Gå til innhold
Illustrasjonsfoto: Cybersikkerhet
2017

Sikkerhetsloven: Positivt at lovens virkeområde er utvidet

- Vi er glad for at det er gjort en helhetlig revisjon av sikkerhetsloven, og mener det er positivt at loven er utvidet til å gjelde grunnleggende nasjonale funksjoner. På denne måten tar den i større grad opp i seg at også IKT-systemer støtter opp under nasjonal sikkerhet, sier NITO-president Trond Markussen.

Tirsdag 28.11 deltok NITO på høring i utenriks- og forsvarskomiteen om ny sikkerhetslov, som etter planen skal vedtas i januar.

Mange av NITOs medlemmer arbeider til daglig med IKT-sikkerhet. NITO er spesielt opptatt av at teknologiske endringer har betydd store endringer for risiko- og trusselbildet. - Kritiske samfunnsfunksjoner er blitt avhengige av lange og uoversiktlige digitale verdikjeder, som gjerne spenner over mange sektorer og flere land, påpeker Markussen.

Sikkerhetsmyndigheten må få tydelige verktøy

-Primært ville NITO ønsket en tydeliggjøring av at visse sektorer/funksjoner/systemer skal underlegges sikkerhetsloven, forklarer Markussen. NITOs viktigste råd er at de store sektorene som helse, politi, ekom, kraft og petroleum ikke må få for store muligheter til å definere seg utenfor loven.

NITO oppfatter lovforslaget til å være utformet på en slik måte at det ikke lar seg gjøre å konkretisere i lovtekst. Desto viktigere blir det at sikkerhetsmyndighetens rolle defineres tydelig. Stortinget må påse at sentrale sikkerhetsmiljøer kan følge opp loven på en god måte. Nasjonal sikkerhetsmyndighet må ha tilstrekkelig verktøy til å følge opp gjennom nok ressurser, kompetanse og myndighet.

IKT-systemene i helsesektoren ikke er underlagt sikkerhetsloven i dag.

- Utro tjenere vil til enhver tid finnes, vi er opptatt av å få til en lov som tar opp i seg betydningen av IKT-baserte informasjonssystemer for nasjonal sikkerhet slik at vi i størst mulig grad kan forhindre utro tjenere. Å tukle med pasientdata kan gjøre mye skade, også av nasjonal karakter.

Kompetanse

Det er et kritisk behov for kompetanse innen sikkerhet i dag. Utformingen
av den nye sikkerhetsloven vil kreve at det satses enda mer på
IKT-sikkerhetskompetanse. Forskningsinstituttet NIFU utga nylig en rapport der de har beregnet at det vil mangle 4 100 personer med IKT-sikkerhetskompetanse i 2030.

– Dette er en stor utfordring som må løses, sier Markussen. Vi er glade for de 1000 nye studieplassene innen IKT som kommer i statsbudsjett for 2018. Selvom antall studieplasser også er avhengig av årlige budsjettforhandlinger, ønsker jeg en opptrappingsplan. I tillegg må det bli obligatorisk med IKT-sikkerhet i alle bachelorgrader innen IKT.

 

Hva mener NITO?

På vegne av medlemmene er NITO engasjert i en rekke saker og politikkområder:

Publisert: Sist oppdatert: