Gå til innhold
Stortinget som bøyes. Illustrasjonsfoto: Colourbox
2017

Stortingsvalget 2017: Partiene spriker om NITOs hjertesaker

De politiske partiene har i valgkampen fått 11 spørsmål om de viktigste sakene for ingeniører og teknologer. Mange av partienes svar er ganske like, men det er også store forskjeller. Her er våre kommentarer om partienes svar.

En av NITOs aller viktigste saker er å bekjempe arbeidsledigheten. Nærmere 1100 NITO-medlemmer har vært ledige i mer enn 12 måneder. I en fersk undersøkelse svarer disse at etterutdanning med fortsatt dagpenger er det viktigste tiltaket for å komme i arbeid igjen.

Etter- og videreutdanning

Det er en tydelig forskjell på partiene i synet på behov for mer konkrete tiltak for å oppnå reell etter- og videreutdanning. De fleste innser behov for endring av dagens situasjon, som er mer preget av en teoretisk enn en reell mulighet for slik utdanning.

Høyre ønsker Kompetansefunn, etter modell fra Skattefunn, for bedriftene. Arbeiderpartiet ønsker en kompetansereform, i form av «arbeidslivets kompetanseavtale», som skal sikre arbeidstakernes rett til etter- og videreutdanning.

Senterpartiet mener norske arbeidsgivere allerede har mer enn nok pålegg og krav å forholde seg til. De er opptatt av å gjøre det enklere å drive næringsvirksomhet i hele Norge.

Venstre støtter NITO i kravet om å endre regnskapsreglene for å gjøre det mulig å avskrive investeringer i kompetanse. SV ønsker å innføre en rett til etterutdanning til alle arbeidstakere.

Ingeniør- og teknologiutdanningene

- NITO har lenge kjempet for å endre finansieringssystemet for ingeniørutdanningene, slik at studentene opplever bedre kvalitet i studiene. Derfor er det gledelig å oppdage at alle partiene, utenom Høyre, går enten inn for å endre finansieringskategori, eller øke finansieringen av teknologifagene, sier NITO-president Trond Markussen.

SV og Fremskrittspartiet er tydeligst på at de vil endre kategori. Høyre vil i stedet styrke samarbeidet med næringslivet. Miljøpartiet De Grønne er positive til å sikre kvaliteten på og bedre finansieringen av ingeniørstudiene, fordi ingeniørene vil være sentrale i omstillingen til et nullutslippssamfunn.

Trepartssamarbeidet

- Alle partiene anerkjenner trepartssamarbeidet, også omtalt som "Den norske modellen", men virkemidlene spriker etter linjer vi kjenner fra før.

Arbeiderpartiet har mange gode tanker, og vi håper at det innebærer at de vil ha med alle hovedsammenslutningene, og også NITO, på like fot når de sier at de vil «bygge arbeidet på et nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet».

Fremskrittspartiet mener at de vil bevare trepartssamarbeidet ved å innta en fleksibel holdning. - Det blir interessant å ha en videre dialog om hva de legger i det, sier Markussen.

Kristelig Folkeparti foreslår blant annet å opprette et eget trepartssamarbeid for økt likestilling med partene i arbeidslivet.

Klima og miljø

Vi har spurt partiene om hva som er den mest fornuftige måten å nå norske utslippsmål på de neste fire årene.

Noen svar: Fremskrittspartiet mener at vi gjennom forskning på teknologiutvikling vil kunne oppnå målene. SV vil ha nasjonale utslippskutt fra neste stortingsperiode, samt avvikle petroleumsindustrien. Venstre vil ha grønn teknologiutvikling gjennom statlige investeringsfond.

IKT-sikkerhet

IKT-sikkerhet er ofte på dagsorden i media. NITO har lenge kjempet for at myndighetene må få på plass et regelverk som dekker alle samfunnskritiske områder, som helse- og pasientopplysninger, forsvar og offentlig infrastruktur.

Regjeringen vil sikre samfunnskritisk infrastruktur gjennom forslaget til ny sikkerhetslov. Arbeiderpartiet vil styrke tilsynene, Venstre ønsker at datasikkerhet blir del av en generell IKT-opplæring av statens toppledere. Senterpartiet er imot utsetting av særlig sensitive data fra Norge. KrF vil videreutvikle senter for informasjonssikring (NorSIS) og styrke tilsynet med samfunnets sikkerhet innen IKT.

- Mye positivt her, mener Markussen. - Men ingen av partiene nevner behovet for å utvide forslaget til ny sikkerhetslov, som «kun» omfatter samfunnskritisk infrastruktur. Så her må NITO fortsette å forsøke å overbevise, ikke minst når det gjelder spørsmål om hvor samfunnskritisk informasjon skal lagres og driftes.

- Det er svært positivt at de fleste partiene ønsker å øke antall studieplasser innen IKT. Arbeiderpartiet ønsker en egen kompetansestrategi for IKT-sikkerhet. Her venter vi spent på innholdet og ser på det som en mulighet for å komme med innspill, sier Markussen.

Se spørsmålene og svarene til partiene

Teknisk Ukeblad: Dette vil ingeniørene stemme

NITOs ulike politikkområder

Publisert: Sist oppdatert: