Gå til innhold
Illustrasjonfoto: Arbeidsmiljøloven
2018

Vurdering av høyesterettsdommen om reisetid

NITO har i mange år hatt kompensasjon for reise utenom alminnelig arbeidstid som en viktig sak. En nylig dom i Høyesterett har aktualisert dette spørsmålet og mange av våre medlemmer lurer på hvilke konsekvenser dommen vil få. Her følger en juridisk vurdering fra NITOs advokater knyttet til saken.

Saken gjaldt reiser en politimann hadde til og fra oppdragssted utenfor alminnelig arbeidstid. Spørsmålet retten tok stilling til var om reisetiden skulle regnes som arbeidstid og hvordan denne tiden skulle godtgjøres. Høyesterett kom til at reisetiden skulle regnes som arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 10-1, slik at denne tiden må inngå i beregningen av arbeidsmiljølovens grenser for maksimum arbeidstid og minimum arbeidsfri. Når det gjelder godtgjørelse mente Høyesterett at dette berodde på en tolkning av de aktuelle tariffavtalene som gjaldt for arbeidet. Politimannen fikk rett til overtidsbetaling for en av de tre reisene.

Nye grenser for hva som er arbeidstid

Dommen trekker opp nye grenser for hva som skal defineres som arbeidstid etter arbeidsmiljøloven med grunnlag i en uttalelse fra EFTA-domstolen. Høyesterett legger, som EFTA-domstolen, til grunn at reiser utgjør arbeidstid når arbeidstaker forflytter seg til et alternativt oppmøtested som følge av arbeidsgivers behov. Dommen har følgelig betydning for arbeidsgivere med arbeidstakere som reiser i deres tjeneste.

NITOs vurdering er at dommen betyr at flere får reiser, som er pålagt på et annet sted enn sitt vanlige arbeidssted, definert som arbeidstid. Det må vurderes konkret i hver enkelt sak om reiser er arbeidstid i lys av avgjørelsen i Høyesterett og EFTA-domstolens uttalelse.

Det er viktig å merke seg at dommen skiller på vernebestemmelsene og hva som skal være godtgjøringen for reiser. Vernebestemmelsene vil gjelde fullt ut dersom reisetiden defineres som arbeidstid, for eksempel kravene til arbeidsfrie perioder. Når det gjelder godtgjøring sier Høyesterett at politimannen hadde rett til å få kompensert reisetiden etter gjeldende tariffavtaler mellom Politiets Fellesforbund og Staten. Tariffavtalene er framforhandlet mellom parter som har full avtalefrihet til å avtale unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtidsgodtgjøring.

Tariffavtalen avgjør godtgjørelse

Spørsmålet om godtgjøring ble derfor et spørsmål om hva som var avtalt i tariffavtalene, og ikke hva som følger av loven. I tariffavtalen var det differensiert mellom «aktivt arbeid» og «ren reisetid». For arbeidstakere som ikke har avtalt kompensering av reise i en sentral tariffavtale, så er det uklart hva konsekvensene er.

Mange av NITOs medlemmer har lokale avtaler om kompensasjon for reising eller nedfelt kompensasjon administrativt. I tillegg er det NITO-medlemmer som ikke har noen kompensasjon for reising. Dommen sier ikke noe om konsekvensene for disse gruppene.

Uavklart hvilke konsekvenser dommen vil få

Det er uklart hvor mange av NITOs medlemmer som vil bli berørt av denne avgjørelsen. For NITOs medlemmer kan det bety at flere vil arbeidstakere vil ha få reisetiden sin definert som arbeidstid. Det dommen ikke avklarer er den økonomiske konsekvensen av at det blir arbeidstid. NITO vil bruke tid på å gå gjennom dommen og vurdere rekkevidden av den.

Publisert: Sist oppdatert: