Gå til innhold
Stortinget. Foto: Colourbox
2017

Revidert budsjett: Mager satsing på langtidsledige

Revidert budsjett er ikke tilstrekkelig rettet inn mot ingeniører som har vært arbeidsledige i lengre tid. - Dette holder ikke for alle de som mest av alt ønsker å komme seg tilbake i jobb, sier NITO-president Trond Markussen. I dag la han fram NITOs syn på høring i Stortinget.


"Kjære finansminister Siv..." Hør NITO-president, Trond Markussen, sitt budskap til finansminister Siv Jensen om revidert budsjett.

NITO la i dag fram sitt syn på revidert budsjett i høring på Stortinget. NITO-president Trond Markussen tok opp bekymringen for langtidsledige ingeniører.

- Nå står flere i den situasjonen at de enten har mistet eller snart vil miste retten på dagpenger. Vi frykter at de grepene som gjøres i dette budsjettet ikke er kraftfulle nok, sa Markussen under høringen.

Trond Markussen- Det de ledige ingeniørene ønsker seg mest av alt er å komme seg i arbeid. De tidligere tiltakene til regjeringen har dessverre ikke truffet godt nok. Revidert budsjett er en mager satsing.

Regjeringen foreslår blant annet å øke antall tiltaksplasser, og styrke oppfølgingen av de som har kort tid igjen til de mister retten på dagpenger.

- Det er en god start med flere tiltaksplasser, men vi trenger enda flere, og de må spisses inn mot langtidsledige i alle aldre. Det må bli lettere å kombinere utdanning og dagpenger, samt å kombinere dagpenger med gründervirksomhet. Å følge opp de som nærmer seg slutten på dagpengeperioden er bra, men våre medlemmer sier de hadde trengt dette for lenge siden, sier Markussen.

Magert for ingeniørene

Regjeringen er opptatt av langtidsledigheten i revidert budsjett, men tiltakene synes magre for ingeniørene. Ledigheten i befolkningen har gått noe ned siste år. Bruttoledigheten blant ingeniører og ikt-fag har derimot økt noe siden revidert budsjett ble lagt fram i fjor, og langtidsledigheten har økt betydelig.

NITO håpet derfor på en satsing rettet mot arbeidsledige ingeniører og spesielt de langtidsledige gjennom en satsing på aktivitet, bedre muligheter til å kombinere utdanning og dagpenger og bedre muligheten for å drive gründervirksomhet for dagpengemottakere.

Regjeringens forslag inneholder 500 nye tiltaksplasser, «plassene vil styrke opplæring og utdanning for å kvalifisere ledige og personer med nedsatt funksjonsevne...». NITO skulle ønske det her hadde blitt gitt et klarere signal om hvor og mot hvilke grupper disse tiltakene er rettet.

Regjeringen styrker også oppfølgingen av langtidsledige som nærmer seg slutten av dagpengeperioden. Dette gjøres ved at de innkalles til oppfølgingssamtaler for å motivere til forsterket jobbsøk. Dette er allerede etablert i Rogaland.

- Det er positivt at denne ordningen nå gjøres nasjonal, men vi skulle gjerne sett at tiltaket ble satt inn tidligere i ledighetsperioden og ikke først når det er et halvår igjen av dagpengeperioden, sier Markussen.

IKT og datasikkerhet

NTNU får 1,6 millioner for å styrke kunnskapen om datasikkerhet. Regjeringen foreslår fire nye rekrutteringsstillinger ved campus Gjøvik. Vi antar det dreier seg om doktorgrader når de skriver rekrutteringsstillinger. Det er viktig at det nå satses slik at Norge får tilstrekkelig med masterstudenter framover som vil være relevante søkere på rekrutteringsstillingene. Dette handler om å sikre norsk sikkerhetskompetanse.

Som ventet gis det støtte til Digital Norway. Regjeringen vil støtte opp om etableringen av senteret og bidra med et tilskudd på to millioner kroner, i likhet med de private eierne.

Det blir ikke noe av et utvalg som skal se på organiseringen av digitaliseringsansvaret. Kommunal- og moderniseringsdepartemenet har fått utarbeidet en rapport på tilstand ellers i Norden.

NITO mener det er bra at regjeringen støtter kommuner som utvikler IKT-løsninger som flere kan bruke. Det foreslås 25 millioner kroner i år, og 100 millioner for neste år.

Kommuneproposisjonen har også en god løsning for digitalisering: En modell for medfinansieringsordning der kommunene bidrar i nasjonale IKT-prosjekter, der utviklingskostnadene havner hos staten, mens gevinsten vil ligge i kommunene. Dette skal gjøre det mer attraktivt for statlige etater å digitalisere løsninger.

Høyere utdanning

  • Høgskolesenteret i Kristiansund får midler til 30 studieplasser på et nytt studie i marin logistikk og økonomi
  • Høgskulen på Vestlandet, campus Florø, får midler til 30 studieplasser innen teknologi.
  • Høgskolen i Innlandet, campus Hamar, får 1,5 millioner til studietilbud i Virtual Reality.
  • NTNU, campus Gjøvik, får midler til fire nye rekrutteringsstillinger innen IKT-sikkerhet.
  • Universitetet i Bergen får 30 millioner til oppgradering av bygget til Geofysisk Institutt

NITO mener det er flott at det videreføres å styrke utdanninger innen realfag og tekologi, men det er langt fram før vi er oppe på det nivået vi bør være på for å sikre at Norge er i front i teknologiutvikling.


Hør leder i NITO Studentene, Omar Gamal, kommentere revidert budsjett.

Advarte i brev til politikere

NITO var på forhånd bekymret for at budsjettet ikke ville imøtegå ledigheten i stor nok grad. I et brev til medlemmer av arbeids- og sosialkomiteen og finanskomiteen advarte organisasjonen mot å senke skuldrene og tro at situasjonen på arbeidsmarkedet har løst seg. Politikerne ble bedt om å bruke revidert budsjett til å rette opp i dette.

Langtidsledigheten øker

Selv om antallet nye arbeidsledige ingeniører ikke stiger like fort som i 2015 og 2016, så øker langtidsledigheten betraktelig.

Mange har nå gått ledig så lenge at de enten nærmer seg 104 uker eller har passert denne grensen og har mistet dagpengene. Dette er en alvorlig situasjon for den enkelte, deres nærmeste og for det norske samfunnet.

I følge NAV har antallet personer som har vært arbeidssøkere i mer enn ett år steget med 15 prosent det siste året og veksten i denne gruppen har vært sterkest i Rogaland og Hordaland. Videre viser NAVs tall at hvis man ser på yrkesbakgrunn så er det blant ingeniør- og ikt-fag at veksten har vært sterkest.

Mange arbeidsledige medlemmer

I NITOs medlemsstatistikk finner vi at ledigheten har steget mye siste år. Mens ledigheten per 1. april i fjor var på 1271 medlemmer er den nå oppe på 2074 medlemmer. Målt i prosent av ordinære medlemmer er ledigheten nå oppe i 3,87 prosent.

Ser vi på utviklingen siden nyttår har ledigheten blitt redusert med 139 medlemmer, det synes likevel som denne nedgangen i stor grad kan forklares med sesongmessige variasjoner.

Også antallet permitterte har økt noe siste år, men veksten er lavere enn veksten i ledighet. Aust-Agder (8,85 %) er den geografiske avdelingen med høyest ledighet målt i prosent, men også Rogaland har en ledighet på over åtte prosent.

Som i resten av befolkningen stiger også langtidsledigheten blant NITO-medlemmer. I april i år er det mer enn dobbelt så mange som har vært ledige i mellom 12 og 24 måneder enn for ett år siden.

Mange av disse har verdifull kompetanse som Norge har investert i og de ønsker å kunne bidra til videre verdiskaping for samfunnet og seg selv.

NITO er likevel bekymret for at flere av disse varig vil bli stående utenfor arbeidsmarkedet hvis de ikke gis muligheten til utdanning, arbeidstrening og aktivitet.

Norge har ikke råd til å la ingeniører og teknologer gå ledig.

Revidert nasjonalbudsjett

Statsbudsjettet 2017

Se også:

Cybersikkerhet og stortingsvalget: Norge må sikre seg mer mot hackerangrep

Dette gjør NITO for arbeidsledige

NITOs ulike politikkområder

Publisert: Sist oppdatert: