Gå til innhold
NITO og Fagforbundet representerer over 430.000 personer i alle sektorer. NITO og Fagforbundet møtte en lydhør og interessert saksordfører om organisasjonenes ståsted. F.v.: Ståle Tilleri, Håkon Glenne, saksordfører Jorodd Asphjell (Ap), Espen Brandshaug, Bendik Flomstad.
NITO og Fagforbundet representerer over 430.000 personer i alle sektorer. NITO og Fagforbundet møtte en lydhør og interessert saksordfører om organisasjonenes ståsted. F.v.: Ståle Tilleri, Håkon Glenne, saksordfører Jorodd Asphjell (Ap), Espen Brandshaug, Bendik Flomstad.
2017

Eiendomsgrenser på anbud – hvem tjener på det?

NITO organiserer mange landmålere og er sterkt imot forslaget fra regjeringen om å privatisere dagens kommunale landmålerordning. NITO og Fagforbundet hadde 23. november møte med en lydhør saksordfører Jorodd Asphjell (Ap) om forslag til endringer i matrikkelloven.

Høringsrunden om privatisering av landmålingstjenesten viser at 80 prosent av alle høringsinstansene var imot, kun sju prosent var for

NITO og Fagforbundet mener forslaget til privatisering av eiendomsoppmåling fremmes på feil premiss; en eiendomsgrense er IKKE privat eiendom – men eies av alle som deler samme grense. Derfor har Norge eiendomsmåling som gebyrbelagt offentlig myndighet, ikke som markedsbasert tilbud til den ene av eierne. Dette er betryggende for partene samla og for alle som tilby tjenester innenfor hver enkelt sine grenser. Regjeringens lovforslag vil gi betydelige endringer i hvordan eiendomsgrenser etableres, endres og forvaltes i Norge.

Departementet foreslår endringer på tre hovedområder:

  • Oppmåling av eiendommer skal utføres som profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning (oppheve den kommunale eiendomsoppmålingen som er gebyrbasert)
  • Sentralisere ansvar for føring av matrikkelens eiendomsdel til Statens Kartverk.
  • Innføring av kompetanse- og autorisasjonskrav for oppmåling.

En matrikkel (av latin: matricula = register) er et offentlig register over grunneiendommer (eiendomsregister).

Fare for redusert kvalitet

- Vi ser ikke at det vil tjene hverken grunneiere eller Matrikkelen å endre dagens ordning med kommunal eiendomsoppmåling. Måling av eiendomsgrenser som kommunal, gebyrbelagt myndighetsoppgave sikrer likeverdig tilbud i hele landet, med forvaltningsloven som garantist for alle partene, også i ettertid. Land som har valgt å privatisere ordningen, har en helt annen matrikkelform enn det vi har i Norge. Sverige har nylig bestemt at de ikke skal privatisere sin ordning, nettopp av hensyn til innbyggerne, sier NITO-president Trond Markussen.

- Matrikkelen er ett av tre basisregistre i landet. NITO mener at dersom kommunene mister ansvaret for å kvalitssikre eiendomsgrenser etter oppmålingsforretning vil kvaliteten på matrikkelen bli svekket. Det anbefales en grundig vurdering av hvilken innvirkning en eventuell privatisering vil få for matrikkelen, sier Espen Brandshaug, medlem av fagutvalget for geomatikk NITO.

Arbeiderpartiet og saksordfører Jorodd Asphjell vil bevare den kommunale ordningen.

- Aps syn på organisering av landmåling har ikke endret seg. Vi mener at det ikke finnes noen åpenbare grunner til å privatisere dagens ordning. Vårt inntrykk er at de fleste kommuner håndterer dette på en kvalitetsmessig god måte, til lav og fast pris. Jeg forstår ikke hvorfor vi skal endre en ordning som fungerer bra i dag. Jeg er derfor spent på hva de andre partiene vil mene i saken, sier Asphjell.

Konsekvenser for kunden

- Den kommunale ordningen sikrer innbyggerne en god og rettferdig prosess. At en kommunal landmåler har ansvaret for oppmålingsforretningen sikrer habilitet og at alle parter blir ivaretatt. Kommunen har plikt etter loven til å gjennomføre forretninger, dette sikrer at alle innbyggerene i landet har et tilbud. Og et gebyrreguletiv gjør at prisene blir forutsigbare og til selvkost, ikke profitt. Gebyrregultivene fastsettes av lokalpolitikerne, dette er et lokalpolitisk virkemiddel som politikerne kan bruke.

Unøyaktige grenser

Sammenlignet med andre land har Norge i dag et unøyaktig eiendomskart. - Det meste av grenser utenfor tettbygd strøk er ikke oppmålt, og det krever ofte mye arbeid for å få slikt plassert. Dette er ikke egnet for privatisering, ettersom prisene blir så høye at folk i utkantstrøk vil kvie seg for å bestille oppmåling. Lokalkunnskap om disse gamle grensene «dør» ut. Det er disse unøyaktige grensene som er hovedårsaken til at Norge har relativt mange rettstvister innen dette området, forklarer Brandshaug.

Publisert: Sist oppdatert: