Gå til innhold
Illustrasjonsfoto: Stortinget
2017

Budsjettavtalen: Gjennomslag for IKT, men diett og Mattilsynet rammes

NITO fikk fullt gjennomslag for viktige saker innen utdanning: 10 millioner til vitensentrene og ytterligere 500 studieplasser innen IKT. NITO er samtidig skuffet over diettskatt og betydelig kutt i bevilgningen til Mattilsynet.

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er nå enige om en budsjettavtale for 2018.

Budsjettpartnerne legger til ytterligere 500 studieplasser innen IKT, sett i forhold til forslag til statsbudjett. De er dermed enige om en samlet økning på 1 000 nye IKT-studieplasser. Dette har NITO jobbet for i samarbeid med Abelia, IKT-Norge og Tekna, på bakgrunn av stor mangel på IKT-kompetanse i det norske samfunnet. For noen år tilbake ble det estimert en underdekning på 10 500 ubesatte stillinger i 2030. NIFU utga nylig en rapport der de har beregnet at det vil mangle 4 100 personer med IKT-sikkerhetskompetanse i 2030.

IKT i skolen

Det er bred enighet om at IKT-kunnskap må inn tidlig i utdanningsløpet. NITO er glad for at det bevilges 25 millioner til programmering i skolen.  NITO mener det må etableres obligatoriske fag der elevene lærer å kode. Det bidrar til at vi får flere søkere til bachelor, som igjen gir økt søkerantall til master og doktorgrad.

Ny diettskatt rammer mange

Regjeringen og budsjettpartnerne vil endre skattleggingen av diett. En innføring av diettskatt på 150 kroner vil ramme svært mange. NITO mener diettsatsene må økes.

Diettgodtgjørelsen som arbeidstakerne får refundert etter en jobbreise følger av statens avtale om reiser, som er framforhandlet mellom partene i staten. Det har vært enighet om at godtgjørelsen skal gjenspeile de reelle utgiftene som arbeidstakerne har.

Når staten legger skatt på deler av godtgjørelsen mener NITO at dette blir feil på i hvert fall to måter:

  • Det er en inngripen i forhandlingene om særavtaler for reiser.
  • Et brudd på hovedprinsippet om at det er lønn som skal skattlegges. Utgiftsrefusjon er ikke lønn.

Vitensentre

NITO fikk gjennomslag i budsjettavtalen for mer penger til vitensentrene. De ti regionale vitensentrene er viktige aktører for å skape interesse for og kunnskap om realfag blant barn og unge. I budsjettavtalen mellom de borgerlige partiene får vitensentrene 10 millioner kroner i økte bevilgninger. Dermed kan de nå ut til enda flere barnehagebarn og elever med et framtidsrettet realfagstilbud. NITO har lenge samarbeidet med vitensentrene og jobbet for at de skal få økte ressurser.

Flere vitensentre melder at midlene gjør det mulig å øke antall pedagoger, slik at man kan gi et tilbud til enda flere skoler og elever med spennende pedagogiske opplegg og aktiviteter.

I tillegg ser man mulighet for å reise mer ut til skoler i regionen, oppdatere utstillingene, styrke egen kompetanse og øke tilbudet innen koding og teknologi.

NITO mener dette vil være et nødvendig bidrag til regjeringens realfagstrategi og digitaliseringsstrategi i grunnopplæringen, i tillegg til strategien "Tidlig innsats", og det kan gjøres mens man venter på at universiteter og høgskoler skal utvikle lærerkurs og utdanne lærerspesialister innen dette fagområdet.

Kutt hos Mattilsynet

Budsjettavtalen betyr nye 27,5 millioner i kutt for Mattilsynet. Medregnet tidligere kutt og ekstrakostnader til bekjempelse av skrantesjuke er dette en svekkelse av Mattilsynets budsjett på 65 millioner.

Dette er svært uheldig og dramatisk for Mattilsynet. Det er grunn til å frykte at kuttet vil få store følger for Mattilsynets aktiviteter.

 

Publisert: Sist oppdatert: