Gå til innhold
Erna Solberg som statsminister i ny regjering. Regjeringsplattformen: Ny regjering, ny retning? Flere gode planer, men dobbeltkommuniserer om den norske modellen. Illustrasjonsfoto: Colourbox
2018

Ny regjering, ny retning? Flere gode planer, men dobbeltkommuniserer om den norske modellen

Planene om en ny kompetansereform må bidra til at næringslivet får dekket sitt behov for IKT-ansatte. Den nye regjeringen sier de vil styrke den norske modellen, men hva betyr det egentlig? Ta oss med på råd! Her er regjeringsplattformen sett med ingeniørenes øyne.

Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har blitt enige om sin regjeringsplattform. NITO verdsetter planer om kompetansereform og vektlegging av betydningen av den norske arbeidslivsmodellen.

- Plattformen inneholder mange gode tanker, men vi mener den kunne vært mer konkret, sier NITO-president Trond Markussen, som er spent på hvordan den nye regjeringens politikk vil bli i praksis.

Videreutvikling av den norske modellen – men dobbeltkommuniserer

I plattformen heter det at Regjeringens mål er et norsk arbeidsliv med både trygghet og fleksibilitet for arbeidstakere, seriøse arbeidsgivere og et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid. Samarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter har skapt et av verdens mest moderne og omstillingsdyktige arbeidsmarkeder.

- Vi er glad for at Regjeringen vil videreutvikle det beste i den norske modellen og at de mener det er en konkurransefordel for Norge med et likestilt og inkluderende arbeidsliv med høy organisasjonsgrad, sier Markussen.

- Men vi er redd dette kun er som festtalefrase å regne. For samtidig fortsetter de med å love å ikke øke fagforeningsfradraget, noe de ikke har gjort siden 2013, påpeker han.

- De velger også å framheve at de anerkjenner at folk ikke vil være organisert. Vi opplever at de dobbeltkommuniserer om den norske modellen. Så hva blir egentlig utviklingen på dette nå?

- Vi er spent på hvordan de vil tilrettelegge for organisert arbeidsliv og velfungerende trepartssamarbeid. For å lykkes med dette må man ha store nok organisasjoner slik at samarbeidet har legitimitet. Ta ingeniørene med på råd, sier Markussen. - Vi ser fram til å bidra med konstruktive innspill.

Stort IKT-behov – ikke glem de langtidsledige

- Vi er glad for at den nye regjeringen vil fortsette arbeidet mot langtidsledigheten. NITO har ca tusen langtidsledige medlemmer som mest av alt ønsker seg en jobb. Det er spesielt her vi savner mer konkrete tiltak. Vi håper derfor at en kompetansereform kan gi de nok muligheter for å dekke kompetansegap og dermed sikres jobb.

- Vi vet at det er behov for ingeniører og teknologer i samfunnet, Norge har ikke råd til å la disse gå arbeidsledige, sier NITO-presidenten.

- Det er viktig å se dette også i lys av at norske virksomheter har et stort og stigende IKT-behov. I dag mangler det folk til ca 8300 IKT-arbeidsplasser, spesielt ingeniører og teknologer. Med regjeringens kompetansereform forventer vi at den bidrar til at næringslivet får dekket sine behov for IKT-ansatte, sier Markussen.

Utdrag fra regjeringsplattformen 

NITO følger den nye regjeringens arbeid nøye og vil påvirke på vegne av sine medlemmer. Det er flere saker i regjeringsplattformen som er relevant for teknologer og ingeniører.

Her er en oversikt og noen kommentarer:

Arbeidsliv

I den innledende teksten sies det: «Mange arbeidstakere ønsker mer fleksibilitet for å gjøre det enklere å kombinere jobb og privatliv. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet med å modernisere og tilpasse arbeidsmiljøloven til det arbeidslivet som både arbeidstakere og arbeidsgivere ønsker». Vi kan derfor vente oss flere forslag til regler som myker opp dagens arbeidsmiljølov de neste fire årene.

Regjeringen vil:

  •  Legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid.
  • Styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og svart arbeid ved blant annet å videreutvikle treparts bransjesamarbeid i utsatte bransjer, vurdere begrensninger i adgang til innleie av arbeidskraft og styrke Arbeidstilsynet.
  • Gjennomgå strafferammene og lovverket, samt effektivisere inndragning, for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
  • Øke kompetansen om seriøst arbeidsliv hos offentlige innkjøpere i stat og kommune.
  • Styrke det internasjonale samarbeidet mot grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet.
  • Følge opp og vurdere anbefalingene fra NOU 2016:1 Arbeidstidsutvalget – Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet.
  • Arbeide for å etablere en heltidskultur i arbeidslivet.
  • Videreføre fagforeningsfradraget på 2017-nivå.
  • Foreta en gjennomgang av rammevilkår og ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende for å sikre deres sosiale rettigheter.
  • Lovfeste rett til drøfting og varsling i forbindelse med permittering.
  • Ta initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet.
  • Sette mål om at minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller «hull i CVen».
  • Gjennomgå og vurdere effekten av seniorpolitiske tiltak.
  • Vurdere tiltak for harmonisering og forenkling av trygdesystemet.
  • Styrke innsatsen for å redusere sykefraværet og kritisk gjennomgå innretningen i dagens avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) før avtalen eventuelt fornyes.
  • Styrke programmer for kompetanseheving i arbeidslivet.
Pensjon

Her understrekes det at prinsippene for pensjonsreformen skal ligge fast og «pensjonsordningene legge til rette for mobilitet mellom privat og offentlig sektor», dette er prinsipper i tråd med NITO Kongressen sitt vedtak i 2015.

Regjeringen vil:

  • Fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor. Dette innebærer blant annet at offentlig tjenestepensjon må gi gode insentiver til arbeid, og legge til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor.
  • Øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven.
  • Videreføre statens bidrag i avtalefestet pensjon i privat sektor, men ikke øke utover dagens nivå verken når det gjelder kostnad eller andel, dersom partene i arbeidslivet velger å opprettholde ordningen.
  • Legge til rette for trygge og forutsigbare rammer for privat pensjonssparing og private tjenestepensjonsordninger.
  • Vurdere tiltak som bidrar til at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid, herunder vurdere ytterligere heving av den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven.

Det er viktig å merke seg heving av aldersgrensen i staten, både som prinsipp men også hva gjelder pensjonssystemkonsekvenser. Ved å heve aldersgrensen blir det enda større behov for å endre opptjeningsreglene i offentlig tjenestepensjon.

Arbeidsmarked
  • Regjeringen sier de vil beholde «fast ansettelse» som hovedregel i arbeidsmiljøloven.
  • Arbeide for å redusere bruken av midlertidige stillinger i offentlig sektor.
  • Styrke innsatsen mot langtidsledighet og ungdomsledighet.
  • Videreføre og styrke effektive ordninger som lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter for å hjelpe flere inn i arbeidslivet.
  • Innrette trygde- og skattesystemet for å stimulere til arbeid.
  • Sørge for mindre sentral detaljstyring og gi NAV større ansvar for å sikre brukerne riktig tiltak til riktig tid.
  • Tilpasse lovverket til at flere skifter arbeid og arbeidsforhold oftere og at mange har andre tilknytningsformer til arbeidslivet enn det som har vært vanlig.

Det verdt å merke at de ønsker å styrke innsatsen mot langtidsledigheten, men peker ikke på andre tiltak enn «å innrette trygde- og skattesystemet for å stimulere til arbeid». Kan det med den formuleringen tenkes at de vil gjøre ytterligere kutt i dagpenger og andre ytelser?

Olje og energi

Regjeringen vil:

  • Sette ned et ekspertutvalg som skal gå igjennom skatteregimet for norsk vannkraft.
  • Videreføre dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel for å gi næringen tilgang på nye letearealer.
  • Videreføre satsingen på petroleumsbasert forskning for å øke verdiskapingen, styrke internasjonal konkurransekraft og redusere klima- og miljøpåvirkningen fra virksomheten, herunder etablere et senter for lavutslippsløsninger i olje- og gassnæringen.
  • Stille strenge klimakrav til produksjonsfasen på felt på norsk sokkel, herunder krav til beste tilgjengelige teknologi.
  • Legge til rette for at norsk petroleumsindustri fortsatt skal være ledende, også på helse, miljø og sikkerhet.
  • Ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017-2021, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene. Fastslå definisjonen av iskanten i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og i lys av anbefalinger fra Faglig forum.
Klima og miljø

Regjeringen sier de vil føre en ambisiøs klima- og miljøpolitikk som bygger på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet. De vil styrke Norges konkurransekraft, skape grønn vekst og nye grønne jobber.

De sier det er nødvendig med en omstilling til et moderne bærekraftig lavutslippssamfunn og at Norge har høy kompetanse, teknologi og tilgang på kapital som gjør det mulig å bidra betydelig til denne omstillingen.

NITO mener det er lite nytt på dette området. Ut fra vårt perspektiv verdsetter vi:

  • Videreføre arbeidet med et CO₂-fond for næringslivet.
  • Vurdere krav om nullutslippstransport i leveranser til det offentlige.
  • Sikre Enova som et viktig virkemiddel i klimapolitikken og videreføre Enovas mulighet til å støtte omstilling til lavutslippsteknologi i alle sektorer.
  • Styrke Norges grønne konkurransekraft ved å legge til rette for industriklynger som bidrar til å utvikle ny klimateknologi og som skaper nye lønnsomme arbeidsplasser som bidrar til reduserte klimagassutslipp.
  • Stille strenge klimakrav til produksjonsfasen på felt på norsk sokkel, herunder krav om beste tilgjengelige teknologi.
  • Bidra til å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. Regjeringen vil legge fram en helhetlig vurdering av fullskala CO2-håndtering for Stortinget senest i forbindelse med RNB 2018, og ha ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv
  • Løsning for fullskala CO2-håndteringsanlegg i Norge gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.
Digitalisering

Regjeringen vil:

  • Forsterke samarbeid med privat sektor for raskere digitalisering. NITO har som kjent en holdning for rett måte å outsource på, at tempo fort blir for raskt og går utover sikkerhet og kostnader.
  • Man ønsker å etablere en sentral markedsplass for skytjenester.
  • Vil ha mer innovasjon i offentlig sektor. Utarbeide en stortingsmelding om dette.
  • Mer utbygging av bredbånd, et bedre stamnett og fiber til utlandet. Det vil legge til rette for flere arbeidsplasser over hele landet og styrket samfunnssikkerhet.
  • Politiets kapasitet og kompetanse til å bekjempe datakriminalitet skal styrkes. NITO mener det da er viktig å trappe opp bevilgninger til NC3-senter.
Næringspolitikk
  • Regjeringen vil føre en framtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for verdiskaping og vekst i privat sektor, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling av norsk næringsliv. Gjennom kunnskap, forskning og innovasjon legges grunnlaget for nye jobber med høy verdiskaping som kan understøtte et bærekraftig velferdssamfunn.
  • Regjeringen vil satse mer på ny grønn teknologi. Regjeringen vil redusere byråkrati, gjøre det lettere å skape nye bedrifter og mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser.
  • Gjennomføre en gradvis reduksjon i statlige eierandeler i bedrifter med forretningsmessig avkastning som hovedmål. Videreutvikle eierskapspolitikken gjennom fremleggelse av en ny eierskapsmelding.
  • Regjeringen sier de vil satse sterkere på havbruk.
  • Tilrettelegge for bedre sosiale rettigheter for gründere.
  • Opprette Prosess21, et samhandlingsforum for minimale utslipp og bærekraftig vekst i prosessindustrien.
  • Utvikle en strategi for næringsutvikling og innovasjon på Svalbard.
  • Legge fram en stortingsmelding om helsenæringen som blant annet omhandler hvordan den offentlige helsetjenesten kan bidra til utvikling av innovasjon og utvikling av nye løsninger.
Skole og ingeniørutdanning

NITO er glad for at Regjeringen vil øke investeringene i universiteter og høyskoler, og satse på kunnskap og forskning. Vi har en forventning om at dette innebærer økte ressurser til ingeniør- og teknologiutdanninger.

  • Regjeringspartnerne vil videreføre eksisterende politikk i grunnpoolæringen og satse videre på kompetanse for lærere i barnehage og skole, samt tidlig innsats.
  • Når det gjelder digital kompetanse vil regjeringen sikre at elever får kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmisk tenkning og koding i flere fag allerede tidlig i skoleløpet. NITO har tatt til orde for at programmering bør være obligatorisk fra første klasse, og forventer at dette kommer inn i læreplanene.
  • Vil øke innovasjons- og entreprenørskapskompetansen og stimulere til tettere samarbeid mellom skoler, bedrifter og forskningsmiljøer.
  • Den «teknologiske skolesekken» som kom inn i forrige regjeringserklæring ser ut til å være ute.
  • Ingeniørutdanning er ikke særskilt nevnt i regjeringsplattformen, men det er nevnt «Øke antall studieplasser i tråd med arbeidslivets behov og studentenes ønsker.» Det er også et punkt som sier «Legge til rette for at studenter i større grad kan få relevant arbeidspraksis under studiene.». Vi er glad for at regjeringen ønsker å legge til rette for at studenter i større grad kan få relevant arbeidspraksis, og forventer da at flere ingeniørstudenter får tilgang til praksis.
  • Regjeringen vil ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner.
Livslang læring

Regjeringen vil prioritere et kompetanseløft som legger til rette for læring hele livet, slik at alle er kvalifisert for arbeidslivet. Det kommer flere tiltak som skal ivareta behovet for kompetanse- og karriereutvikling. Mye av dette samsvarer med NITOs politikk.

Regjeringen vil blant annet:

  • Utarbeide og igangsette en kompetansereform for at ingen skal gå ut på dato.
  • Vurdere hvordan det kan bli enklere å få finansiering av livsopphold for voksne som ønsker å studere for å gjøre seg mer attraktive i arbeidsmarkedet.
  • Vurdere insentivordninger for livslang læring.
  • Vurdere en ordning med Kompetansefunn etter modell av Skattefunn.
  • Legge til rette for bedre samarbeid om digital kompetanse mellom arbeidslivet og utdanningssektoren.
  • Stimulere til at flere skal velge utradisjonelle utdanninger og karrierer for å bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv, blant annet kunne gjøre ordning som «Menn i helse» og «Jenter og teknologi» landsdekkende.
Helse

Regjeringen vil:

  • Legge til rette for at flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi.
  • Norge skal være en global pådriver for koordinert arbeid mot antibiotikaresistens.
  • Komme med oppdatert nasjonal helse- og sykehusplan med vekt på digitalisering, kompetanse, rekruttering og psykisk helse.
  • Arbeidet med «Én innbygger – én journal» intensiveres.
  • Tilrettelegge for at den medisinsk-teknologiske utviklingen og tilgangen på bedre analyseverktøy mer kan komme pasienter til gode, innenfor en rimelig ressursbruk, samtidig som den enkeltes rettigheter, personvern og helse ivaretas.
  • Tilby pasientene mer presis og målrettet diagnostikk og behandling, gjennom å legge til rette for utvikling av persontilpasset medisin.

NITO mener at for å sikre at nødvendig laboratoriediagnostikk er tilgjengelig når den trengs, bør bioingeniørene i de medisinske laboratoriene involveres i arbeidet med pasientforløp i primærhelsetjenesten. Bioingeniørers kunnskap om systematisk kvalitetsarbeid og analyse kan benyttes i arbeidet med å sikre god pasientflyt og kvalitetssikre effektive arbeidsprosesser.

Når det gjelder antibiotikaresistens mener NITO at et nasjonalt og internasjonalt samarbeid med utveksling av kunnskap og erfaringer styrker arbeidet mot antibiotikaresistens. Norge er en viktig aktør i dette arbeidet.

NITO BFI anbefaler å satse på tre ting i arbeidet mot antibiotikaresistens:

  1. Det er behov for fortgang i utvikling av hurtigtester og diagnostiske metoder. Bioingeniørene må involveres i kvalitetssikring av eventuelle hurtigtester brukt utenfor laboratoriet.

  2.  Bioingeniørfaglig institutt mener det vil være en god investering å ansette flere bioingeniører i primærhelsetjenesten. Dette kan bidra til å redusere antall preanalytiske feil, samt at de kan veilede/informere om testing og korrekt prøvetaking. Enkelte kommuner har ansatt bioingeniører som diagnostiske samarbeidspartnere overfor allmennleger, sykehjem og hjemmetjenesten.

  3. Bioingeniørfaglig institutt mener at kurs, videre- og etterutdanning innenfor feltet antibiotikaresistens må prioriteres. Kurs kan gjerne være tverrfaglige, siden påvisning av antibiotikaresistens er et samarbeid mellom blant annet bioingeniører, leger og molekylærbiologer. Samarbeid mellom de nordiske landene vil også være en fordel i arrangering av kurs, fagmøter og hospitering. Dette vil være viktige arenaer for å utveksle erfaringer og tilegne seg ny kunnskap.

Når det gjelder mobile helseløsninger, som økt bruk av digitale selvtester, hvor også personvernet ivaretas, har NITO etterlyst en selvdeklarasjonsordning.

NITOs politikkområder

Våre fagmiljøer

Aktuelle saker fra NITO


Se alle aktuelle saker fra NITO
Publisert: Sist oppdatert: