Gå til innhold
Illustrasjonsbilde av oljeplattform. Foto: Getty Images
2018

Kan digitalisering bedre arbeidsmiljøet i oljesektoren?

Absolutt, men da må medlemmene i Norsk olje & gass gi de ansattes representanter betydelig mer plass i førersetet.

Leserinnlegg av Jorunn Birkeland, NITO-tillitsvalg i Equinor & NITO Petroleum.  Dette innlegget ble først pubilisert på Sysla, 03.10.2018.

«Digitalisering etterlater sikkerhetshull» påpekte visepresidenten i NITO, Trude Skogesal tidligere i en BT-artikkel om lærdommene fra Piper Alpha-ulykken og konsekvenser ved ny teknologi i oljebransjen.

Når sikkerhetsbarrierer digitaliseres introduseres nye risikoer, driftsformer endres og barrierenes uavhengighet svekkes. Dette er noen av de mange alvorlige utfordringene digitalisering fører med seg. På den annen side: Alle er enig om at digitalisering og ny teknologi må til for å nå klimamålene, men hva med arbeidsmiljøet?

Kompetanse og demokratisk styring må til

Vi trenger dyktige ingeniører, teknologer og fagarbeidere, men også økt digital kunnskap generelt. Smarte løsninger bygges på tverrfaglig arbeid. Det har lenge vært krav om at alle prosjekter i oljebransjen også skal bedre HMS. Viktig, men vanskelig i praksis. Og få prosjekter har HMS og arbeidsmiljø som hovedmål. Stemmen til de ansatte må derfor høres og vektlegges.

De ansatte må også få reell innflytelse på omstillinger som kommer. Frykt for tap av jobb og inntekt er reell og det trengs konkrete tiltak for å hindre bølger av ledighet. Myndighetene må selvsagt også med, da er to- og trepartssamarbeid nøkkelen.

Mange muligheter, hvis vi retter blikket rett vei

Digitalisering og automatisering kan fjerne farlige og helseskadelig oppgaver. Som på dagens boredekk: En «robot-roughneck» gjør de tyngste og farligste operasjonene.

Vi ser også nye metoder mot overeksponering av kjemikalier, gasser, vibrasjoner og støy. Intelligente sensorer kan varsle meg når grensene nærmer seg. Slike sensorer kombinert med aktiv støydemping kan begrense støyskader, en av de store postene innen varige helseskader.

Store datamengder kan samles på tvers av fag, aktiviteter, synergihendelser, planer osv. Digitalisert på rett måte kan vi få bedre risikobilde, se inn i «glasskula» og unngå hendelser.

Digitale verktøy kan også hjelpe verneombudene med oppfølging av arbeidstidsbelastning og hviletid.

Gammel og ny teknologi møtes

Cybersikkerhet og kvalitet på grunndataene vil bli viktigere. Gammel og ny teknologi møtes. Ekofisk startet opp i 1971, Gullfaks i 1986.

Det er lett å undervurdere behovet for IT-sikring og oppgradering av gammelt utstyr i iveren etter å bygge nye flotte digitale funksjoner. Den digitale grunnmuren må sikres, men da må Petroleumstilsynets forskrifter henge bedre med. Lovverket må også styrkes for å sikre nasjonal kontroll på IT-infrastruktur, sensitive data og samfunnskritiske funksjoner.

Norsk digital leverandørindustri

Sunn, smart og sikker digitalisering krever åpenbart mye ressurser og kompetanse. Hvor skal dette komme fra? Globalt samarbeid er viktig, men oljebransjen har gjennom mange år kuttet i egne rekker og blitt avhengig av globale IT-selskaper. Bransjen må ta større samfunnsansvar, styrke egenkompetanse og stimulere norsk digital leverandørindustri.

Vi kan ikke overlate digitalisering og teknologiutvikling til markedskreftene alene, slik tendensen har vært. De ansatte, tillitsvalgte og verneombud må også ha en hånd på rattet. Dette er den store utfordringen.

Klare krav fra myndighetene gir avgjørende drahjelp, noe våre politikere må merke seg. Petroleumstilsynet må ha spisskompetanse, gi råd, stille krav, ha reelt tilsyn. Forskning, utvikling og prioritering av HMS-teknologi koster, men vil gi store gevinster for oss alle.

Publisert: Sist oppdatert: