Gå til innhold
Stortinget. Foto: Colourbox
2017

Stortingsvalget 2017: Dette svarer partiene på NITOs 11 spørsmål

Valgkampen er i full gang. Hva er viktig for ingeniører og teknologer for framtidas Norge? NITO har utfordret partiene. Se hva partiene svarer på våre 11 spørsmål:


NITOs president Trond Markussen om de 11. spørsmålene. 

1. Ingeniørutdanningene er blant de dyreste i utdanningssystemet. Likevel ligger ingeniørutdanningen på nest laveste nivå i dagens finansieringssystem for universitet og høgskoler. Vil ditt parti heve finansieringskategorien for ingeniørutdanningen?

Svar fra Arbeiderpartiet:

Det er problematisk at teknologifagene er underfinansiert, særlig i en tid der IKT og teknologi blir stadig viktigere. Vi konkurrer også mer globalt, og er avhengig av å utdanne flere høykompetente ingeniører og teknologer i Norge. Derfor er Ap er kritiske til at regjeringen lot anbefalingene fra ekspertgruppa som har sett på finansieringen av universiteter og høyskoler ligge, uten av de gikk inn på eller begrunner godt hvorfor de ikke ville endre dagens kostnadskategorier. Vi mente at regjeringen burde komme tilbake til Stortinget med en vurdering av dagens kostnadskategorier og foreslå eventuelle kategorijusteringer, i dialog med universitets- og høyskolesektoren og relevante fagorganisasjoner, som blant annet NITO.

Vi mener også at det var uheldig at regjeringen ville behandle det nye finansieringssystemet som en del av statsbudsjettet. Vi mener at denne type prinsipper for hvordan offentlige midler best mulig skal fordeles til universiteter og høyskoler, bør være gjenstand for en grundig behandling og bredere debatt enn regjeringen la opp til, nettopp på grunn av de bekymringene som blant andre NITO reiser.

Svar fra Fremskrittspartiet:

Ja, Frp har gjentatte ganger tatt til orde for å få ingeniørutdanningene inn i en høyere
finansieringskategori. FrP vil forsøke å få til dette i behandlingen av høstens statsbudsjett.

 Svar fra Høyre:

Høyre i regjering har satset massivt på høyere utdanning, nå sist med en egen stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Målet er at studieprogrammene skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet, alle studenter skal møte aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer og alle studenter skal integreres godt i det akademiske fellesskapet.

Vi har ikke gått inn for å endre finansieringskategoriene, men vi går til valg på andre punkter vi mener vil styrke kvaliteten i utdanningene. Blant annet økt samarbeid mellom det lokale arbeidslivet for å tilby mer arbeidspraksis og økt grad av digitalisering.

 Svar fra Kristelig Folkeparti:

Vi vil være positive til en gjennomgang av hva som er de reelle kostnadene på de ulike utdanningene og vurdere eventuelle justeringer i lys av denne gjennomgangen.

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Kunnskap er en drivkraft i det grønne skiftet og ingeniører og teknologer er to viktige yrkesgrupper i omstillingen til et nullutslippssamfunn. Å sikre en kvalitativ god ingeniør- og teknologiutdanning er sentralt og vi er positive til å bedre finansieringen av ingeniørstudiene.

Videre vil vi styrke friheten til universiteter og høyskoler ved å øke grunnbevilgningen og utjevne forskjeller i finansieringsordningen. Vi vil også endre finansieringsmodellen for universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter for å stimulere til økt samarbeid.

 Svar fra Rødt:

Vi har ikke tatt stilling til dette konkret, men generelt jobber vi for økte grunnbevilgninger til høgskoler, universiteter og offentlige forskningsinstitusjoner. Grunnbevilgningene skal være på et nivå som lar institusjonene drive egne forskningsprosjekter i tillegg til daglig drift. Vi vil også endre finansieringssystemet slik at universiteter og høyskoler ikke konkurrerer økonomisk.

 Svar fra Senterpartiet:

Senterpartiet mener det er behov for å endre dagens finansieringssystem ved å rette opp skjevhetene mellom grunnfinansiering og resultatfinansiering, herunder også en gjennomgang av finansieringskategoriene.

 Svar fra SV:

Ja.

 Svar fra Venstre:

For å øke antallet IKT-utdannede har vi foreslått at finansieringskategoriene for teknologi og IKT-fag løftes fra dagens E til D. Vi er åpne for en tilsvarende diskusjon om øvrige ingeniørfag, nettopp på grunn diskusjonen rundt de reelle kostnadene som er nødvendig for en god utdanning. For å heve kvaliteten på ingeniørfagene handler det også mye pedagogiske meritteringssystemer for å stimulere til økt undervisningsinnsats, en nasjonal konkurransearena for utdanningskvalitet, fagfellevurdering av studieprogram og spesielle opptakskrav for enkeltutdanninger.

2. Norge utdanner 30 prosent av behovet innen IKT-yrker, og utdanningene inneholder i for liten grad på IKT-sikkerhet. Hva vil ditt parti gjøre med dette?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

IKT-sikkerhet er noe vi ser svært alvorlig på, og dette vil være en prioritert oppgave for oss i regjering. Skal Norge lykkes med å skape fremtidas jobber må vi styrke teknologikompetansen, det har vært gjort altfor lite de siste 4 årene. Vi vil satse på flere studieplasser, særlig innen IKT og teknologifag, og vi vil jobbe for å bedre rekrutteringen til disse fagene.

Økt satsing på realfag og programmering som en del av opplæringen i grunnskolen er viktig å få på plass. Vi vil også gjennomføre en kompetansereform, som skal gjøre det lettere å lære gjennom hele livet og sikre at man har relevant kompetanse i et arbeidsliv som endrer seg raskere. Politikere styrer ikke pensum i høyere utdanning, men det er helt klart at Norge samlet sett må prioritere IKT-sikkerhet høyere enn i dag. Det gjelder også utdanningsinstitusjonene.

 Svar fra Fremskrittspartiet:

FrP vil prioritere nye studieplasser innen IKT og ingeniørfag fremfor andre studier. Vi mener man må dreie finansieringsordningene til UH-sektoren, slik at de i større grad brukes til å styre de høyere utdanningsinstitusjonenes kapasitet, for å styrke de utdanningene arbeidslivet i størst grad etterspør: ingeniører og teknologer.

 Svar fra Høyre:

I vårt program for neste periode har vi sagt at vi vil prioritere flere studieplasser innenfor digitalisering, informasjonsteknologi og andre IKT-fag. IKT-sikkerhet er et
viktig tema som det er viktig at studentene får gode  kunnskaper om. Vi forventer at universitetene og høyskolene vektlegger dette i sine studietilbud.

 Svar fra Kristelig Folkeparti:

KrF mener det må gjøres langt mer for å ivareta samfunnets digitale sikkerhet. Vi trenger en helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming, og hensynet til digital sikkerhet må få mer oppmerksomhet innenfor alle sektorer og deler av samfunnet.

KrF vil etablere en nasjonal kompetansestrategi for å imøtekomme kompetanse- og rekrutteringsunderskuddet innen IKT‐sikkerhet.

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

I et høyteknologisk og globalt samfunn vil kravene til omstillingsevne og kompetanse stadig være høyere. Vi vil føre en politikk for fag- og yrkesopplæringen som sørger for at vi har god rekruttering til avgjørende oppgaver i samfunnet som IKT, herunder IKT-sikkerhet.

 Svar fra Rødt:

Jobbe for å styrke utdanningen innenfor IT, og jobbe mot å outsource store IT-prosjekter for å sikre at det finnes attraktive arbeidsplasser for folk som velger utdanningen.

 Svar fra Senterpartiet:

Senterpartiet har allerede tatt til orde for å opprette flere studieplasser innen IKT-fag der det i Norge er en kritisk mangel på kompetanse. I Senterpartiet sitt alternative budsjettforslag for 2017 foreslo vi derfor 1 000 nye studieplasser innen IKT-fag. Antall studieplasser må gradvis økes i de kommende årene i tråd med behovet, herunder også studietilbud innen IKT-sikkerhet og cyberforsvar.

 Svar fra Sosialistisk Ventreparti:

SV foreslår å opprette 1000 nye studieplasser innen Ikt og teknologifag.

 Svar fra Venstre:

IKT-utdanning er en uunnværlig brikke i puslespillet om fremtiden. Venstre har foreslått 1000 nye IKT-studieplasser i statsbudsjettet for 2017. Vi fikk gjennomslag for 500 i ett enkeltkull, og 250 permanente, nye studieplasser for IKT inn i revidert statsbudsjett i juni. Dette er en start, men vi trenger flere. Venstre er opptatt av at framtidas skole skal utdanne elever i en stadig mer digitalisert hverdag, vi mener derfor det er på høy tid at programmering kommer inn i norsk skole.

3. Hvilke tiltak foreslår ditt parti for å bedre IKT-sikkerheten rundt kritisk infrastruktur og lagring av sensitive data i Norge?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Norge må prioritere IKT-sikkerhet høyere enn i dag, og dette er et felt regjeringen ikke har prioritert høyt nok. Arbeiderpartiet mener blant annet at vi må få på plass et nytt regelverk, bedre kompetanse hos tilsynsmyndighetene, en kompetansestrategi for IKT-sikkerhet og at cybersikkerhet må vurderes spesifikt i utvikling og drift av nye offentlige systemer og tjenester.

Vi mener outsourcing må vurderes mer kritisk enn mange gjør i dag. Det er behov for en full gjennomgang av situasjonen, for å sikre at sensitiv informasjon som kan ha betydning for norsk sikkerhet og beredskap er godt ivaretatt.

Vi politikere må sikre et tydelig regelverk som ivaretar sikkerhet og personvern og sikre en tilstrekkelig kompetanse hos beslutningstakere. Vi vil også styrke politiets innsats mot cyberkriminalitet, og ønsker å opprette et eget senter mot IKT-kriminalitet.

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Det er viktig at Norge tar aktiv del i alle former for sikehetsarbeid internasjonalt, gjennom NATO og andre etablerte mekanismer for utveksling av informasjon. Cyber-forsvaret bør styrkes utover det som ligger i den vedtatte langtidsplanen til Forsvaret. FrP vil etablere et bredt sammensatt Nasjonalt Sikkerhetsråd med sikte på en mest mulig effektiv løpende håndtering av grensesnittet mellom sikkerhets- og forsvarspolitikken.

FrP vil også opprette et eget investeringsbudsjett for politiet slik at nødvendige investeringer som IKT-opprusting, innkjøp av biler og sikkerhetsutstyr ikke går på bekostning av den daglige operative driften.

 Svar fra Høyre:

Det skal i 2017 ferdigstilles et nasjonalt rammeverk som bidrar til en mer effektiv håndtering av dataangrep og til et bedre samvirke mellom aktører. Justis- og beredskapsdepartementet har også tatt et initiativ for bedre deling av informasjon mellom offentlige og private virksomheter, blant annet gjennom etablering av en teknisk plattform.

Et tett og godt samarbeid mellom Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiets sikkerhetstjeneste og politiet for øvrig er avgjørende. Blant annet derfor ble et felles cyberkoordineringssenter, med deltakelse fra etterretnings- og sikkerhetstjenestene, opprettet 31. mars i år. Senteret vil bidra til å øke den nasjonale evnen til å motstå alvorlige digitale angrep og sørge for et helhetlig trussel- og risikobilde for det digitale rommet.

Regjeringen har startet arbeidet med å utarbeide en nasjonal kompetansestrategi for IKT-sikkerhet, og vil også opprette et eget forum for nasjonal IKT-sikkerhet. Her vil representanter fra næringsliv, akademia og interesseorganisasjoner vil bli invitert inn.

Regjeringen har også for første gang lagt frem en stortingsmelding om IKT-sikkerhet i juni i år. Denne legger grunnlaget for regjeringens arbeid med å gjøre Norge enda tryggere, også på det digitale området.

 Svar fra Kristelig Folkeparti:

Vår avhengighet av teknologi øker, og kompleksiteten er krevende å håndtere i takt med nye sårbarheter og digitale angrep. KrF vil sikre en helhetlig nasjonal beredskap og operativ evne som håndterer svikt i, eller digitale angrep mot, elektronisk kommunikasjon, strømforsyning og vann og avløp.

Vi vil også etablere en nasjonal kompetansestrategi for å imøtekomme kompetanse- og rekrutteringsunderskuddet innen IKT‐sikkerhet.

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Digitalisering medfører at stadig mer av både privat og offentlig virksomhet skjer på nett. Det fører også til økt press på personvernet, økt fare for misbruk og økt fare for nettbasert kriminalitet. Vi vil:

  • Stille strengere krav til lagring og bruk av informasjon
  • Øke Datatilsynets ressurser
  • Øke bevilgningene og ressursene som samfunnet trenger for å håndtere økt IT-kriminalitet.
  • Følge opp tiltak foreslått i Sårbarhetsutvalgets utredning om digital sårbarhet.
  • Støtte internasjonalt arbeid for å gjøre krypteringsteknologi sikrere.

 Svar fra Rødt:

Dette har vi ikke konkretisert.

 Svar fra Senterpartiet:

Det er et offentlig ansvar å føre en aktiv næringspolitikk, sikre nasjonal eierskap til naturressursene, viktige selskap og kritisk infrastruktur, og å stå ansvarlig for å bygge ut, holde ved like og drifte infrastrukturen. 

Senterpartiet vil fortsette å arbeide for økt bevissthet i offentlig så vel som i privat sektor rundt kritisk infrastruktur og lagring av sensitive data. Senterpartiet er imot outsourcing av særlig sensitive data fra Norge. Saker det siste året har vist at det er svært viktig at vi sikrer kontroll til data med høyt utdannede og sikkerhetsavklarte folk i trygge baser her i landet.

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

SV er bekymret for om sikkerheten rundt sensitive data og kritisk infrastruktur er god nok i dag. Rekken av saker der outsorcing av IKT-tjenester har gitt sikkerhetsbrister begynner å bli lang, og sånn kan vi ikke ha det. SV foreslo i Stortinget år at regjeringen skulle legge fram en sak med forslag til tiltak for å redusere sårbarhet og sikre nasjonal kontroll over kritisk IKT-infrastruktur.

Vi mener det trengs en kartlegging som hjelper oss med å identifisere hvilke data som må ligge i Norge, og hvilke sikkerhetstiltak vi trenger for alle former for kritisk infrastruktur og sensitive data. I tillegg trenger vi en stor opptrapping i IKT-studieplasser for å sikre at vi har nok folk med IKT-kompetanse i årene som kommer.

 Svar fra Venstre:

Digitaliseringen skjer raskt, og nå er det viktig at vi begynner å handle. Derfor har vi stemt for å satse på cyberforsvar. Men vi trenger mer kompetanse. Vi har vel levert det mest håndfaste tiltaket hittil, og sikret finansiering av NTNUs Centre for Information and Cyber Security på Gjøvik.

Det er nødvendig å etablere en overordnet nasjonal kompetansestrategi innen IKT-sikkerhet. I tillegg må vi sørge for at datasikkerhet er en del av IKT-opplæringen av ledere i statens topplederprogrammer, og innføres som obligatorisk kurs lik HMS for ledere generelt.

4. Vitensentrene spiller en viktig rolle for rekruttering til realfag. Hvordan vil ditt parti sikre at alle barn får tilgang til vitensentre?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

For Arbeiderpartiet er vitensentrene viktige, og vi tar i nytt program til orde for å etablere vitensentre, Newton-rom, prototypeverksted og liknende læringsarenaer innenfor flere fagområder, og arbeide for at alle kommuner skal ha tilgang på digitale aktivitetsrom.

Vi vil også utvikle et godt nasjonalt system for deling av kvalitetssikrede og forskningsbaserte undervisnings- og læringsopplegg, samt videreutvikle entreprenørskap i skolen, for å gi elevene praktisk kunnskap og stimulere til nytenkning og kreativitet i arbeidslivet.

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Både vitensentre og Newtonrom bidrar til å skape økt interesse for realfagene. Bevilgningene til vitensentrene har økt med FrP i regjering, og vi vil arbeide videre for at det blir flere av både Newtonrom og vitensentre.

 Svar fra Høyre:

Vi er opptatt av å styrke elevenes interesse for og kunnskaper i realfag. Derfor vil vi videreføre vitensenterordningen og vurdere å utvide talentsenterordningen for realfag.

Svar fra Kristelig Folkeparti:

KrF vil øke bruken av newtonrom og videreutvikle og styrke vitensentrene. KrF mener det er en selvfølge at barn i distriktene skal få samme gode lærings- og mestringsopplevelser med naturfag, matematikk og teknologi i nærheten som de i byene. Derfor trenger vi flere regionale vitensentre og newtonrom rundt om i landet.

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

De Grønne vil fremme dybdelæring med forståelse og læringsglede, framfor pugging og overfladisk læring. Læringen må skje i varierte, virkelighetsnære omgivelser og ta utgangspunkt i barn og unges iboende evne og vilje til å lære og utvikle seg.

Vi mener vitensentrene kan spille en viktig rolle når det gjelder å fremme barn- og unges nysgjerrighet og lærelyst, og vi vil jobbe for at vitensentrene skal brukes systematisk i norsk skole.

 Svar fra Rødt:

Vi jobber for at barn og ungdom skal få fri tilgang til kulturtilbud og kunst gjennom en ordning med kulturkort til 200. Dette inkluderer vitensenter.

 Svar fra Senterpartiet:

Senterpartiet vil at alle elever skal få tilgang til realfagsrom; det være seg vitensentre, Newtonrom eller andre konsepter som ivaretar det samme formålet. I tillegg til å bevilge tilskudd til opprettelse av flere realfagsrom for å øke dekningsgraden, er det viktig at skolene har økonomi til å dekke bl.a. skyssutgiftene til å kunne benytte disse fasilitetene. En tilstrekkelig kommuneøkonomi er derfor avgjørende for at elevene får anledning til å benytte vitensentrene.

 Svar fra Sosialistisk Ventreparti:

SV er opptatt av å videreføre forutsigbar finansiering av Vitensentrene og vil vurdere ulike stimuleringstiltak for at skoler i større grad skal nyttiggjøre seg læringsarenaer utenfor skolens område. Dette er en del av SVs ønsker
for en ny skolehverdag som er mer praktisk, variert og relevant.

 Svar fra Venstre:

Venstre ønsker å løfte realfagsundervisningen. Det er viktig å gi elevene et godt forhold til realfagene fra første skoleår. Dette bidrar Vitensentrene til. Derfor har Venstre kjempet for flere vitensentre slik at flere får tilgang. Vi har sikret Vitenparken Campus Ås som vitensenter med statsstøtte fra og med 2016, og vi har tidligere kjempet for at Vitensenteret Sørlandet kommer inn under ordningen. Vi har også støttet planene for et Vitensenter i Sogn og for at også Kreftforeningens vitensenter kan vurderes.

5. Teknologi anses som en vesentlig faktor for å redusere klimagassutslipp. Samtidig har vi begrenset med tid, ressurser og ingeniører for å løse globale miljøutfordringer. Hva er den mest fornuftige måten å nå norske utslippsmål de neste fire årene?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Arbeiderpartiet har som første politiske parti lagt frem en helt konkret plan for hvordan vi skal følge opp Parisavtalen og kutte utslippene med 40% innen 2030. De viktigste tiltakene:

  • Øke fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomlegging (Enova-fondet) til 100 milliarder i 2017.
  • Enova skal i årene som kommer legge større vekt på å bidra til utslippskutt.
  • Styrke miljøteknologiordningen som bidrar til å få frem ny miljøteknologi
  • Kutte utslippene fra transport ved å satse på nullutslippsteknologi og bærekraftig biodrivstoff. Transportsektoren står for 15,5 millioner tonn CO2-utslipp. Det er 30 prosent av norske utslipp, og godt over halvparten av Norges utslipp utenfor EUs kvotesystem.
  • Etablere et CO2-fond for transport i næringslivet, for å bidra til å kutte utslipp fra lastebiler.
  • Vurdere å la varebiler, anleggsmaskiner, sjøfart innenlands og fiskefartøyer være med i CO2-fondet
  • Satse på ladestasjoner og hydrogenfyllestasjoner for nullutslippsbiler
  • Øke andelen bærekraftig, gjerne norskprodusert biodrivstoff til 40 % innen 2030.
  • Etablere landstrøm i de store havnene, og i andre havner hvor landstrøm kan bidra til å kutte utslipp
  • Satse på nullutslippsteknologi i fergeflåten.Satse på karbonfangst og lagring (CCS). CCS er en viktig teknologi som kan bidra til store utslippskutt både i Norge og i verden. Arbeiderpartiet mener Norge kan ta en ledende rolle i utviklingen av CCS-teknologi, og vil derfor prioritere et program for fullskala CCS.
  • Sette i gang arbeidet med å finne lagringsplass for CO2 i Nordsjøen.

 Svar fra Fremskrittspartiet:

FrP mener at forskning på teknologiutvikling er det viktigste for en bærekraftig utvikling, og vil arbeide for gode forskningsincentiver og bevilgninger over statsbudsjettet til forskning.

 Svar fra Høyre:

Høyre har en nullvisjon for klimagassutslipp fra transportsektoren. Den skal nås gjennom et avgiftssystem som stimulerer til rask innfasing av miljøvennlige kjøretøyer, omlegging fra fossilt til miljøvennlig drivstoff og teknologi, ny miljøteknologi på skip, ved å utvide kollektivtilbudet og ved å legge til rette for at flere sykler og går.

Høyre vil ha en bio- og sirkulærøkonomi der målet er å skape grønn vekst som er bærekraftig og lønnsom, som reduserer klimagassutslipp og bruker ressursene mer effektivt.

 Svar fra Kristelig Folkeparti:

KrF har en visjon om at Norge skal bli et nullutslippssamfunn, og Stortinget har vedtatt at Norge skal kutte klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030. Teknologi vil utvilsomt være en viktig del av klimaløsningene fremover.

KrF mener at vi trenger å gjennomføre mange ulike tiltak. Det er ikke én enkel løsning som løser alt – det er summen av alt. Generelt trenger vi å videreføre og forsterke et grønt skatteskifte som gjør det billigere å velge miljøvennlig og dyrere å forurense. Innenfor transport må vi for eksempel fortsette å legge til rette for nullutslippsbiler, både gjennom gunstige avgifter og gjennom å bygge ut infrastrukturen for nullutslippsbiler raskere, slik som hydrogenstasjoner for hydrogenbiler, ladestasjoner for elbiler og biostasjoner for biobiler. Vi bør også stille krav om lav- og nullutslippsteknologi i alle transportanbud hvor det er mulig, for å stimulere til de mest miljøvennlige løsningene på de aktuelle strekningene.

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Vi går til valg på å gjennomføre et grønt skifte i Norge. De Grønne er en del av en global, grønn bevegelse som vil mobilisere hele menneskehetens viljestyrke, optimisme og fremtidstro for å ta vare på naturen og livet på jorden. I vårt partiprogram viser vi i praksis hvordan Norge kan mobilisere skaperkraft og engasjement til å gjennomføre et grønt skifte i alle deler av samfunnet. En gradvis omlegging fra en oljeøkonomi til et mangfoldig og fornybart næringsliv står sentralt.

De Grønne vil gjøre de miljøvennlige valgene lønnsomme for både enkeltpersoner og næringslivet. Vi vil flytte skattefordelene som i dag gis til olje- og gassindustrien over til nye næringer, og gi skattemessige fordeler til gründere, småbedrifter, og bedrifter som satser på bærekraftig innovasjon og teknologiutvikling.

Vi vil legge til rette for en kretsløpsøkonomi der næringslivet skaper merverdi med stadig mindre bruk av naturressurser. Vi vil også flytte dagens omfattende fordeler fra petroleumsindustrien til nye grønne næringer. Skaperglede, gründervirksomhet, innovasjon og teknologiutvikling er sentralt for få dette til. De Grønne skal skape nye grønne lønnsomme arbeidsplasser i det grønne skiftet. Ingeniører og teknologer er to viktige yrkesgrupper i denne omstillingen, og de vil få fantastiske muligheter til å bidra til omstillingen av Norge til et nullutslippssamfunn.

 Svar fra Rødt:

En aktiv næringspolitikk som satser på å bygge opp nye grønne arbeidsplasser, parallelt med nedtrapping av oljeproduksjon.

 Svar fra Senterpartiet:

Grønn omstilling kommer til å prege alle sektorer i årene som kommer. Dette gjelder både industrien, transportsektoren, primærnæringene, bygnings- og avfallssektorene osv. Senterpartiet er tilhenger av kraftige tiltak som gir store utslippskutt raskt (for eksempel et CO2-fond for næringstransport og satsing på biodrivstoff), og vi ønsker i tillegg å satse sterkt på de vekstmulighetene i næringsliv/sysselsetting omstillingene gir oss.

Senterpartiet vil:
– Sikre Enova rammer som bidrar til realisering av lavutslippsteknologi/ren produksjonsteknologi innen alle de viktigste industrigrenene, inkludert nye produksjonsprosesser, hydrogen og biokarbon som reduksjonsmiddel, samt skifte fra fossilt til fornybart råstoff.
– Videreføre ordninger for pilotering/uttesting av ny teknologi når det gjelder karbonfangst, inkludert demonstrasjonsanlegg, hvor også driftsdeltakelse er inkludert. Målet om minst ett fullskala, norsk CCS-anlegg ligger fast.
– Øke støtten til bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt for norsk produksjon av trekull.
– Opprette et statlig, grønt investeringsselskap med en startkapital på 10 milliarder kroner. Investeringsselskapet skal investere i selskaper som tar en ledende og strategisk rolle i utvikling av nye løsninger og teknologier basert på grønt karbon.
– Sørge for at innretningen på investeringsselskapet Fornybar AS blir slik at selskapet letter overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering, der risikoen i hovedsak er knyttet til markedsintroduksjonen. Selskapene det investeres i skal ha en sterk tilknytning til teknologimiljøer i Norge.
– Arbeide for etablering av ny treforedlingsindustri i Norge og styrke samarbeidet mellom treindustrien og FoU-miljøene om forskning, innovasjon og kompetanseutvikling. Det er viktig å øke verdiskapingen gjennom industrialisering i byggsektoren basert på spekteret av norske treressurser. Vi ønsker et nasjonalt investeringsprogram for å utvikle et solid nettverk av pilot- og demonstrasjonsanlegg innen skogbasert industri. Det er et sentralt mål å etablere lange verdikjeder innenlands knyttet til våre skogressurser.
– Legge til rette for økt eksport av norsk fornybarkompetanse.

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

Skal vi få ned norske utslipp er vi helt avhengig av forpliktende enighet om nasjonale utslippskutt i neste stortingsperiode, ikke bare langt fram i tid. SV har laget forslag til hvordan Norge kan kutte egne utslipp ned til det nivå Klimaforliket har som mål, mellom 46,6–48,6 millioner tonn CO2 ekvivalenter innen stortingsperiodens slutt.

De to stedene vi vil kutte mest er innenfor transport og petroleumsindustrien. Vi vil satse på kollektivtrafikk og gående og syklende i byområdene, sette i verk restriktive tiltak mot biltrafikken. I tillegg vil vi gjennom avgiftssystemet sørge for at 9 av 10 nye biler som selges i 2021 er nullutslippsbiler.

Gjennom offentlige anbud kan staten sørge for satsing på nullutslippsteknologier. Blant annet har SV fått gjennomslag for at det skal stilles krav om nullutslipp i fergeanbud. Dette er med på å gjøre el-fergene lønnsomme.

For å unngå nye store utslippsøkninger fra oljeindustrien vil vi la sårbare og verdifulle områder som Lofoten, Vesterålen og Senja, Møreblokkene, iskanten, polarfronten og uåpnede deler på norsk sokkel forbli uten petroleumsvirksomhet. Da unngår vi økte utslipp både i Norge og utlandet. For å bekjempe klimaendringene må store deler av verdens fossile ressurser forbli ubrukt. Verden har allerede funnet mer fossil energi enn klimaet tåler at vi henter ut. Ved at Norge lar være å lete etter mer olje og gass, unngår vi nye utslipp. Det må derfor ikke gjennomføres tildeling av nye utvinningstillatelser i neste stortingsperiode (24. konsesjonsrunde) eller gjennom tildeling i forhåndsdefinerte områder.

Alle utbygginger på norsk sokkel som det er flertall for, skal ha som krav at man bygger ut med utslippsfri energiforsyning, som for eksempel kraft fra land eller hav-vind. Dette betyr for eksempel at Johan Castberg i Barentshavet ikke kan bygges med fossil energiforsyning. Siden det er Miljødirektoratet som gir utslippstillatelser til oljeselskapene må det i tildelingsbrevet fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet stå at best tilgjengelige teknikker (BAT) kreves av petroleumsindustrien. Vi har ikke lagt inn tall for utslippskutt fra dette i kommende fireårsperiode, men vedtak som gjøres før 2021 har store konsekvenser for framtidige utslippskutt.

 Svar fra Venstre:

Vi satser stort på å gi insentiver for grønn teknologiutvikling gjennom statlige investeringsfond, og vi har fått gjennomslag for etableringen av det helt nye statlige selskapet Fornybar AS (i Stavanger) som vil være et avgjørende verktøy for å videreutvikle og skape nye arbeidsplasser i det grønne skiftet og støtte opp om ny miljøvennlig teknologiutvikling.

I tillegg vil vi gjøre det lettere og billigere å satse på grønne løsninger, ved å vri skatter og avgifter slik at det skal lønne seg å velge miljø- og klimavennlig. Transportsektoren står for nesten 1/3 av de innenlandske utslippene, og er derfor et naturlig sted å kunne få store utslippsreduksjoner raskt, med riktig bruk av incentiver for utvikling og bruk av nullutslippsteknologi. I påvente av markedsgjennombrudd, må staten gjøre det enkelt og trygt å velge nullutslippskjøretøy. I tillegg må vi satse på jernbane, sykkelveier i byene og el-ferger. Samtidig må vi jobbe for et rent hav fritt for plast og søppel, og holde Lofoten, Vesterålen, Senja og Mørefeltet oljefritt.

6. Trepartssamarbeidet står sentralt i norsk arbeidsliv. Hva vil ditt parti gjøre for både å bevare og videreutvikle denne unike samarbeidsformen?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Arbeiderpartiet bygger hele vår arbeidspolitikk på trepartssamarbeidet. Vi har i Stortinget fremmet en egen handlingsplan for et seriøst og organisert arbeidsliv, fordi vi mener dette er kjernen i den norske modellen. Vi vil fornye og forsterke arbeidsmiljøloven, gjennomføre en bred kompetansereform i samarbeid med arbeidslivet og bidra til å øke organisasjonsgraden gjennom blant annet å doble fagforeningsfradraget. Vi vil i alt vårt arbeid bygge på et nært samarbeid med partene i arbeidslivet fordi vår erfaring er at vi på denne måten kommer frem til bedre og mer robuste løsninger.

Vårt arbeidsliv med høye standarder, gode rettigheter, høy organisasjonsgrad og utstrakt bruk av trepartssamarbeidet er avgjørende for norsk konkurransekraft og for at vi skal ha små forskjeller. Dessverre har dagens regjering svekket de ansattes rettigheter i arbeidslivet. Fagforeningsfradraget har stått stille, og dermed blitt mindre verdt hvert år. Samarbeidet med partene i arbeidslivet har vært svakt. Derfor er det behov for et politisk skifte.

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Et sterkt trepartssamarbeid mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden og myndighetene har vist seg å være vellykket for å sikre forutsigbare rammevilkår, nødvendig moderasjon og evne til omstilling. Et godt og velfungerende trepartssamarbeid forutsetter at alle berørte parter blir hørt og behandlet som likeverdige aktører i samarbeidet.

Vi mener den beste måten å bevare trepartssamarbeidet på er å innta en fleksibel holdning. FrP har tillit til arbeidsgivere og arbeidstagere, og mener det også må være rom for å justere det kollektive avtalesystemet da det ikke ivaretar nyansene i arbeidslivet, nyanser en lettest kan se og løse ved lokale forhandlinger.

  Svar fra Høyre:

Høyre er opptatt av trepartssamarbeidet. Vi mener at alle parter i arbeidslivet skal høres og at ikke én hovedsammenslutning skal høres mer enn en annen. Derfor samarbeider vi tett for å løse de utfordringene vi står overfor, eksempelvis mot arbeidslivskriminalitet. Her var begge sider av bordet i arbeidslivet med å utforme strategien og følge den opp i etterkant. I tillegg arbeider regjeringen med ulikespørsmål hvor partene er med i partssammensatte grupper for å finne politiske løsninger som står seg over tid. Dette er en styrke ved hvordan vi styrer Norge, mener Høyre.

Norge har et trygt arbeidsliv preget av ordnede forhold. Gjennom samarbeidet mellom arbeidsgivere og arbeidstagere har Norge skapt et av verdens mest moderne og omstillingsdyktige arbeidsmarkeder. Høyre vil ha et arbeidsliv med seriøse arbeidsgivere, og vil bekjempe arbeidslivskriminalitet gjennom samarbeid mellom offentlige myndigheter og arbeidslivets parter. Høyre mener det er en konkurransefordel med et likestilt arbeidsliv med høy organisasjonsgrad. Høyre vil videreutvikle den norske modellen.

 Svar fra Kristelig Folkeparti:

Trepartssamarbeidet er en viktig del av det norske arbeidslivet, og KrF vil bidra aktivt til at dette videreføres og utvikles også fremover. Det bidrar til lavere konfliktnivå og bedre løsninger. Dette samarbeidet er noe vi må være stolte av og ikke ta som en selvfølge, og en må bygge videre på det som fungerer, og gjøre endringer der det trengs. Ett konkret forslag fra KrF på dette er at vi blant annet vil opprette et eget trepartssamarbeid for økt likestilling med partene i arbeidslivet.

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

De Grønne vil ha aktive arbeidstakerorganisasjoner, en sterk arbeidsmiljølov og et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og staten. Dette samarbeidet bidrar til at vi fortsatt har produktive og innovative bedrifter som ivaretar sitt samfunnsansvar.

I tillegg vil vi gjøre det enklere å velge kortere arbeidstid. Ved å dele mer på arbeidet vil vi gi folk mer fritid samtidig som vi reduserer forbruksveksten, tidsklemmen og skaper et mer inkluderende arbeidsliv. Vi mener trepartssamarbeidet kan ha en avgjørende rolle for å legge til rette for dette.

 

 Svar fra Rødt:

Det var fem tiår med streik, lockout, militærpoliti og god gammeldags klassekamp som la grunnlaget for hovedavtalen i 1935 og det fredelige trepartssamarbeidet. Det hadde aldri vært forhandlingsvilje hos arbeidsgiverne eller noe gjennomslag for arbeidsfolk uten de forutgående konfliktene, som lærte motparten at de hadde noe å tape. Det som bekymrer folk i dag er at det er langt mellom gjennomslagene og kort mellom tilbakeslagene, med lønnsstagnasjon i lavlønnsyrker, konkurranseutsetting, mer aggressive sjefer, fagforeningsknusing, sosial dumping, og uverdige arbeidsvilkår som vi trodde vi ble kvitt for mange tiår siden.

Hvis målet er gjennomslag i trepartsforhandlingene og at arbeidsfolk skal få framgang, så trenger fagbevegelsen kampvilje. Da må vi anerkjenne at det fins ulike interesser i den enkelte bedrift og i samfunnet som helhet. Hvis vi derimot later som interessekampen ikke lenger fins, taper vi mobiliseringskraft og styrke, og gjennomslag snus til tilbakeslag.

 Svar fra Senterpartiet:

Senterpartiet vil arbeide for å videreutvikle den norske arbeidslivsmodellen mellom myndighetene og arbeidslivets parter, kjennetegnet ved maktfordeling basert på medvirkning, medbestemmelse og medansvar. Høy organisasjonsgrad hos både arbeidsgivere og arbeidstakere er en forutsetning for et fortsatt sterkt trepartssamarbeid.

Senterpartiet registrerer at organisasjonsgraden går ned, særlig i privat sektor, og at organisasjonsgraden hos utenlandske arbeidstakere og hos nordmenn med innvandrerbakgrunn er betydelig lavere enn hos resten av befolkningen. Dette vil over tid true det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet i Norge. Senterpartiet foreslo i vårt alternative statsbudsjett for 2017 å øke fagforeningsfradraget til 4 500 kroner. I det viktige arbeidet for en høy organisasjonsgrad er det også viktig at arbeidslivets organisasjoner er kostnadsbevisste slik at medlemskapskontingenten blir overkommelig for flest mulig.

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

Den største trusselen mot trepartssamarbeidet generelt er fallende organisasjonsgrad. Det er organisasjonene som må gjøre jobben, men partiene kan støtte opp ved å gjøre det enklere, og mer attraktivt, å organisere seg. Derfor foreslår SV økt fagforeningsfradrag.

I staten er det viktig at det også i politisk ledelse har forståelse for viktigheten av trepartssamarbeidet, også når det gjelder inkludering i forkant av endringsprosesser. Vi vet også at det er lavere organiseringsgrad blant midlertidige ansatte. Vi vil reversere svekkelsene av arbeidsmiljøloven, og slik sikre flere trygge og faste ansettelser, noe som i sin tur kan øke antall organiserte.

 Svar fra Venstre:

Trepartssamarbeidet sikrer balanse mellom aktørene og er en bærebjelke for trygghet og forutsigbarhet i norsk arbeidsliv. Venstre har stor respekt for trepartssamarbeidet i arbeidslivet og ser på sterke og uavhengige fagforeninger som en viktig og nødvendig part i den norske modellen. Samarbeidet må respekteres av stat og storting, i utformingen av både lønnspolitikk og viktige reformer. Samtidig må samarbeidet reflektere mangfoldet av fagorganiserte, fagorganisasjoner og næringsorganisasjoner i Norge.

Det er samtidig viktig å påpeke at frilansere og selvstendig næringsdrivende opplever at de har et svakere sikkerhetsnett og færre rettigheter enn andre arbeidstakere, og det er også viktig å sikre disse interessene i utviklingen av arbeidslivet. Venstre vil sikre trygghet og forutsigbarhet også for disse med sterkere sosiale rettigheter som pensjon, folketrygd og sykepenger.

 

 

7. Etter- og videreutdanning er nødvendig for at norsk arbeidsliv skal omstilles. NITO mener regnskapsreglene bør endres slik at bedrifters investeringer i kompetanseløft kan avskrives over flere år. Hvordan vil ditt parti sikre etter- og videreutdanning for arbeidstakerne?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Den største utfordringen for å sikre et konkurransedyktig næringsliv og arbeid til alle i årene framover er å sikre at vi har riktig kompetanse. Derfor går Ap til valg på en stor kompetansereform for arbeidslivet som skal gi flere i arbeid, flere som forblir i arbeid og bedre resultater i arbeidslivet. Dette blir en av de viktigste reformene for Arbeiderpartiet i regjering. Men det må løses i fellesskap; i et parternskap mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndighetene.

Vi må også bruke alle de gode fagmiljøene på utdannings- og forskningsinstitusjonene våre, til å opprette bedrifts- og arbeidsnære programmer for læring tilpasset flere virksomheter og bransjer. Etter valget vil vi sette oss ned med partene, for å utarbeide og gjennomføre «Arbeidslivets kompetanseavtale». Som en del av dette vil vi bla. sikre at arbeidstakere opparbeider seg rett til etter- og videreutdanning og sikre at det arbeides langsiktig med å dekke kompetansebehovet i arbeidslivet, både dagens og fremtidens.

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Livslang læring er et viktig område for FrP, og vi vil, i samarbeid og dialog med aktørene på feltet finne best mulig løsninger. FrP er positive til økonomiske incentiver på området, og mener en endring i regnskapsreglene er et godt forslag.

 Svar fra Høyre:

Høyre vil ha en ny belønningsordning for bedrifter som investerer i de ansatte. Vi vil innføre en ny ordning med KompetanseFUNN etter modell fra SkatteFUNN. SkatteFUNN gir bedrifter skattefradrag for å investere i forskning- og utvikling.

I tillegg vil vi styrke mulighetene for videreutdanning i arbeidslivet, ved å jobbe frem flere videreutdanningsopplegg rettet inn mot arbeidslivet, i samarbeid med universiteter, høyskoler og fagskoler, samt gjøre det enklere å kombinere NAV med utdanning.

Svar fra Kristelig Folkeparti:

For å styrke kompetansen i næringslivet og gi arbeidsgiver sterkere insentiver til å investere i de ansattes kompetanse mener KrF at det bør innføres en ordning med KompetanseFUNN etter mønster fra SkatteFUNN, hvor kostnader til kompetansehevende og kunnskapsutviklende tiltak hos ansatte gir grunnlag for skattefradrag.

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Kompetansekrav, teknologi og arbeidsmarkedet vil stadig være i endring og yrkesutøvere må få ta del i denne utviklingen. Det bør legges til rette for at arbeidstakere kan gjennomføre nødvendig etter- og videreutdanning og vi er åpne for å endre avskrivningsreglene for kompetanseløft og omstilling. Vi vil blant annet bevare fagskolenes egenart som videreutdanning og spesialisering bygget på fag og yrkesopplæring.

 Svar fra Rødt:

 Svar fra Senterpartiet:

Det må først og fremst være den enkelte bedrift i samarbeid med de ansatte og tilhørende bransjeorganisasjon/-er som tar ansvar for etter- og videreutdanning for sine arbeidstakere. Senterpartiet ønsker ikke å innføre nye byråkratidrivende ordninger med mindre det er svært tungtveiende grunner til dette.

 Svar fra Sosialistisk Ventreparti:

SV går inn for at partene i arbeidslivet og staten innfører rett til etterutdanning for alle arbeidstakere i Norge. Dette forutsetter at det settes av midler i lønnsoppgjørene til finansiering av reformen.

 Svar fra Venstre:

Vi er åpne for å endre regnskapsreglene for å gjøre det mulig å avskrive investeringer i kompetanse over flere år. I tillegg vil vi sikre tilstrekkelig med studieplasser på universiteter og høgskoler som kan tilby videreutdanningsopplegg for bedrifter, samt forenkle opptakskrav og -rutiner, som kan oppfattes som veldig rigid for dem som ikke er i en normal studenttilværelse. Vi bør dessuten styrke karriereveiledningstjenestene og gjøre dem mer relevante også for bedrifter som ønsker å tilby videreutdanning til sine ansatte.

8. Norges arbeidskraft må holde tritt med utviklingen og digitaliseringen. Bør arbeidsgivere pålegges plikter og ansvar for kompetanseutviklingen i egen virksomhet?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Ja, arbeidsgivere vil også måtte ta på seg ansvar. Vi må sammen sørge for å få . flere i arbeid, sørge for at flere mestrer et krevende arbeidsliv gjennom et helt liv og sikre grunnlag for ny vekst i næringslivet og bedre velferd i fremtiden. Kompetanse – livslang læring – er svaret på alle tre områder. Derfor er det også i arbeidsgiveres interesse, og kompetansereformen skal slik også bidra til bedre resultater i arbeidsliv i endring.

Svar fra Fremskrittspartiet:

FrP er skeptiske til å pålegge bedrifter enda flere krav. Vi mener at den enkelte bedrift selv vet best hva slags kompetanseutvikling det er behov for.

 Svar fra Høyre:

Den nye ordningen med Kompetanse FUNN som vi har foreslått skal bidra til at arbeidsgivere satser på kompetanseutvikling i egen virksomhet.

 Svar fra Kristelig Folkeparti:

Fremtidens arbeidsplasser i Norge vil i stor grad være kunnskapsbaserte med endringsvillige, omstillingsdyktige og kompetente arbeidstakere. Det innebærer også at fremtidsrettede arbeidsgivere selv bør ha et insentiv for å investere i de ansattes kompetanse.

KrF har ikke tatt til orde for en plikt til kompetanseutvikling, men vi vil stimulere til dette gjennom positive tiltak. Derfor vil KrF blant annet innføre en ordning med KompetanseFUNN, hvor kostnader til kompetansehevende og kunnskapsutviklende tiltak hos ansatte gir grunnlag for skattefradrag.

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Nei, men det bør i større grad legges til rette for at arbeidsgivere kan investere i langsiktig kompetanseutvikling (inkludert digitalisering) av ansatte.

 Svar fra Rødt:

Dette har vi ikke tatt stilling til.

 Svar fra Senterpartiet:

Nei, Senterpartiet mener norske arbeidsgivere allerede har mer enn nok pålegg og krav å forholde seg til. Vi er opptatt av å gjøre det enklere å drive næringsvirksomhet i hele Norge og at fagfolk kan konsentrere seg om det de kan best og ikke om å sende inn stadig nye skjemaer til myndighetene.

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

Kompetanseutviklingen i virksomhetene skal sikres gjennom en etter- og videreutdanningsreform. Samtidig er det verdt å minne om at arbeidsgivers plikt til å sørge for ansattes kompetanseutvikling er lovfestet i arbeidsmiljøloven. Om arbeidsgivere overser denne forpliktelsen, kan fagforeningene spille en rolle i å minne om det.

 Svar fra Venstre:

Vi må satse mer på digitalisering. Norge er en høyt utdannet kompetansenasjon og vi har en solid infrastruktur. Samlet gir det oss et svært godt utgangspunkt for å utvikle en ledende digitalisert offentlig sektor, og å utvikle et internasjonalt svært konkurransedyktig digitalisert næringsliv. Det er viktig med et enkelt, effektivt og forutsigbart rammeverk for nye næringer, som sikrer like konkurransevilkår, men som ikke er innovasjonshemmende.

Vi vil også opprette en innovasjonsordning for digital medieutvikling, som legger til rette for gründervirksomhet og innovasjon innenfor etablerte virksomheter. Arbeidsgivere i offentlig sektor bør ha plikter og ansvar for kompetanseutvikling i egen virksomhet.

9. Bør myndighetene pålegges et ansvar for å videreutvikle kompetansen til den enkelte arbeidstaker gjennom for eksempel finansiering?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Uten en ekstraordinær innsats for å bygge nødvendig kompetanse i hele bredden av befolkningen, er risikoen stor for at endringene skyver hele yrkesgrupper ut av arbeidslivet og at både ledighet og lønnsforskjeller øker.

Trepartssamarbeidet må mobiliseres for å få dette til, og staten må ta sin del av ansvaret, blant annet gjennom en mer helhetlig og offensiv kompetansepolitikk, bedre finansieringsordninger og legge bedre til rette for deltidsstudier.

 Svar fra Fremskrittspartiet:

En rekke bransjer har pålagt seg selv ansvar for å utvikle kompetansen hos sine ansatte. Vi mener at dette avgjøres best av partene selv, og vil ikke på generelt grunnlag gå inn for offentlig finansiering av dette. FrP er imidlertid positive til ulike former for incentiver, f.eks. gjennom skattefradrag etc.

 Svar fra Høyre:

Se svar på spm 7 og 8.

 Svar fra Kristelig Folkeparti:

Videreutvikling og kompetanseheving er viktig også for mange ansatte i det offentlige KrF har spesifikt programfestet at vi vil sikre læreres mulighet etter- og videreutdanning, og vi ønsker en satsing på etter- og videreutdanning av skoleledere. Vi vil også arbeide for rekruttering og videreutdanning av sykepleiere og annet helsepersonell, og dette vil være viktig også for flere andre yrkesgrupper i offentlig sektor.

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

De Grønne er optimistisk på fremtidens vegne, og er overbevist om at bedriftene som i dag leder an på miljø og bærekraft, er de som lykkes i morgendagens konkurranse. Vi ønsker derfor å støtte arbeidsgivere som iverksetter tiltak for kompetanseheving i grønne fag, omskolering fra petroleumsfag og omstilling til grønne arbeidsplasser.

 

 Svar fra Rødt:

Dette har vi ikke tatt stilling til.

 Svar fra Senterpartiet:

Nei, ikke utover de muligheter som i dag ligger med hensyn til finansiering fra myndighetenes side. Dette løses best på den enkelte arbeidsplass. Vi har tro på nærhet – ikke fjernkontroll.

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

Ja, SV vil ha en etter- og videreutdanningsreform der arbeidstakerne får rettigheter til betalt permisjon for etter- og videreutdanning.

 Svar fra Venstre:

Myndighetene bør ha et ansvar for kompetanseutvikling i virksomheter i offentlig sektor gjennom finansiering, slik det også er i mange yrker og sektorer i dag. I tillegg bør myndighetene sikre tilgang til utdanningsinstitusjoner gjennom rause bevilgninger til høyere utdanning. Ja, det må også bli enklere å kombinere utdanning og videreutdanning med dagpenger. Nav må dessuten få autonomi til å tilpasse eget lokalt tilbud til lokale forhold. Digitalisering av Nav og nye løsninger frigjør personal som får mer tid med arbeidsledige. Vi trenger et målrettet program for den type yrkesgrupper med høyt kvalifisert og spesialisert arbeidskraft med lang erfaring, for eksempel samarbeid med utdanningsinstitusjoner.

10. Hvis en arbeidstaker med høyere utdanning mister arbeidet, bør den arbeidsledige få bedre muligheter til å ta høyere utdanning mens man mottar dagpenger for å gjøre veien tilbake til arbeid kortere enn i dag?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Generelt så vil vi gi Nav større muligheter og ressurser for at flere raskere skal hjelpes tilbake i arbeidslivet. Mange av de som i dag står utenfor arbeidslivet mangler relevant kompetanse og Nav bør få større mulighet til å benytte utdanning som arbeidsmarkedstiltak. Samtidig skal ikke dagpenger være en alternativ finansiering for høyere utdanning så vi har så langt kun foreslått mindre endringer i reglene for hva slags utdanning man kan få mens man mottar dagpenger. Så langt har vi rettet våre forslag særlig mot unge uten fullført videregående.

Vi har foreslått et ekstraordinært tiltak for de mange oljeingeniører som har mistet jobben etter fallet i oljeprisen, og som mangler formell kompetanse. Disse har jobbet lenge innen petroleumssektoren, men det er ikke nødvendigvis rett fram å begynne i andre bransjer. Vi foreslo derfor en ekstrabevilgning på 20 mill. kroner til universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet, slik at vi kan få på plass et tilpasset utdanningstilbud, kombinert med dagpenger, for at disse kan stille bedre rustet for jobb i andre bransjer.

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Ja, FrP mener det er viktig med fleksible og praktiske ordninger for å få folk raskt ut i verdiskapende arbeid. FrP vil understreke at ordningene må være rettferdige, og utformet på en slik måte at de ikke misbrukes.

 Svar fra Høyre:

Nei, vi ønsker ikke å uthule dagpengeregelverket slik at man kan finansiere høyere utdanning med ledighetstrygd. Vi har derimot gjort flere lempelser i dagens regelverk for å
gi bedre mulighet til å fullføre påbegynt utdanning og samtidig beholde dagpengene dersom man blir arbeidsledig.

 Svar fra Kristelig Folkeparti:

NAV-kontorene må sikres gode faglige arbeidsmiljøer og tilstrekkelige ressurser. Mennesker som trenger assistanse fra NAV er forskjellige og kan ha behov for ulike løsninger selv om de opplever samme utfordring. NAV bør få mer fleksibilitet i hvilke tiltak som settes inn for hver enkelt, og det må sikres mer sømløshet mellom tiltakene.

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Vi vil gjøre det lettere å beholde dagpenger og NAV-stønad under videreutdanning og tillate all deltakelse på kurs.

 Svar fra Rødt:

Det har vi ikke tatt stilling til, men vi vil sikre at ingen mister dagpenger før de har fått tilbud om ny jobb eller utdanning.

 Svar fra Senterpartiet:

Senterpartiet er positive til at arbeidsledige med høy utdanning som trenger tilleggs-/ etterutdanning eller kurs som er direkte relevant for å komme i jobb, kan få dette innvilget under en dagpengeperiode. Senterpartiet mener imidlertid en slik praksis må være begrenset til tilfeller der utdanningen direkte leder til jobb, og at det er fornuftig at det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle av om dette er et nødvendig tiltak.

Senterpartiet mener også at det må være det lokale Nav-kontoret som gjør vurderinger og fatter vedtak om hvorvidt slike utdanningstiltak skal innvilges. Det er den som sitter nærmest den arbeidsledige, og som kjenner både denne og det lokale arbeidsmarkedet best, som bør gjøre den konkrete og individuelle vurderingen for den enkelte som søker om dette.

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

Mulighetene for å ta høyere utdanning som arbeidsledig har blitt noe bedre, men det er fortsatt behov for å gjøre disse mulighetene mer fleksible. SV ønsker at det skal være mulig å få NAV-støtte til å ta høyere utdanning for folk som av ulike grunner risikerer å bli stående permanent utenfor arbeidslivet.

 Svar fra Venstre:

Se spørsmål 9.

11. Ingeniører utgjør en viktig profesjon i samfunnsutviklingen på et bredt spekter av områder, fra vannforsyning til teknologisk omstilling. På hvilken måte ønsker ditt parti at ingeniørene skal bidra i samfunnet?

 Svar fra Arbeiderpartiet:

Vi trenger ingeniørers bidrag på nær sagt alle samfunnsområder. Skal Norge lykkes med å skape nye arbeidsplasser og med overgangen til et mer klimavennlig samfunn, trenger vi ingeniører. Digitaliseringen vil prege alle sektorer i samfunnet, og det er ved å være ledende i utviklingen de nye arbeidsplassene kan skapes i Norge.

Vi trenger ingeniører som bidrar til å gjøre Norge ledende på e-helse, til å gjøre olje og gass-utvinningen mer effektiv, til å skape nye næringer basert på havets ressurser; det være seg innen fornybar energi, oppdrett til havs eller høsting av nye arter. Men vi trenger også ingeniører til å fortsette å bygge landet og finne smarte løsninger innen samferdsel og vår felles infrastruktur.

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Det er behov for ingeniører og teknologer i alle type virksomheter, inklusive utdanning og offentlig sektor. Vi som politikere vil være varsomme med å komme med føringer på hva «ingeniører skal gjøre». Vi er også skeptiske til å komme med spådommer om hvilke arbeidsplasser markedet vil ha i fremtiden, men empirien viser at olje og gass, IKT, farmasi, biotech, offshore, og marin/maritime næringer er viktige velstandsskapere med store vekstmuligheter, der ingeniører og teknologer har en nøkkelrolle.

 Svar fra Høyre:

Ingeniører har verdifull kompetanse som benyttes i et bredt spekter av bedrifter og offentlige virksomheter. I offentlige virksomheter bidrar ingeniører til god kvalitet på et bredt spekter va tjenester til innbyggerne. I næringslivet bidrar de med innovative løsninger for bedriftene. Det er mye vi ikke vet om fremtidens arbeidsmarked. Men det vi vet er at det må bli grønt, smart og nyskapende. Her vil ingeniører spille en sentral rolle.

 Svar fra Kristelig Folkeparti:

Ingeniører og teknologer gjør en stor og svært viktig innsats innenfor mange ulike bransjer. De har mye å bidra med innenfor mange ulike områder. Noen få eksempler kan være at innenfor helse og omsorg vil utviklingen av velferdsteknologi bare fortsette for å gjøre hverdagen til brukere og pasienter enklere samtidig som tid frigjøres for helsepersonell til å gi lindring og omsorg.

Innenfor energisektoren vil videreutvikling og forskning på fornybar energi og rene energibærere være sentralt for å redusere klimautslippene. Innenfor data og IT vil et område som digital sikkerhet bli stadig viktigere for å bedre beskytte oss mot ulike former for sårbarheter og trusler. Og i alle deler av næringslivet vil ingeniører også spille en viktig rolle fremover, noe som også vil være viktig for innovasjonen i samfunnet. Sannsynligvis vil det være mange som om 5-10 år jobber med ting man ennå ikke har oppdaget eller utviklet.

 Svar fra Miljøpartiet De Grønne:

Vi lever i en avgjørende tid for verden, i et land med fantastiske muligheter til å gjøre en forskjell. Vi vil starte en gradvis omlegging fra en oljeøkonomi til et mangfoldig og fornybart næringsliv. Ingeniører utgjør en viktig profesjon for innovasjon og verdiskaping i denne omstillingen.

 Svar fra Rødt:

Ingeniører er viktige for å sikre at vi får omstilt oss til et fornybart samfunn. Vi vil investere i et grønt omstillingsfond som skal bidra til å skape minst 100 000 grønne klimajobber innen industri, infrastruktur og klimatiltak.

 Svar fra Senterpartiet:

Senterpartiet ønsker at ingeniører, i likhet med andre yrkesgrupper, med stolthet skal gjøre en faglig god jobb i viktig arbeid for samfunnet – i dag og for framtida.

 Svar fra Sosialistisk Venstreparti:

Vi står midt i en veldig rask teknologisk utvikling, hvor ingeniører har en sentral rolle i samfunnet, og den rollen vil ikke bli mindre sentral i årene som kommer. Et eksempel er det store grønne skiftet som ligger for an oss, der teknologer vil være sentrale, blant annet i arbeidet med å utvikle flere nullutslippsløsninger for transport og industri. Mange har også verdifull erfaring fra oljenæringen som kan ha overføringsverdi til andre næringer og vil kunne bidra til å utvikle nye arbeidsplasser der. Ingeniører vil også være viktig for å modernisere skoler, barnehager og omsorgstilbud i en tid der teknologien gir oss nye muligheter til å gi folk et bedre velferdstilbud.

 Svar fra Venstre:

En grønn omstilling vil legge til rette for høyteknologiarbeidsplasser for ingeniører. Det er også viktig å satse på gründere og utvikling av nye selskaper og arbeidsplasser, og spesielt innenfor ny teknologi. Dette vil gi flere arbeidsplasser for ingeniører. Vi vil gjøre det enklere og tryggere å starte egen bedrift: Mange av ingeniørene og teknologene har mye å bidra med gjennom egne firmaer, har gode forutsetninger til å også skape jobber for andre. I tillegg har vi en hel rekke tiltak vi ønsker å prioritere høyt, som vi trenger dyktige og mange ingeniører for å realisere: a) å etablere og operasjonalisere Fornybar AS som vil være et avgjørende verktøy for å videreutvikle og skape nye arbeidsplasser i det grønne skiftet og støtte opp om ny miljøvennlig teknologiutvikling, b) øke satsingen på forskning, særlig næringsrettet forskning og styrke SkatteFUNN-ordningen, c) satse stort på utbygging av infrastruktur bl.a. InterCity og høyhastighetsjernbane og store moderne kollektivprosjekt i og rundt de største byene, og d) etablere storskala satsing på flytende havvind med utgangspunkt i kompetansemiljøet som finnes på Sør-Vestlandet – for å nevne noe.

Stortingsvalget 2017: Partiene spriker om NITOs hjertesaker – se NITOs kommentarer til svarene 

Teknisk ukeblad: Dette vil ingeniørene stemme

NITOs ulike politikkområder

Publisert: Sist oppdatert: