Gå til innhold
Foto:Flickr/ Hugo Chlsholm
Foto:Flickr/ Hugo Chlsholm
2017

Et privat monopol er ikke bedre enn et offentlig monopol

Regjeringen ønsker å privatisere oppmåling av eiendom, men flere eksperter avviser at privatiseringen gir noen gevinster for innbyggerne.

- Det er mye ideologi som styrer valg av privatisering. Vi vet at privatisering i seg selv ikke antas å øke effektiviteten, men derimot konkurransen. Målet er altså å skape konkurranse, noe som gir insentiver for å være mer effektiv. Men i enkelte sektorer vil det være vanskeligere å skape reell konkurranse enn i andre sektorer, og det er ikke så lett å skape konkurranse på små steder som i storbyområder, sier Trond Erik Lunder, forsker i Telemarksforskning og en av relativt få norske fagfolk som har forsket på gevinster og effekter av privatisering av offentlige tjenester.

Saken er aktuell fordi regjeringen har foreslått at eiendomsoppmåling ikke lenger skal være et kommunalt ansvar, men ivaretas av private selskaper. De vil også overføre ansvaret for matrikkelen, som er landets offisielle register over fast eiendom, til Kartverket. Går forslagene gjennom, vil det berøre mange av NITOs medlemmer i kommunalteknisk sektor.

Salderingspost

Der privatisering ikke fører til bedre konkurranse, vil resultatet bli private monopoler, ifølge Lunder.

- Et privat monopol er neppe noe bedre enn et offentlige monopol. Men offentlig sektor har ofte et regelverk å forholde seg til, for eksempel regler for pensjon til ansatte. Private aktører uten et slikt regelverk å ta hensyn til vil da ha lavere kostnader, men på bekostning av de ansatte, sier forskeren.

Det er mye ideologi som styrer valg av privatisering                                                 

De ansatte - i praksis deres lønnsnivå- og betingelser, pensjonsopptjening og arbeidsmiljø - blir en salderingspost når offentlige tjenester privatiseres. Det mener Karen Christensen, professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen.

- Etter at norske myndigheter begynte å sette ut slike tjenester til private aktører på 90-tallet, har vi sett at det er en rekke problemer knyttet til dette. Generelt passer kommunale tjenester ikke så godt for profittorienterte virksomheter fordi profitten kun kan hentes fra utgiftene virksomhetene har i forbindelse med de ansatte. Mediene har dessuten avslørt brudd på arbeidsmiljøforskriftene. Disse problemene vil i sin tur kunne føre til dårligere kvalitet på tjenestene som leveres, sier professoren, som forsker på privatisering av offentlige tjenester.

De ansatte - i praksis deres lønnsnivå- og betingelser, pensjonsopptjening og arbeidsmiljø - blir en salderingspost når offentlige tjenester privatiseres

Justering av kursen

Ansattes ve og vel er altså ikke det eneste ankepunktet ekspertene har mot privatisering av offentlige tjenester. Det kan også gå ut over tjenestekvaliteten.

- Kommunen står uansett med ansvaret for tjenestene. Ved å bruke private aktører, etableres det en slags forlenget arm ut til leverandørene. Kommunen må ta over hvis leverandørene ikke lever opp til avtalen - noe en rekke kommuner har erfart, sier Christensen.

Forskerkollega Lunder er enig:

- Faren er at det offentlige har mindre direkte kontroll etter at kontrakten er signert. Hvis kontrakten bare sier at søpla skal hentes uten at det er spesifisert hvor ofte den skal hentes, er det en fare for at privatiseringen fungerer dårlig. Og for tjenester hvor det er vanskelig å måle kvaliteten på arbeidet, er det vanskelig å utforme kontrakten. Derfor er det ofte mer mistro til privatisering av "myke" omsorgstjenester" enn til mer målbare tekniske tjenester, sier Trond Erik Lunder.

Det betyr ikke at det kan gå galt også når det gjelder mer målbare tjenester. Søppelsaken i Oslo, der Oslo kommune etter store problemer med søppelhåndteringen til slutt sa opp avtalen med selskapet Veireno, er et ferskt eksempel.

Rettesnor

- For mange handler privatisering om ideologi. Ideologi er en politisk rettesnor, men problemet oppstår virkeligheten kolliderer med ideologien og man nekter å justere kursen. Dette er i ferd med å skje i privatiseringsdebatten. Forkjemperne for privatisering lover billigere og bedre tjenester, men det skjer i liten grad. Derfor får vi store skandaler som avfallshåndteringen i Oslo nylig, sier Linn Herning, daglig leder i alliansen For Velferdsstaten og forfatter av debattboka "Velferdsprofitørene".

Bjørnar Laabak, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, svarer ikke på vårt spørsmål om den faglige begrunnelsen for privatisering av eiendomsoppmåling.

- Høringsforslaget innebærer at kommuner og landmålerforetak heretter skal kunne tilby eiendomsoppmåling på like vilkår. Det foreslås en autorisasjons- og sertifiseringsordning for ansvarlige landmålere, som samsvarer med ordningen i Danmark og mange andre europeiske land. Vi går nå gjennom 200 høringssvar, og det er for tidlig å si noe konkret om utfallet, sier statssekretæren i en e-post.

 - Basert på kortsiktig økonomisk gevinst

I sin høringsuttalelse gir NITO uttrykk for klar motstand mot Regjeringens ønske om å privatisere landmålingstjenester.

- NITO støtter ikke Regjeringens forslag i denne saken. Vi oppfatter at forslaget er begrunnet ut fra ideologi og politikk - og en stor grad av ønske om kortsiktig økonomisk gevinst. Det ser ikke ut til at underbyggende argumenter, hensyn til kunden eller mål om god samfunnsøkonomi ligger bak, sier Trude Skogesal, visepresident i NITO.

Det ser ikke ut til at underbyggende argumenter, hensyn til kunden eller mål om god samfunnsøkonomi ligger bak

86 prosent av NITOs 800 medlemmer som jobber direkte eller indirekte med landmålertjenester går mot privatisering. Skogesal lister opp ankepunktene:

- De viktigste argumentene mot forslaget er at det vil kunne medføre dyrere oppmålingstjenester, flere konflikter, færre klagemuligheter for innbyggerne og økte kostnader for kommunene. Kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling fungerer godt. og kommunene arbeider etter selvkostprinsippet. Vi er opptatt av samfunnsansvaret - dette handler om å sikre en best mulig tjeneste til innbyggerne, sier hun.

I utgangspunktet ønsket regjeringen å gjennomføre endringene uten en høringsrunde, men slik ble det ikke.

- Det var nettopp disse NITO-argumentene som fikk stortingsflertallet til å snu, slik at en vurdering av dagens ordning ble grunnlaget for dagens høringsforslag - i stedet for at vi fikk en endring umiddelbart, sier Skogesal.

Det kan være penger å spare

Å sette ut offentlige tjenester til private kan gi gode tall på bunnlinja, men forskerne kommer like fullt med advarsler.

- Det kan nok være korrekt at privatisering gir budsjettmessige fordeler. Det gjelder hvis man kun ser på økonomi og hvis man kun ser på tallene over kortere perioder. På lang sikt er dette sjelden gode løsninger, blant annet på grunn av arbeidstakerne, som ofte får dårligere pensjonsbetingelser, sier sosiologiprofessor Karen Christensen.

Linn Herning sier det på denne måten:

- Det er noe mer å spare på tekniske tjenester enn "myke" velferdstjenester, men tidsperspektivet er viktig. For effekten avtar raskt og beregningene som ligger bak tar ofte kun selve prisen, ikke transaksjonskostnadene, i betraktning. Derfor går det helhetlige regnskapet vel så ofte i minus som det går i pluss, sier Herning.

Hittil er det forsket relativt lite på privatisering i Norge, noe som kommer av at det er få private aktører på dette markedet og at det er vanskelig å sammenlikne kvaliteten på private og offentlige drevne tjenester. To nordiske studier er dog gjennomført de seneste årene.

Bort i spinninga

Det danske forskningsinstituttet Anvendt Kommunalforskning (nå KORA) gjennomførte i 2011 en gjennomgang av erfaringene med privatisering av offentlige tjenester i Danmark og flere andre land. Arbeidet, som ble ledet av professor Ole Helby Petersen ved Roskilde Universitet, viste at privatisering av tekniske tjenester knyttet til avfall, rengjøring og vei gir besparelser.

I rapporten "Effekter ved udlicitering av offentlige opgaver" viste forskerne samtidig at transaksjonskostnader - altså utgifter forbundet med administrasjon og juridisk kvalitetssikring av tilbud, kontrakter og oppfølging - sjelden var tatt med i regnestykkene. Mye av vinninga gikk altså bort i spinninga. Forskerne fant ingen studier som viste bedre kvalitet på noen av tjenestene eller besparelser innen "myke" omsorgstjenester. I rapporten skriver forskerne at "der er ikke forskningsmæssigt belægg for at hævde, at der generelt er påvist økonomiske besparelser ved udlicitering på de bløde velfærdsområder, ligesom der ikke er dokumentation for, at udlicitering fører til en forbedret kvalitet hverken på de tekniske eller bløde områder".

Forskningsgjennomgangen viste dessuten negative konsekvenser for de ansatte - ved at "udlicitering har en tendens til at påvirke løn og arbejdsvilkår negativt" og - mer konkret - at "udlicitiering kan føre til lavere jobtilfredshet, dårligere løn- og ansættelsesvilkår og stigende stress og sykefravær",

Kvasimarked

Det svenske tankesmia Studieforbundet Näringsliv och Samhälle (SNS) kom i 2011 med rapporten "Konkurrensens konsekvenser. Hva händer med med svensk välfärd?", som oppsummerte forskning på 20 år med svensk privatisering av offentlige tjenester.

Forskerne, som tilhører universitetene i Uppsala, Lund, Stockholm samt flere forskningsinstitutter, konkluderte med at løftene om lavere kostnader, bedre kvalitet og økt effektivitet ikke viste seg å ha rot i virkeligheten. En av årsakene er at det ikke er snakk om et marked i vanlig forstand, men et kvasimarked der den som bruker tjenesten verken bestiller eller betaler.

Daværende forskningssjef Laura Hartman uttalte til Dagens Nyheter at "vi kan inte hitta några vetenskapliga belägg för at de högt ställda förhoppningarna om at ökad konkurrens skulle leda til förbättringar av välfärden har infriats". Rapporten ble kalt tendensiøs av NHOs svenske søsterorganisasjon Svenskt Näringsliv.

NITO Geomatikk er et fagnettverk som jobber i skjæringspunktet mellom fagutvikling og politikk. Den siste tiden har fagutvalget i nettverket engasjert seg sterkt i forslaget om å privatisere det kommunale ansvaret for oppmåling av eiendommer.

Fagnettverket er en arena der faglige og organisatoriske spørsmål innen fagområdet drøftes og utformes på medlemmenes premisser. Nettverket har ca. 500 medlemmer og er spesielt opptatt av utdanning og etterutdanning, samt høringer, lovforslag, standarder og forskrifter.

Meld deg inn i NITO geomatikk

Publisert: Sist oppdatert: