Gå til innhold
2017

NITO ortopedi deler ut stipend til klinisk prosjekt om ortosebruk hos barn

Det er lite evidensbasert kunnskap om ortosebruk for barn med spastisk unilateral cerebral parese. Bevegelseslaboratoriet på Rikshospitalet er nå i gang med et klinisk prosjekt om ortosebruk hos disse barna.

Ankelfot-ortoser inngår ofte i konservativ behandling av barn med spastisk CP. Fotortosene skal hindre gange på tå, forebygge kontrakturer og stabilisere ledd i underekstremiteten.

I klinisk praksis finnes et utall av ortosedesign, som biomekanisk tilfredsstiller disse kravene, men evidensbasert kunnskap er begrenset. Det er derfor behov for studier som undersøker effekten ortosebruk har på muskelaktivitet og gangfunksjon hos barna.

Klinisk prosjekt

Tre ansatte (bildet) ved Bevegelseslaboratoriet på Rikshospitalet er nå i gang med etLærke Lindskov og Ann-Britt Huse og Marie Johansson klinisk prosjekt om ortosebruk for barn med denne diagnosen: Det er ortopediingeniørene Lærke Lindskov og Ann-Britt Huse, ved Sophies Minde Ortopedi AS, og fysioterapeut Marie Johansson, ved OUS.

Prosjektet får finansiering fra FoU- fondene ved Verés, NITO Ortopedi og Sophies Minde AS.

To typer leddede ankelfotortoser

Spesielt to typer leddete ankelfotortoser har konvensjonelt blitt tilpasset barn med spastisk unilateral CP. Begge lages etter gipsavstøp av barnets fot og ankel, og framstilles i plast som omslutter foten.

Den ene har formet fotblad med innebygd tverrløft, tåløft og trykk mot framre del av calcaneus, den andre er flatmodellert.

Modifikasjonene til fotbladet er utarbeidet av Hylton (1989) med sikte på å bedre stabilitet og balanse gjennom økt proprioseptorisk tilbakemelding, men dette er ikke grundig undersøkt i vitenskapelig litteratur.

Mål med prosjektet

Prosjektets målsetting er å undersøke om disse to typene leddede ankelfotortoser påvirker tonus og muskelaktivitet forskjellig under gange hos barna.

Datainnsamling

Hvert barn som er med i studien vil få tilpasset begge typene ortoser. Etter å ha brukt ankelfotortosen med modellert fotblad i fire uker kommer de tilbake for selve datainnsamlingen. Denne gjøres barbeint, med de to ulike ankelfotortoser, i Bevegelseslabotatoriet på Rikshospitalet.

Tre metoder

  1. Tredimensjonal databasert bevegelsesanalyse (3DBA)
    Objektiv, kvantitativ måte å beskrive gange, i form av kinematikk (leddbevegelser) og kinetikk (kraftpåvirkninger). Brukes klinisk og i forskning. Kroppen representeres ved 16 refleks-markører festet med dobbeltsidig tape på definerte anatomiske punkter på bein og bekken.

  2. Elektromyografi (EMG)
    Klinisk målemetode som registrerer muskelaktivitet. Innsamles ofte i forbindelse med tredimensjonal ganganalyse for å gi innblikk i hvordan ulike muskler bidrar til å bevege kroppen. EMG vil bli samlet inn for mediale gastrocnemius, tibialis anterior, rectus femoris, vastus lateralis og mediale hamstrings.

  3. Klinisk undersøkelse
    Standardisert undersøkelse på benk hvor leddutslag, styrke og tonus blir registrert.

Styrke forskningsbasert praksis

Studien vil forhåpentligvis gi et bedre grunnlag for å velge den optimale ankelfotortosen til barn med spastisk unilateral CP.

Prosjektet kan bidra til utarbeidelse av konkrete retningslinjer for ortosetilpassing for denne pasientgruppen. Studien kan i så måte ha betydning for styrking av forskningsbasert praksis ved ortosebehandling for barn, og kan dermed være av verdi for ortopeditekniske bedrifter.

Studien er godkjent av Regional Etisk komité (REK).

NITO Ortopedi

Publisert: Sist oppdatert: