Gå til innhold
Digital sikkerhet. Foto: Getty Images
2018

Helseministeren må tilbake på skolebenken

- Helsedata bør underlegges sikkerhetsloven. Det er mangel på digital forståelse hos Bent Høie (H), sier president i NITO, Trond Markussen.

NHO-sjefen fortjener skryt når hun setter av tre måneder til å la seg kurses i sikkerhet. Det samme bør helseminister Bent Høie vurdere. Om han føler at han ikke har tid til å ta et helt kurs, kan han starte med å ta en prat med alle de kompetente ingeniørene som jobber i helsevesenet. De vet hvor skoen trykker og kan bidra med løsninger for å trygge våre helsedata.

Dessverre har Høie lyttet altfor lite til nettopp denne yrkesgruppen. Det har ført til at helseledelsen har tatt en rekke feilbeslutninger som har gitt dramatiske og kostbare utfall.

For eksempel kom det i fjor frem at IT-arbeidere fra Asia og Øst-Europa har hatt tilgang til sensitive pasientdata til nesten tre millioner nordmenn. Dette skjedde i forbindelse med at Helse Sør-Øst hadde vedtatt å outsource IT-driften til en amerikansk IT-gigant for å spare penger.

Høylytte advarsler ble ignorert

Ingeniørene har lenge uttrykt bekymring over den manglende sikkerheten til pasientdataene våre, uten at de er blitt lyttet til. Når Helse Sør-Øst nylig valgte å terminere hele kontrakten må helseministeren derfor ta lærdom av dette.

Det er en mager trøst at også Datatilsynet påpeker at informasjonssikkerheten i dette tilfellet er svært kritikkverdig behandlet, og har gitt svære bøter til helseforetakene i Helse Sør-Øst.

For å forstå IKT-sikkerhet innen helseforetakene er ingeniørene nøkkelen til innsikt. Så hvorfor ble ikke protestene deres lyttet til? Helseministeren har påstått at ingen protesterte mot tjenesteutsetting av IKT-driften, men det er feil. Fagorganisasjonene hadde ikke bare protestert, de hadde advart høylytt. Mener Høie at det ikke er verdt å lytte til ingeniørenes protester siden de er en del av det organiserte arbeidslivet?

Sikkerheten angår oss alle

I dette tilfellet ble den selektive døvheten svært kostbar. Prislappen er på minst 280 millioner kroner. Antagelig er beløpet mye høyere. Men konsekvensene kunne vært enda verre om avtalen ikke hadde blitt stoppet da den ble det.

Nettopp fordi sikkerheten til helsedataene våre angår oss alle, mener NITO at helsedata bør underlegges sikkerhetsloven og den strengeste beskyttelse. Dette handler om å ivareta sikkerheten for personsensitive opplysninger.

Digitalisering brer om seg i stormfart, og nordmenn er både de mest digitaliserte og samtidig de mest tillitsfulle. Men er det grunn til å stole på at pasientdataene våre – dine og mine – blir tilstrekkelig ivaretatt?

Leserinnlegget ble først pubilisert i Aftenposten, 14. september 2018. 

Publisert: Sist oppdatert: