Gå til innhold
2017

Kan gi økte forskjeller

- Jeg er bekymret for at løsere tilknytningsformer til arbeidslivet skaper enda større økonomiske forskjeller enn vi ser i dag, sier NITO-advokat Anne-Lise Mala Fredriksen.

En NHO-rapport viste i 2014 at norsk arbeidsliv inkluderer 156.000 selvstendig næringsdrivende, hvorav rundt 100.000 driver enkeltpersonforetak og lever av oppdrag for ulike virksomheter. Det er altså 100 - 150.000 frilansere i norsk arbeidsliv. Mange mener vi vil se langt flere med en slik løs tilknytning til arbeidslivet i årene som kommer.

Regelverk, avtaleverk og administrativ praksis ble utformet lenge før delingsøkonomien gjorde sin entré, og er dermed ikke så godt tilpasset disse tjenestene, sier NITOs advokat, Anne Lise Mala Fredriksen.

 NITO-advokaten mener flere sider ved utviklingen gir grunn til bekymring. Svekkede rettigheter for ansatte er en av baksidene hun peker på.

Hva synes dere om at mange spår flere frilansere?

- Det antas at delingsøkonomien vil medføre at fremtidens arbeidskraft får en løsere tilknytning til arbeidsgivere og arbeidslivet generelt enn den tradisjonelle arbeidstaker-arbeidsgivermodellen vi kjenner til i dag. Regelverk, avtaleverk og administrativ praksis ble utformet lenge før delingsøkonomien gjorde sin entré, og er dermed ikke så godt tilpasset disse tjenestene. Konsekvensen kan bli at man i større deler av arbeidsmarkedet kan få et svakere vern og dårligere rettigheter enn man har i dag, med den følge at noen aktører blir utnyttet. Jeg ser med bekymring på fremveksten av nye arbeidsformer som innebærer en løsere tilknytning til arbeidsgivere, fordi det innebærer at frilansere og andre med løs tilknytning ikke får samme beskyttelse og rettigheter som de som regnes som arbeidstakere i arbeidsmiljølovens forstand. Samtidig er det slik at det også er fordeler ved fremveksten av nye arbeidsformer. Delings- og formidlingsøkonomi kan bidra til mer effektiv utnyttelse av eksisterende ressurser, økt konkurranse, lavere priser, innovasjon med mer. Jeg frykter imidlertid at mange av tilbyderne av tjenester i et slikt arbeidsmarked vil kunne få uhensiktsmessige arbeidsvilkår og arbeidsforhold inntil reguleringer er på plass, sier hun.

- Hvilke andre konsekvenser ser du for deg?

- Når transaksjoner faller utenfor det eksisterende regelverk eller det blir uklart om hvordan transaksjonene skal behandles etter regelverket, kan det oppstå vanskelige grensedragninger. Veksten i bruk av løsere tilknytning vil også på sikt svekke virksomhetenes rolle som produksjonssted og dermed også svekke de funksjonene bedriften har som arbeidsgiver. Dette dreier seg om samarbeid og medvirkning på arbeidsplassen, vern av helse, arbeidsmiljø og sikkerhet, lønnsforhandlinger og tildels inntektsansvar. Så lenge arbeidstakere ikke regnes som ansatte, er de ikke dekket av fremforhandlede lønnssystemer. Risikoen for lav lønn er derfor stor, særlig for personer uten særskilte ferdigheter. Risikoen for sosiale ytelser vil dessuten forflytte seg fra arbeidsgiver til arbeidstaker, siden frilansere og selvstendig næringsdrivende selv må sørge for å sette av penger til sykepenger, yrkesskadetrygd, feriepenger og tjenestepensjonsordninger. Vi bør derfor få på plass regler som kan demme opp for skadevirkningene ved nye arbeidsformer. NITO mener det er behov for et trepartssamarbeid om delingsøkonomien samt et lovutvalg som vurderer arbeidsmiljølovens begrepsapparat. I tillegg er det viktig med en utredning av HMS-konsekvenser innen delingsøkonomien samt endringer i skattereglene og pensjons- og trygdeordningene, sier hun.

I hvilken grad kan det få konsekvenser for fagforeninger?

- Nye arbeidsformer vil nok legge et press på det organiserte arbeidslivet, inkludert fagforeningsgraden. Å si eksakt hvordan fagforeningsgarden vil endre eg er vanskelig, men NITO er uansett opptatt av at dagens vernebestemmelser må bevares også i fremtiden. Norsk arbeidsliv er velorganisert og preget av lav ledighet sammenliknet med de fleste land i Europa. Jeg tror det vil være et stort behov for store fagforeninger i framtida, og at arbeidslivet er best tjent med et godt trepartssamarbeid for å sikre et godt, fremtidig arbeidsliv, sier Fredriksen.

NITO Egen bedrift

NITO Egen bedrift er et tilbud til alle NITOs medlemmer som driver egen bedrift eller har planer om å starte opp egen virksomhet. Deltakelse i nettverket er gratis.

Les mer om hvordan du blir medlem.

Publisert: Sist oppdatert: