Gå til innhold
 Paneldeltakerne. Foto: Kristoffer Moene Rød / NITO
I panelet f.v.: Trond Markussen, Hans Christian Pretorius, Per Thorsheim, Ingrid Langerud, og Anders B. Werp. Foto: Kristoffer Moene Rød / NITO
2017

Cybersikkerhet og stortingsvalget: Norge må sikre seg mer mot hackerangrep

- Før var partiene forferdelig dårlige på IKT-sikkerhet, nå er de bare fryktelig dårlige. Det er helt klart en reell risiko for at partier og enkeltrepresentanter blir hacket, sa Per Thorsheim på NITOs frokostmøte om hacking av stortingsvalget. Det må bevilges mer penger til informasjonssikkerhet og det må ikke være tvil om hvem som har ansvar for IKT-sikkerheten.

Thorsheim, som er sikkerhetsrådgiver i Passordninja, har i mange år jobbet for å øke oppmerksomheten rundt ikt-sikkerhet knyttet til valg, politiske institusjoner og partiene. 9. mai deltok Thorsheim sammen med Anders B. Werp, stortingsrepresentant for Høyre, Ingrid Langerud, kommunikasjonssjef i Arbeiderpartiet, Hans Christian Pretorius, leder for Cybersikkerhetsavdelingen i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) og NITO-president Trond Markussen på NITOs frokostmøte.

Bekymret for påvirkning av valget

- NITO setter dette på dagsorden fordi vi er bekymret for at valget kan påvirkes av hackere. Vi har sett det i USA, vi har sett det i Frankrike, det er ingen grunn til å tro at ikke lille Norge skal kunne utsettes for liknende angrep, sa Trond Markussen.

Han påpekte at vi i Norge er langt framme i bruk av ny teknologi, vi liker å bruke ny teknologi, men vi er ikke gode nok på sikkerhet, verken i næringslivet, fra myndighetenes side eller hver og en av oss.

- Det handler om bevissthet og kompetanse. Vi har 10.000 medlemmer i IKT-relaterte jobber. Disse må til enhver tid være oppdaterte. Men det er viktig at alle ingeniører og teknologer har IKT som en betydelig del av sin utdanning. Her er vi ikke helt i mål, sa Markussen.

Partiene må sikre egne kanaler

Hans Christian Pretorius, som representerte Nasjonal sikkerhetsmyndighet, deler NITO-presidentens bekymring, og trekker fram informasjonsoperasjoner som den største risikoen.

- Vi har god kontroll på selve valggjennomføringen. Vi har fantastisk flinke hackere i egen stab som hele tiden følger med på om det er mulig å hacke løsningene.

- Jeg er mer bekymret for informasjon som kan komme i feil hender gjennom hacking av e-postkontoer, nettsider og sosiale medier, sa han.

- Partiorganisasjonene må gjøre det de kan for å sikre egne kanaler. Hver og en som står på valg må ta ansvar. Vi har derfor utarbeidet en brosjyre til alle som står på valg til høsten, om hvordan de skal sikre egne e-postkontoer, sosiale medier-profiler osv.

Partier for cybersikkerhet...

Representantene fra Høyre og Arbeiderpartiet bedyrer at de har stor oppmerksomhet på cybersikkerhet i egne rekker.

Ingrid Langerud, kommunikasjonssjef i Arbeiderpartiet, understreker at det å påvirke gjennom informasjon og desinformasjon ikke er noe nytt fenomen. - Ny teknologi gir oss store muligheter til å kommunisere med folk. Det er utelukkende en god ting. Så må vi gjøre det vi kan for å ha gode rutiner blant våre folkevalgte og på egne flater.

Papirvalg fortsatt det sikreste

Høyres stortingsrepresentant Anders B. Werp er glad for at elektroniske valg ikke er innført, og spår at vi vil ha «papirvalg» i mange år framover. - Jeg mener det er viktig for å sikre tilliten til valgsystemet. Grunnloven setter uansett en stopper for elektronisk stemmegivning, i og med at valget skal være hemmelig. Det sikres gjennom stemmegivning i valglokalet med papirstemme, sa Werp.

Han understreket at det ikke betyr at ikke ny teknologi skal brukes i gjennomføringen av valget, og trakk fram at opprettelsen av et eget valgdirektorat er et bidrag til bedre sikkerhet og gjennomføring av valgene.

Hvem har totalansvaret?

Per Thorsheim- Jeg mener det er flere utfordringer som står i veien for at vi sikrer oss bedre.

- Det må bevilges mer penger, gjerne direkte til partiene, slik at de kan sette i verk de tiltak som må til, sa Per Thorsheim (bildet).

- Vi kommer ikke unna at det krever penger. I tillegg er det et problem at ingen på myndighetssiden har det hele ansvaret. Jeg har lett og lett, men klarer ikke å finne ut hvem det er som kan ta et totalansvar for dette. Jeg begynner å lure på om jeg må ringe statsminister Erna Solberg personlig, sa Per Thorsheim retorisk.

Hans Christian Pretorius sa seg enig i at dette er en utfordring. - Ny sikkerhetslov er under utarbeidelse, og jeg håper at denne vil klargjøre ansvaret bedre enn i dag. Vi har en jobb å gjøre med tanke på hvem det er som skal ta ansvar på tvers av sektorer, men det er en egen debatt.

NITO IKT

NITOs ulike politikkområder

Aktuelle kurs innen IKT

Publisert: Sist oppdatert: