Gå til innhold
2018

- Vi trenger passion for bærekraft!

- Bærekraftpassion er det vi trenger, ikke teknoromantikk! Det ønsker jeg meg for framtida, sa rektor ved NMBU, Mari Sundli Tveit, på NITOs miljøarrangement under Arendalsuka 2018.

Kan klimaendringer og andre miljøutfordringer reduseres med teknologiske løsninger og kunstig intelligens, eller bidrar teknologien til mer skade? Det spurte vi miljøvernere og teknologioptimister på møtet «Teknoromantikk eller teknorevolusjon».

NITOs arrangementer på Arendalsuka

Mer enn klima

Erik Aasheim og Dag HareideMiljøverner og tidligere leder i Regnskogfondet, Dag Hareide, innledet med påstanden om at det er overmot å ha for stor tro på teknologien.

- Miljøproblemene handler ikke bare om klima, særlig i den fattige verden er det andre utfordringer. Teknologien er det som har ødelagt omtrent alt. Over halvparten av virveldyr har forsvunnet i løpet av 40 år, blant annet fordi vi breier oss ut, vi tar areal, vi tar leveområdene. Teknologien, som transportsektoren, er arealkrevende og det fortrenger andre arter og naturen, sa han.

- Menneskelig arroganse foran naturen skremmer meg. Jeg tror teknologi er helt nødvendig for å løse utfordringene, men jeg er redd det kan tippe over.

- Geoengeneering er skremmende, men det skjer i USA. I stedet for å løse problemene, vil man manipulere naturen. Det er ingen vei å gå, sa Hareide.

Panelet besto, i tillegg til Hareide, av Trond Markussen, president i NITO, Bård Vegard Solhjell, generalsekretær i WWF, Mari Sundli Tveit, rektor for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Marius Holm, daglig leder i Zero, Anne-Sofie Risåsen, leder konsulentdivisjon, IBM Norge, Thina Saltvedt, senioranalytiker Sustainable Finance, Nordea og Merethe Dotterud Leiren, senior researcher, CICERO.

Teknologi er både problemet og løsningen

Marius Holm, også miljøverner i organisasjonen Zero og teknologioptimist, sa seg enig i at teknologi kan være et problem, og trakk fram fossilmotoren som et viktig eksempel.

- Klimaproblemet er uten tvil skapt av fossil energi, men problemet blir faktisk løst hvis vi erstatter med annen teknologi. Det gjelder også andre miljøområder, for eksempel arealbruk. Uten ingeniører, hadde vi tatt mer plass, vi kunne ikke bygget i høyden, sa Holm.

- Vi må skille mellom hva som skyldes teknologi, og hva som skyldes beslutninger.

- Det er ikke ingeniører som har utryddet regnskogen. Det må styring til for en god utvikling i verden. Slipper vi alt løs og ikke styrer, blir det verre også med teknologi.


Dag Hareide, Marius Holm, Bård Vegar Solhjell og Anne-Sofie Risåsen i debatt på NITOs arrangement.

Politisk styring

Bård Vegar Solhjell er gått fra politikken og over i miljøorganisasjonen WWF. Han har stor tro på politisk styring.

- Det er helt åpenbart at teknologi og utvikling av teknologi er en del av løsningen. Enten det handler om energi, hvordan vi får plast opp av havene, hvordan vi bruker areal osv.

- Det finnes imidlertid ingen miljøproblemer der teknologi er eneste løsningen.

- Det er institusjoner og politikken som må sørge for at det blir tatt i bruk, sa Solhjell.

Solhjell mente som Hareide at tap av naturmangfold er et like stort problem som klima.

- Klimaendringer er med på å forsterke disse. Vi kan ikke se miljøproblemene hver for seg. Alt må sees i sammenheng og vi må jobbe med alt.

Kunstig intelligens mot lakselus

Kunstig intelligens er den teknologien som mange mener vil ha stor betydning for miljøet i årene som kommer.

- Med kunstig intelligens kan man simulere hvordan ting blir framover. Det vil være nyttige verktøy for politikerne. Et fint eksempel er problemet med lakselus. For å unngå antibiotika, har man avanserte analyser for å se når lakselusa kommer. Man kan se når de kommer over mærene. Hvis man mater laksen mindre, går de dypere ned, og lakselusa svømmer over laksen. På den måten slipper man å bruke antibiotika, forklarte IBMs Anne-Sofie Risåsen.

Mari Sundli Tveit er rektor ved NMBU, Norges kanskje fremste miljø for utdanning og forskning innenfor miljø og teknologi. Hun var opptatt av betydningen av en helthetlig tilnærming til miljøutfordringene.

- Vi må holde fast ved å se på helheten, dette er en viktig oppgave for universitetsmiljøene. Vi må se naturvitenskaplige og samfunnskonteksten sammen, først da kan vi forstå hvordan vi vikler oss inn i det ene utføret etter det andre og hvordan vi skal komme ut av det. Vi må jobbe og tenke annerledes om fagene, og jobbe mer tverrfaglig.

- Bærekraftsmålene må sees fra alle vinkler. Vi må koble forskning, utdanning og innovasjon sammen. Nå tar vi studentene inn i innovasjonsplattformene og det er der de nye løsningene og endringskraften vil komme.

Bærekraftige investeringer er framtida

Thina Saltvedt har gått fra oljeanalyse til bærekraftig finans. Hun ser et skifte i finansverdenen.

- I finansverden har det skjedd mye de siste par årene. Nå er ikke bare finansiell avkastning viktig, men også sosial avkastning, sa hun.

- Finansnæringen er vant til å tenke korte perspektiver, kanskje ett år. Nå må vi tenke annerledes, fordi miljøutfordringene har lengre horisonter. Vi tror at det vil gi dårligere avkastning å sette penger på det som er lite klimavennlig. Det vil bidra til at vi snur investeringene mot bærekraftige virksomheter, sa Saltvedt.


Mari Sundli Tveit, Thina Saltvedt, Trond Markussen, Merethe Dotterud Leiren i interessant debatt.

Etterlyser ingeniørenes kompetanse i samfunnsdebatten

Trond Markussen representerer NITOs ingeniører som kan bidra til å redde oss fra klimakrisen. Han oppfordret ingeniører til å ta plass i samfunnsdebatten med sin kompetanse.

- Jeg er klimaoptimist. Mye av det som skjer og som må skje henger sammen med ingeniører og teknologikompetanse. Men samspillet mellom teknologi og politikk er viktig. El-bilutviklingen er et godt eksempel der teknologi og politiske virkemidler sammen har gitt en mer miljøvennlig bilpark, sa Markussen.

- Vi skal være med inn i framtida og gjøre endringer. Men det hjelper jo ikke at vi sitter her og snakker om det. Vi er avhengig av at flere teknologer blir med. Vi trenger flere teknologer og ingeniører som engasjerer seg i samfunnsdebatten og i politikken.

Det haster...

Litt kaldt vann i årene fikk forsamlingen fra Merethe Dotterud Leiren, senior researcher, CICERO. - Vi har dårlig tid. Forskjellen på 1,5 grader og 2 grader er veldig stor. Det høres ikke så mye ut, men det er en enorm forskjell i konsekvensene. Derfor haster det både med politisk vilje og å få teknologien på plass, sa Leiren.

NITO på Arendalsuka

Alt om Arendalsuka

NITOs ulike politikkområder

Publisert: Sist oppdatert: