Gå til innhold
Illustrasjonsfoto: Uttak av pukk
2018

Masseforvaltning: Dårlig planlegging gir sløsing og store utslipp

Dårlig masseforvaltning i kommunene bidrar til ikke bare til høye klimautslipp, men også sløsing med sårbare ressurser og store verdier.

Av Helge Klevengen, leder i NITO klima og miljø, Oslo og Akershus

Eksempelvis vil Oslo, fram til 2040, ha behov for ca 340 millioner tonn byggeråstoff. Det tilsvarer like mye stein som hele Galdhøpiggen.

I Norge bruker vi fire milliarder kroner i året på å bli kvitt overskuddsmasser. Med god planlegging og riktig masseforvaltning kan mye av de 80 millionene med steinmasser som deponeres årlig, bli omgjort til store verdier.

Utbygging krever mye masse

Mye av overskuddsmassene kommer fra offentlige prosjekter. Når innbyggertallet vokser og tettsteder skal bygges ut, kreves det mye masser. Denne massehåndteringen berører ikke bare tettstedet som skal bygges ut, men også i stor grad nabokommunene som ofte sitter med masseuttakene, deponiplassene eller som får mye av trafikkbelastningen fra lastebilene.

Et godt eksempel er Oslo og Akershus, som har en forventet vekst på 350.000 innbyggere de neste 20 årene.

Denne veksten krever store mengder byggeråstoff til nye boliger, skoler, infrastruktur osv. Forbruket i denne regionen var i 2012 på 10,6 tonn pukk og grus per innbygger.

Den forventete befolkningsøkningen i Oslo-regionen vil medføre et behov for ca 340 millioner tonn byggeråstoff fram til 2040. Dette tilsvarer like mye stein som hele Galdhøpiggen og underbygger det faktum at stein er en sårbar ressurs.

Etter 2019 kommer Oslo til kun å ha ett pukkverk i drift, og importen av pukk til Oslo vil øke fra dagens 75 prosent til 80-90 prosent.

Færre pukkverkgir konkurranse om massene

Den regionale planen for masseforvaltningen i Akershus viser at dagens 21 pukkverk høyst sannsynlig vil være redusert til 12 innen 2035. Det vil med andre ord i nær framtid bli stor konkurranse om å få masser fra de nærmeste pukkverkene.

Når kommuner mangler en plan og målsetting for massehåndtering, vil belastningen bli skjøvet over på nabokommunene. Dette har det til nå vært for lite fokus på.

Nær 70 prosent av klimagassutslippene i Oslo kommer fra transport. Utslipp fra transportsektoren henger sammen med avstand. Når Oslo må øke importen av masser, og det blir stadig lenger å kjøre til nærmeste pukkverk eller deponi, vil også klimautslippene i Akershus øke.

Næringen etterlyser langsiktig planlegging

Mineralnæringen har i mange år etterlyst langsiktig planlegging. Vi vil trenge nye pukkverk, men de tar normalt lang tid å etablere, for hvem ønsker å ha et pukkverk i sitt nærområde?

Riktig og langsiktig håndtering av ressursene, økt satsing på gjenbruk og god planlegging er grunnsteinene for å lykkes.

Det er viktig å samordne prosjekter som har overskudd og de som trenger masse. Her må politikerne høre på planleggerne.

Bruk av gjenbruksmaterialer i veibygging er en etablert praksis i mange land. For å fremme økt gjenbruk også i Norge, har Statens vegvesen nå oppdatert sine håndbøker og tilrettelagt for økt bruk av gjenbruksmaterialer ved veibygging.

Dette er ett av mange steg i riktig retning, men fortsatt er det stor skepsis hos stat og kommune til gjenbruk i offentlige prosjekter. Det er derfor viktig at miljø vektes i offentlige anbud, og det offentlige må ta større ansvar for å tilrettelegge for gjenbruk.

Behov for innovasjon

Kommunene trenger innovasjon innen massehåndtering. Da Bærum kommune oppdaget at kommende offentlige prosjekter ville føre til store mengder masse som man ikke klarte å bli kvitt, var de nødt til å tenke innovativt. Bærum ressursbank ble derfor etablert, og målet er å lage en effektiv og god forvalting av massene, med lang tidshorisont og drevet av pågående byggeprosjekter.

Framtiden vil vise om kommunen vil tjene penger på bærekraftig forvaltning på kompliserte masseutfordringer, men jeg er sikker på det.

Norge må gå foran

Oslo er kåret av EU til Europas miljøhovedstad for 2019. Da håper jeg at kommunen benytter anledningen til å løfte fram mer enn el-bilsatsing og sykkelstier.

Rollen som miljøhovedstad gir byen en gyllen mulighet til å vise nye løsninger og endringer innenfor masseforvaltningen som bidrar til nullutslippssamfunnet Oslo.

NITO mener Norge bør gå foran med å implementere eksisterende teknologier og utvikle nye miljøvennlige løsninger. Ingeniørene og teknologene sitter med kunnskapen, men mange forhold må legges til rette for å oppnå ønsket effekt.

Innlegget sto på trykk i Kommunal Rapport 12. mars 2018.

Publisert: Sist oppdatert: