Gå til innhold
Illustrasjonsfoto: Colorbox
2017

Kompetansestrategi: Ikke forpliktende nok

Regjeringens nye strategi for kompetansepolitikk ble lagt fram fredag 3. februar. - Skal det bli fart på omfanget av etter- og videreutdanning må arbeidsgiverne forplikte seg til å ta i bruk hovedavtalens bestemmelser om kompetansekartlegging og kompetanseplaner, sier NITO-president Trond Markussen.

Alle politikere og fagorganisasjoner er enige om at kompetansebygging er det mest effektive tiltaket for å oppnå vellykket omstilling og flere i arbeid. Det er derfor nødvendig med konkrete tiltak som bidrar til økt etter- og videreutdanning i fjennom hele yrkeskarrieren.  

- I dag er loven om etter- og videreutdanning formulert ganske løst. Ingen pålegg eller incentiver. Nå er tallet på antall arbeidsledige historisk høyt, og mange bedrifter og arbeidstakere kjenner på presset på å oppnå vellykket omstilling, sier Trond Markussen og viser til det er mange ledige ingeniører, samtidig som samfunnet har betydelig med uløste oppgaver som trenger å løses med ingeniørkompetanse.

- For å tette dette gapet er det nødvendig med kompetansepåfyll for å kunne skifte bransje. Norge har ikke råd til å la arbeidsvillige ingeniører gå ledige, sier Markussen. 

For å få til nødvendig omstilling må det investeres i kompetanse. Bedriftene må stimuleres til mer langsiktig kompetanseutvikling av sine ansatte. NITO mener at regnskapsreglene bør endres slik at virksomheter kan føre kompetanse som en investering som kan avskrives over flere år.

Videre må arbeidsgiverne forpliktes til å ta i bruk hovedavtalens bestemmelser om kompetansekartlegging og kompetanseplaner.

Publisert: Sist oppdatert: