26. oktober besøkte statsminister Erna Solberg NITOs kongress. Hun deltok i en panelsamtale med NITOs president Trond Markussen og Grete Faremo, undergeneralsekretær i FN og administrerende direktør for FNs kontor for prosjekttjenester (UNOPS).
FNs kontor for prosjekttjenester, der Faremo er administrerende direktør, har 6000 ansatte rundt i verden og mange av dem er ingeniører.
- Det er ikke så lett intuitivt å forstå hva vi driver med, men vi kan gjerne sammenliknes med et rådgivende ingeniørfirma. Vi driver gjennomføring av prosjekter, tar oppdrag som gir en bedre hverdag for mennesker i mer enn 80 land. Det er store og små prosjekter, fra toaletter i flyktningleire til store samferdselsoppdrag, sa Grete Faremo.
Haddy Njie, som ledet panelsamtalen, ba statsministeren utdype hvordan ingeniører kan bidra i bærekraftsmålene.
- Ingeniørenes tekniske kunnskap er avgjørende, både for innovasjon og for å se sammenhenger. Dere er viktig for å analysere hvordan menneskelig aktivitet gir fotavtrykk på kloden og ikke minst hvordan de fotavtrykkene kan bli mindre, sa Solberg.
Rød tråd i NITOs politikk
Dette er utfordringer NITO har tatt på alvor.
- I arbeidet med politikken som skal vedtas her på kongressen, har FNs bærekraftsmål vært en rød tråd, sa Trond Markussen.
Han trekker også fram hvordan trepartssamarbeidet er viktig.
- Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner har en viktig rolle for å bidra til at faktiske tiltak blir gjort. NITO mener at klima- og miljøspørsmål i større grad må inngå som en del av trepartssamarbeidet, og at det er et uutnyttet potensial i Norge når det gjelder dette. Ved å bidra til å gjøre virksomheten bærekraftig kan man få til kostnadsreduksjoner og gjøre jobbene mer bærekraftige.
Enkle tiltak gjør stor forskjell
Faremo pekte på konkrete eksempler på hvordan ingeniører har bidratt i utviklingsarbeidet.
- Solceller som har gitt lys på sanitæranlegg i flyktningleirer har bidratt til færre overgrep. I et prosjekt involverte vi landsbyen og da ble det avdekket at det å bygge toaletter på skolen gjorde fedrene tryggere på å sende jentene på skolen. Dette er eksempler på at enkel, teknisk infrastruktur løser flere utfordringer, i disse tilfellene både behov for sanitæranlegg, likestilling for jenter og gutter til å gå på skolen og trygghet mot overgrep, sa Faremo.
Erna Solberg er stolt over at Norge spiller en viktig rolle i FNs arbeid med bærekraftsmålene.
- Vi bidrar med et korps som vi kan sende ut til hjelp i ulike sammenhenger. Vi deler vår ekspertise, i tillegg til at vi finansierer mange operasjoner. Det gjør at man kan bruke lokal arbeidskraft, som er svært viktig for verdiskaping i de ulike landene. Jeg er dessuten svært opptatt av bærekraftsmålet om utdanning.
- Det er avjørende å utdanne fagarbeidere og ingeniører. Det viktigste for et land er at de har egen kvalifisert arbeidskraft, ikke at vi skal komme med vår kompetanse.
Både Faremo og Solberg var opptatt av at privat næringsliv er sentrale i dette arbeidet.
- FN handler tjenester og varer for 18,3 milliarder i året. Innovasjonen skjer i samarbeid med små og store bedrifter og leverandører som leverer varer og tjenester, sa Faremo.
Alle er utviklingsland
Statsministeren ble utfordret på at også Norge har bærekraftsmål som kan være krevende å nå.
- Jeg pleier å si at bærekraftsmålene har gjort alle land til utviklingsland, vi har alle noe å utvikle oss på. Vi har ulike utfordringer.
- Her i Norge har vi for eksempel lav mor-barndødlighet, men sliter med målet om bærekraftig forbruk og produksjon, og det vil kreve stor omstilling for oss, sa Solberg.
Trond Markussen håper NITOs medlemmer ser hvor viktige ingeniører er i arbeidet for en bærekraftig framtid.
- Nå handler det om hvor skal vi begynne, og Faremo inspirerer meg gjennom eksemplene, det at en ganske enkel ting kan bety mye, sa Markussen.
- Rent vann, ren energi, gode sanitærforhold, ny teknologi, alt det våre medlemmer jobber med til daglig er det som trengs for en mer bærekraftig verden. Vi sitter på kunnskapen, nå er det bare å gå hjem å gjøre det.