Gå til innhold
Stortinget med Høyre og FRP-logo. Illustrasjonsfoto: Colourbox
2017

Stortingsvalget 2017: Dette lover Høyre og Frp ingeniørene

Velgerne gir de blå mulighet til å regjere videre. Her er hva vi kan vente oss.

Trond Markussen- NITO er en partipolitisk uavhengig organisasjon. Velgerne har nå sagt sitt, Høyre og Frp får fortsette å styre landet. Jeg gratulerer de blå og ønsker Erna Solberg lykke til med å stake ut retningen framover, sier NITOs president Trond Markussen (bildet). 

- Vi ser fram til å påvirke politikken videre. Som Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer har vi daglig kontakt med denne arbeidsgruppen over hele landet.

Lytt til ingeniørene og teknologene

- Vi ønsker å være en konstruktiv og løsningsorientert sparringpartner når politikk utformes. Vi forventer å bli hørt. Våre medlemmer sitter med nøklene for videre verdiskaping i Norge, sier Markussen.

Før valget spurte NITO alle partiene på Stortinget 11 ingeniør- og teknologrelaterte spørsmål. Nå som Høyre og Fremskrittspartiet får mulighet til å regjere videre har vi her tatt ut svarene fra dem.

Dette lover Høyre og Fremskrittspartiet

    

1. Ingeniørutdanningene er blant de dyreste i utdanningssystemet. Likevel ligger ingeniørutdanningen på nest laveste nivå i dagens finansieringssystem for universitet og høgskoler. Vil ditt parti heve finansieringskategorien for ingeniørutdanningen?

Svar fra Fremskrittspartiet:

Ja, Frp har gjentatte ganger tatt til orde for å få ingeniørutdanningene inn i en høyere
finansieringskategori. FrP vil forsøke å få til dette i behandlingen av høstens statsbudsjett.

 Svar fra Høyre:

Høyre i regjering har satset massivt på høyere utdanning, nå sist med en egen stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Målet er at studieprogrammene skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet, alle studenter skal møte aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer og alle studenter skal integreres godt i det akademiske fellesskapet.

Vi har ikke gått inn for å endre finansieringskategoriene, men vi går til valg på andre punkter vi mener vil styrke kvaliteten i utdanningene. Blant annet økt samarbeid mellom det lokale arbeidslivet for å tilby mer arbeidspraksis og økt grad av digitalisering.

2. Norge utdanner 30 prosent av behovet innen IKT-yrker, og utdanningene inneholder i for liten grad på IKT-sikkerhet. Hva vil ditt parti gjøre med dette?

 Svar fra Fremskrittspartiet:

FrP vil prioritere nye studieplasser innen IKT og ingeniørfag fremfor andre studier. Vi mener man må dreie finansieringsordningene til UH-sektoren, slik at de i større grad brukes til å styre de høyere utdanningsinstitusjonenes kapasitet, for å styrke de utdanningene arbeidslivet i størst grad etterspør: ingeniører og teknologer.

 Svar fra Høyre:

I vårt program for neste periode har vi sagt at vi vil prioritere flere studieplasser innenfor digitalisering, informasjonsteknologi og andre IKT-fag. IKT-sikkerhet er et
viktig tema som det er viktig at studentene får gode  kunnskaper om. Vi forventer at universitetene og høyskolene vektlegger dette i sine studietilbud.

3. Hvilke tiltak foreslår ditt parti for å bedre IKT-sikkerheten rundt kritisk infrastruktur og lagring av sensitive data i Norge?

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Det er viktig at Norge tar aktiv del i alle former for sikehetsarbeid internasjonalt, gjennom NATO og andre etablerte mekanismer for utveksling av informasjon. Cyber-forsvaret bør styrkes utover det som ligger i den vedtatte langtidsplanen til Forsvaret. FrP vil etablere et bredt sammensatt Nasjonalt Sikkerhetsråd med sikte på en mest mulig effektiv løpende håndtering av grensesnittet mellom sikkerhets- og forsvarspolitikken.

FrP vil også opprette et eget investeringsbudsjett for politiet slik at nødvendige investeringer som IKT-opprusting, innkjøp av biler og sikkerhetsutstyr ikke går på bekostning av den daglige operative driften.

 Svar fra Høyre:

Det skal i 2017 ferdigstilles et nasjonalt rammeverk som bidrar til en mer effektiv håndtering av dataangrep og til et bedre samvirke mellom aktører. Justis- og beredskapsdepartementet har også tatt et initiativ for bedre deling av informasjon mellom offentlige og private virksomheter, blant annet gjennom etablering av en teknisk plattform.

Et tett og godt samarbeid mellom Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiets sikkerhetstjeneste og politiet for øvrig er avgjørende. Blant annet derfor ble et felles cyberkoordineringssenter, med deltakelse fra etterretnings- og sikkerhetstjenestene, opprettet 31. mars i år. Senteret vil bidra til å øke den nasjonale evnen til å motstå alvorlige digitale angrep og sørge for et helhetlig trussel- og risikobilde for det digitale rommet.

Regjeringen har startet arbeidet med å utarbeide en nasjonal kompetansestrategi for IKT-sikkerhet, og vil også opprette et eget forum for nasjonal IKT-sikkerhet. Her vil representanter fra næringsliv, akademia og interesseorganisasjoner vil bli invitert inn.

Regjeringen har også for første gang lagt frem en stortingsmelding om IKT-sikkerhet i juni i år. Denne legger grunnlaget for regjeringens arbeid med å gjøre Norge enda tryggere, også på det digitale området.

4. Vitensentrene spiller en viktig rolle for rekruttering til realfag. Hvordan vil ditt parti sikre at alle barn får tilgang til vitensentre?

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Både vitensentre og Newtonrom bidrar til å skape økt interesse for realfagene. Bevilgningene til vitensentrene har økt med FrP i regjering, og vi vil arbeide videre for at det blir flere av både Newtonrom og vitensentre.

 Svar fra Høyre:

Vi er opptatt av å styrke elevenes interesse for og kunnskaper i realfag. Derfor vil vi videreføre vitensenterordningen og vurdere å utvide talentsenterordningen for realfag.

5. Teknologi anses som en vesentlig faktor for å redusere klimagassutslipp. Samtidig har vi begrenset med tid, ressurser og ingeniører for å løse globale miljøutfordringer. Hva er den mest fornuftige måten å nå norske utslippsmål de neste fire årene?

 Svar fra Fremskrittspartiet:

FrP mener at forskning på teknologiutvikling er det viktigste for en bærekraftig utvikling, og vil arbeide for gode forskningsincentiver og bevilgninger over statsbudsjettet til forskning.

 Svar fra Høyre:

Høyre har en nullvisjon for klimagassutslipp fra transportsektoren. Den skal nås gjennom et avgiftssystem som stimulerer til rask innfasing av miljøvennlige kjøretøyer, omlegging fra fossilt til miljøvennlig drivstoff og teknologi, ny miljøteknologi på skip, ved å utvide kollektivtilbudet og ved å legge til rette for at flere sykler og går.

Høyre vil ha en bio- og sirkulærøkonomi der målet er å skape grønn vekst som er bærekraftig og lønnsom, som reduserer klimagassutslipp og bruker ressursene mer effektivt.

6. Trepartssamarbeidet står sentralt i norsk arbeidsliv. Hva vil ditt parti gjøre for både å bevare og videreutvikle denne unike samarbeidsformen?

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Et sterkt trepartssamarbeid mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden og myndighetene har vist seg å være vellykket for å sikre forutsigbare rammevilkår, nødvendig moderasjon og evne til omstilling. Et godt og velfungerende trepartssamarbeid forutsetter at alle berørte parter blir hørt og behandlet som likeverdige aktører i samarbeidet.

Vi mener den beste måten å bevare trepartssamarbeidet på er å innta en fleksibel holdning. FrP har tillit til arbeidsgivere og arbeidstagere, og mener det også må være rom for å justere det kollektive avtalesystemet da det ikke ivaretar nyansene i arbeidslivet, nyanser en lettest kan se og løse ved lokale forhandlinger.

  Svar fra Høyre:

Høyre er opptatt av trepartssamarbeidet. Vi mener at alle parter i arbeidslivet skal høres og at ikke én hovedsammenslutning skal høres mer enn en annen. Derfor samarbeider vi tett for å løse de utfordringene vi står overfor, eksempelvis mot arbeidslivskriminalitet. Her var begge sider av bordet i arbeidslivet med å utforme strategien og følge den opp i etterkant. I tillegg arbeider regjeringen med ulikespørsmål hvor partene er med i partssammensatte grupper for å finne politiske løsninger som står seg over tid. Dette er en styrke ved hvordan vi styrer Norge, mener Høyre.

Norge har et trygt arbeidsliv preget av ordnede forhold. Gjennom samarbeidet mellom arbeidsgivere og arbeidstagere har Norge skapt et av verdens mest moderne og omstillingsdyktige arbeidsmarkeder. Høyre vil ha et arbeidsliv med seriøse arbeidsgivere, og vil bekjempe arbeidslivskriminalitet gjennom samarbeid mellom offentlige myndigheter og arbeidslivets parter. Høyre mener det er en konkurransefordel med et likestilt arbeidsliv med høy organisasjonsgrad. Høyre vil videreutvikle den norske modellen.

7. Etter- og videreutdanning er nødvendig for at norsk arbeidsliv skal omstilles. NITO mener regnskapsreglene bør endres slik at bedrifters investeringer i kompetanseløft kan avskrives over flere år. Hvordan vil ditt parti sikre etter- og videreutdanning for arbeidstakerne?

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Livslang læring er et viktig område for FrP, og vi vil, i samarbeid og dialog med aktørene på feltet finne best mulig løsninger. FrP er positive til økonomiske incentiver på området, og mener en endring i regnskapsreglene er et godt forslag.

 Svar fra Høyre:

Høyre vil ha en ny belønningsordning for bedrifter som investerer i de ansatte. Vi vil innføre en ny ordning med KompetanseFUNN etter modell fra SkatteFUNN. SkatteFUNN gir bedrifter skattefradrag for å investere i forskning- og utvikling.

I tillegg vil vi styrke mulighetene for videreutdanning i arbeidslivet, ved å jobbe frem flere videreutdanningsopplegg rettet inn mot arbeidslivet, i samarbeid med universiteter, høyskoler og fagskoler, samt gjøre det enklere å kombinere NAV med utdanning.

8. Norges arbeidskraft må holde tritt med utviklingen og digitaliseringen. Bør arbeidsgivere pålegges plikter og ansvar for kompetanseutviklingen i egen virksomhet?

Svar fra Fremskrittspartiet:

FrP er skeptiske til å pålegge bedrifter enda flere krav. Vi mener at den enkelte bedrift selv vet best hva slags kompetanseutvikling det er behov for.

 Svar fra Høyre:

Den nye ordningen med Kompetanse FUNN som vi har foreslått skal bidra til at arbeidsgivere satser på kompetanseutvikling i egen virksomhet.

9. Bør myndighetene pålegges et ansvar for å videreutvikle kompetansen til den enkelte arbeidstaker gjennom for eksempel finansiering?

 Svar fra Fremskrittspartiet:

En rekke bransjer har pålagt seg selv ansvar for å utvikle kompetansen hos sine ansatte. Vi mener at dette avgjøres best av partene selv, og vil ikke på generelt grunnlag gå inn for offentlig finansiering av dette. FrP er imidlertid positive til ulike former for incentiver, f.eks. gjennom skattefradrag etc.

 Svar fra Høyre:

Se svar på spm 7 og 8.

10. Hvis en arbeidstaker med høyere utdanning mister arbeidet, bør den arbeidsledige få bedre muligheter til å ta høyere utdanning mens man mottar dagpenger for å gjøre veien tilbake til arbeid kortere enn i dag?

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Ja, FrP mener det er viktig med fleksible og praktiske ordninger for å få folk raskt ut i verdiskapende arbeid. FrP vil understreke at ordningene må være rettferdige, og utformet på en slik måte at de ikke misbrukes.

 Svar fra Høyre:

Nei, vi ønsker ikke å uthule dagpengeregelverket slik at man kan finansiere høyere utdanning med ledighetstrygd. Vi har derimot gjort flere lempelser i dagens regelverk for å
gi bedre mulighet til å fullføre påbegynt utdanning og samtidig beholde dagpengene dersom man blir arbeidsledig.

11. Ingeniører utgjør en viktig profesjon i samfunnsutviklingen på et bredt spekter av områder, fra vannforsyning til teknologisk omstilling. På hvilken måte ønsker ditt parti at ingeniørene skal bidra i samfunnet?

 Svar fra Fremskrittspartiet:

Det er behov for ingeniører og teknologer i alle type virksomheter, inklusive utdanning og offentlig sektor. Vi som politikere vil være varsomme med å komme med føringer på hva «ingeniører skal gjøre». Vi er også skeptiske til å komme med spådommer om hvilke arbeidsplasser markedet vil ha i fremtiden, men empirien viser at olje og gass, IKT, farmasi, biotech, offshore, og marin/maritime næringer er viktige velstandsskapere med store vekstmuligheter, der ingeniører og teknologer har en nøkkelrolle.

 Svar fra Høyre:

Ingeniører har verdifull kompetanse som benyttes i et bredt spekter av bedrifter og offentlige virksomheter. I offentlige virksomheter bidrar ingeniører til god kvalitet på et bredt spekter va tjenester til innbyggerne. I næringslivet bidrar de med innovative løsninger for bedriftene. Det er mye vi ikke vet om fremtidens arbeidsmarked. Men det vi vet er at det må bli grønt, smart og nyskapende. Her vil ingeniører spille en sentral rolle.

Se svarene fra alle partiene på Stortinget 

Stortingsvalget 2017: Partiene spriker om NITOs hjertesaker – se NITOs kommentarer til svarene

Publisert: Sist oppdatert: