Gå til innhold
Stortinget. Løvebakken. Foto: Getty Images
2018

Statsbudsjett 2019

8. oktober la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2019. Hva betyr det for ingeniører og teknologer? Her er viktige funn i budsjettet.

Arbeidsliv

Endrede permitteringsregler

I forslaget til statsbudsjett reduserer regjeringen perioden du kan motta dagpenger under permittering fra 49 til 26 uker. Dette gjøres med bakgrunn i endringene i arbeidslivet med fallende arbeidsledighet.

Økt skatt på diett

Regjeringen foreslår å senke de skattefrie satsene ved kostdekning på dagsreiser innenlands. Det foreslås at de skattefrie satsene for kostdekning på innenlandsreiser uten overnatting reduseres med om lag 100 kroner til en sats på 200 kroner for reiser mellom 6–12 timer og med om lag 150 kroner for reiser over 12 timer uten overnatting til en sats på 400 kroner per døgn. Endring av den skattefrie satsen vil for mange bety at utgiftene ved å reise i tjeneste blir større.

Økt pensjonsopptjening for selvstendig næringsdrivende

Det blir foreslått å øke den skattefrie satsen for pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende fra seks til syv prosent for inntekt mellom 1 og 7 G. Dette er i tråd med NITOs ønsker om at også selvstendig næringsdrivende skal være omfattet av ulike velferdsordninger, slik at det blir enklere å ta beslutningen om å starte opp egen virksomhet.

Fagforeningsfradraget

Regjeringen fortsetter sin politikk med å la fagforeningsfradraget stå urørt på 3850 kroner. Beløpet har nå stått stille siden 2013 noe som har gjort det mindre attraktivt å være medlem i en fagforening. NITO har utallige ganger pekt på urimeligheten ved denne politikken hvis man ønsker oppslutning om partene i arbeidslivet.

Digitalisering

  • Regjeringen foreslår å bevilge over 1,7 milliarder kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2019. Det er en av tidenes største satsinger på digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor og en økning fra i underkant av 580 millioner kroner i 2018. Det er Nav og Helse Midt-Norge som får de største bevilgningene. Nav får over 400 millioner kroner til IKT-modernisering, mens Helse Midt-Norge skal investere 575 millioner kroner i ny helseplattform.
  • Medfinansieringsordningen styrkes til 127,2 millioner kroner. Prosjektene som får penger fra medfinansieringsordningen må levere forpliktende gevinstrealiseringsplaner og det kreves at gevinsten ved prosjektet skal bidra til å redusere framtidige budsjettrammer.
  • IKT-sikkerheten styrkes med 148,2 millioner kroner til nye sikrede datasentre i justissektoren. Midlene skal gå til etablering av et nytt høygradert datasenter og utvidelse av et tidligere etablert datasenter som har blitt benyttet av politiet siden 2016. Det bevilges også 25 millioner konerr til Politiets sikkerhetstjeneste og 10 millioner kroner til Nasjonal sikkerhetsmyndighet for å styrke inntrengningstesting. Det bevilges også 17 millioner kroner til forskning på IKT-sikkerhet.
  • Det bevilges 40 millioner kroner til digitale domstoler. I tillegg styrkes domstolene med 13 millioner kroner til utskiftning av teknisk utstyr. I statsbudsjettbrev påpekte NITO at domstolene i denne prosessen må få nok ressurser til å ivareta kvalitet og rettssikkerhet.
  • Et sentralt tiltak for å møte et digitalt kriminalitets- og trussebilde er etableringen av et nasjonalt cyberkrimsenter (NC3). NITO kan ikke se at regjeringen har øremerket midler til denne satsingen. NITO ba i statsbudsjettbrev om at senteret tilføres friske midler til å gjennomføre nødvendig kompetanse og ressursoppbygging, og at Justisdepartementet gjennom sine styringssignaler ber om at ressurser til senteret prioriteres.

Næring - forskning og innovasjon

  • Samlet bruker regjeringen 9,7 milliarder til forsking og innovasjon. Det er en realvekst på 1,9 prosent til forskning. NITO er positiv til en solid prioritering av midler som kan bidra til å omstille næringslivet.
  • 40 millioner kroner til de teknisk-industrielle instituttene. Disse forskningsinstituttene dekker et bredt fagområde innen naturvitenskap og teknologi.
  • Regjeringen foreslår å gi omlag 17 millioner kroner til mineralnæringen, og prioriterer kartlegging av mineralressurser, med vekt på Nord-Norge. Direktoratet for mineralforvaltning får økt sin bevilgning med 6,8 millioner kroner.
  • Det satses stort på havet og havnæringene blant annet med 30 millioner kroner til forskning på havets helse, og 17 millioner kroner ekstra til havteknologi og maritim innovasjon.

Klima og miljø

Det er positivt at regjeringen satser på utvikling av klima- og miljøteknologi, og fornybar energi. Norge har også svært gode forutsetninger og kan og bør gå i front for å bygge en verdikjede for fangst og lagring av CO2, slik at CO2-håndtering kan bli et effektivt, globalt klimatiltak. FNs klimapanels hovedrapport om 1,5 grad som ble lansert 8. oktober konkluderer med at verdens klimagassutslipp må halveres innen 2030 og at mer eller mindre alle sektorer må omstille til en bærekraftig økonomi og forbruket vårt må reduseres. Norge har som vedtatt mål å redusere utslippene med 40 prosent innen 2030, mens FN-rapporten sier at utslippene må reduseres med 45 prosent. Regjeringens innsats og klimapolitikken må derfor styrkes. NITO oppfordrer derfor Stortinget til å ta hensyn til konklusjonene og anbefalingene fra FNs klimapanelrapport i budsjettforhandlingene.

Karbonfangst og lagring

  • Det er positivt at regjeringen foreslår å bevilge over 175 millioner kroner til videre arbeid med transport, lagring og to fangstanlegg for CO2 ved Fortum Oslo Varme (FOV) og Norcem. Forprosjekteringen ved Norcem og Klemetsrud skal være ferdig allerede i september neste år, men det er avgjørende at investeringsbeslutningen kommer i 2020.

Miljøteknologi og fornybar energi

  • Regjeringen foreslår å doble støtten til det nyopprettede klimainvesteringsselskapet Nysnø med 200 millioner kroner for 2019, for å øke investeringer i bedrifter som utvikler klimavennlige løsninger og teknologi.
  • Regjeringen foreslår å øke satsingen på utvikling av fornybar energi i utviklingsland med hele 570 millioner kroner. Det kan bety mer sol-, vind- og vannkraft i verden.

Sirkulær økonomi

  • NITO mener det er skuffende at regjeringen ikke har foreslått å sette av øremerkede midler som skal brukes til en bærekraftig omstilling av økonomien. Dette til tross for at Stortinget har bedt regjeringen utvikle en nasjonal strategi om sirkulær økonomi og at Klima- og miljødepartementet. NITO mener at sirkulær økonomi er ett viktig verktøy for å begrense klimaendringene, få ned forbruket og bidra til mer miljøvennlig produksjon og nye arbeidsplasser.

Samferdsel

  • Regjeringen foreslår å bevilge 26,4 milliarder kroner til jernbane i 2019, en økning på 12,4 prosent fra 2018. Det settes av 649 mill. kroner til vedlikehold og fornyelse av jernbanen, inkluderte ERTMS (signalanlegg), som er nødvendig for å ta igjen noe av det enorme vedlikeholdsetterslepet.
  • Det foreslås å øke satsingen på kollektivtransport og gang- og sykkelveier med 45 prosent fra 2018 til 2019 som skal bedre framkommeligheten i de ni største byene.
  • Pilot-T-ordningen videreføres og foreslås styrket med 10 millioner kroner. NITO mener det er viktig at det satses på at ny teknologi, og kunnskapsoverføring mellom forskning og næringsliv.

Utdanning og forskning

IKT-studieplasser

Regjeringen oppretter ingen nye studieplasser innen IKT- og teknologiutdanning, til tross for rekordhøye søkertall til disse utdanningene tidligere i år. Under halvparten av de kvalifiserte søkerne som hadde IKT-studier som førstevalg, fikk tilbud om studieplass. Det er bred enighet om at Norge i dag og i fremtiden vil mangle IKT-kompetanse. For å få dekket morgendagens behov mener NITO er det viktig å øke antallet IKT-studieplasser i de kommende årene med et mål om 5000 nye studieplasser innen 2021.

Finansieringskategori (kvalitet i høyere utdanning)

Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning styrkes med 25 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett for 2019. Dette er midler som skal brukes for å bedre kvaliteten på undervisningen, ref. nye krav om pedagogisk kompetanse ved ansettelser eller opprykk i akademia. Dette er bra, men fortsatt ingen skikkelig satsing på ingeniør- og teknologiutdanningene. Teknologi muliggjør nødvendig innovasjon og fornying på alle samfunnsområder. Vår evne til å utnytte ny teknologi avgjør om vi lykkes med omstilling, nye tjenester og utvikling av morgendagens næringer. For å få dette til må vi utdanne ingeniører og teknologer med kompetanse som ikke bare er oppdatert, men også framtidsrettet.

Disse utdanningene er kostbare, og vi er skuffet over at heller ikke i dette budsjettforslaget er finansieringen av ingeniør- og teknologiutdanningene styrket.

Langtidsplan for høyere utdanning og forskning

Regjeringen vil trappe opp innsatsen for forskning og høyere utdanning med 1,5 milliarder. Blant annet vil den sette av 800 millioner kroner til et teknologiløft over en fire-årsperiode. Regjeringen vil starte oppfølginga av opptrappingsplanen for teknologi med totalt 260 millioner kroner i 2019. Det er bra at regjeringen satser på teknologi, blant annet på IKT og ikt-sikkerhet. Et teknologiløft vil kreve et løft på teknologikompetanse, noe dette budsjettet dessverre ikke tar høyde for.

130 millioner til kompetansereform «læring hele livet»

Regjeringa starter arbeidet med kompetansereformen "Lære heile livet" med en satsing i budsjettforslaget på om lag 130 millionar kroner. Dette skal blant annet gå til utvikling av fleksible videreutdanningstilbod i digital kompetanse, bransjeprogram for særlig utsette bransjer og utviding av forsøka med modulbasert opplæring for voksne. Dette er en god start, men skal regjeringens teknologisatsing bli en realitet, må også de med høyere utdanning få mulighet til etter- og videreutdanning.

Regjeringen vil trappe ned og avslutte realfagssatsningen

Departementet vil bruke om lag 40 millioner kroner til realfagsstrategien Tett på realfag i 2019, mot 70 millioner kroner i 2018. Grunnen er at strategiperioden som planlagt går ut i 2019. Det blir ingen ny pulje med realfagskommuner i 2019. Dette er tragisk. Det fortsatt en vei å gå for å øke barn og unges interesse og motivasjon for realfag, samt å styrke rekrutteringen og kjønnsbalansen i realfagene.

En styrking til prosjektet «Jenter og teknologi»

Det er flott at regjeringen foreslår å øke budsjettet til Jenter og teknologi fra 2,5 til 3,5 millioner kroner i 2019. Jenter og teknologi er et samarbeidsprosjekt mellom NITO og NHO der formålet er å motivere jenter til teknologisk utdanning.

forsterker yrkesfagløftet

Regjeringen foreslår å styrke yrkesfaga med til sammen 30 millioner kroner i 2019. Midlene skal gå til bedre kompetanse hos lærere, styrking av prøvenemndene, forskning og faget yrkesfaglig fordypning.

Dette er en god start for å heve kvaliteten på yrkesfagene.

Se også disse kommentarene om Statsbudsjettet 2019:

Regjeringen: Se Statsbudsjettet 2019

Aktuelle saker fra NITO


Se alle aktuelle saker fra NITO
Publisert: Sist oppdatert: