfattende skader på mange bygninger samtidig og alvorlige skader på mennesker og husdyr.

Vi må også lære oss at en 200 eller 500 års flom ikke nødvendigvis lar vente på seg i 2-500 år før den kommer tilbake. Som kjent hadde vi flomtilstander som ligner det vi har sett nå, også i 2015, på de samme stedene.

For å hindre at skader oppstår og folk utsettes for fare må man tørre å si nei til både nybygging og gjenoppbygging i flom- og rasutsatte områder.

Seks tiltak for å bli bedre rustet til å takle ekstremvær 

Kommuneingeniørene i NITO mener det er behov for flere tiltak for at vi skal være bedre rustet til å takle ekstremvær:

  1. Vi må få på plass et overordnet regelverk som også sier noe om ansvar. Det betyr at staten må på banen, lage regelverk, avklare ansvarsforhold mellom stat, kommune, fylke og private (for eksempel åpne bekkeløsninger og fordrøyningsanlegg, forebygging, klimaplaner).

  2. Det må lages bedre arealplaner med gode flomsonekart.

  3. Kommunene må settes i stand til å øke utskiftingshastigheten av riktig dimensjonerte vann- og avløpsanlegg.

  4. Kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen må samarbeide for å få riktig dimensjonerte overvannsystem.

  5. Vi må tilbake til åpne bekkeløsninger og vi må lære oss å lage fordrøyningsanlegg. Mengden og farten på vannet må reduseres.

  6. På lengre sikt må vi utdanne ingeniører som har kunnskap til å se helheten: Geologi-, vann-, avløp- og klima-ingeniører.

Oftere flomfare: Virkeligheten mer skremmende enn Bølgen

Se NITOs ulike politikkområder

Publisert: Sist oppdatert: