Gå til innhold
2018

Ta ansvar for egen utvikling – alder ingen hindring

Framtidens arbeidsmarked vil kreve at arbeidstakere stadig fyller på med ny kunnskap. Da er det viktig å ikke sitte og vente på at sjefen sørger for etterutdanning. Du må ta initiativ selv, mener NITOs president. Det vil både arbeidsgiverne og de ansatte tjene på.

Trond Åge Kvalø var en av dem som ble rammet av oljekrisen og ble nedbemannet i 2016. Det snudde han til en mulighet for omskolering og kompetanseheving. Han tok saken i egne hender og startet på en master i automatisering i en alder av 47 år.


- Gjennom min tidligere arbeidsgiver National Oilwell Varco ble jeg oppfordret til å ta pedagogisk utdanning med sikte på en jobb i skoleverket. Fagkombinasjonene jeg hadde, krevde at jeg da også måtte ha en master, og da satte jeg i gang med det, forteller Trond Åge Kvalø.


Selv om han opprinnelig er utdannet automasjonsingeniør, har han jobbet med formidling og undervisning nesten hele karrieren sin. Han har arbeidet med tekniske tekster, E-læring, IT opplæring support og salg. Arbeidsgiveren la til rette for å ta pedagogisk utdanning i forbindelse med nedbemanningsprosessen. Masteren han begynte på, er i industriell IT og automasjon ved Universitetet i Sørøst-Norge. Der var han fulltidsstudent i et år, før jobben hos Jotron i Tjølling i hans hjemfylke Vestfold, plutselig dukket opp.


- Denne jobben var jo noe jeg kunne veldig godt, og ville gjerne ta denne muligheten. Jeg har som vane å fullføre ting jeg begynner på, så masteren vil jeg gjøre ferdig, sier Trond Åge.


Ikke vent til sjefen spør

NITO President Trond Markussen mener flere ingeniører bør gjøre som Trond Åge Kvalø.
- Ikke sitt og vent på at arbeidsgiveren skal spørre deg om du vil ta utdanning eller styrke kompetansen din. Ta initiativet og foreslå selv hvilken kompetanse arbeidsgiveren trenger, sier Trond Markussen.


For, ting kan tyde på at norske arbeidsgivere er for dårlig til å legge til rette for, og satse på etter- og videreutdanning for de ansatte. En ny rapport Samfunnsøkonomisk Analyse har gjennomført på oppdrag for NITO, tyder på at svært mange av ingeniørene har utfordringer med å få nytte av kompetansen sin i andre virksomheter enn der de er.

Rapporten viser at det er svært lav mobilitet mellom sektorer og næringer, noe Samfunnsøkonomisk Analyse, ifølge rapporten, mener kan tyde på at mange har en kompetanse som ikke er anvendbar i andre virksomheter. De mener årsaken til dette, er at mange virksomheter satser for lite på etter- og videreutdanning mens arbeidstakere er i arbeid.


Har feil kompetanse

Rapporten viser også at bedriftene etterspør ny kompetanse. Til tross for at bedriftene generelt sier det ikke er mangel på arbeidskraft, mener en av tre bedrifter det er en utfordring å få tak i folk med den riktige kompetansen. Bedriftene svarte i undersøkelsen at potensielle arbeidstakere hadde feil fagkombinasjoner. Samfunnsøkonomisk Analyse antyder i rapporten at det kan være et udekket behov for tilstrekkelig oppdatering og oppgradering av ingeniørenes kompetanse.


- Dette viser hvor viktig det er at våre medlemmer er på offensiven og får arbeidsgiverne sine til å satse på kompetanseutvikling. Det er nødvendig, både for at det skal gå bedre for bedriften, men også for hver enkelt arbeidstaker. Med mer oppdatert kompetanse, blir man også mer attraktiv på arbeidsmarkedet, sier Markussen.


Opptatt av bedriftsintern opplæring

Hos Trond Åge Kvalø sin nye arbeidsgiver Jotron, har de fokus på kompetanseheving, men jobber hovedsakelig med bedriftsintern kompetanseheving.


- Uavhengig av om det er ingeniører eller fagarbeidere vi ansetter, er vi avhengig av at de lærer seg det vi holder på med. Derfor er vi svært opptatt av den bedriftsinterne opplæringen, forteller administrerende direktør i Jotron, Merete Berdal.


Jotron lager kommunikasjonssystemer som skal sørge for sikkerhet for luftfart og maritime næringer. De har hovedkontor i Tjølling og flere underselskaper andre steder i verden. Berdal mener det i mange tilfeller er mulig å opparbeide seg kompetanse på ingeniørnivå, bare gjennom erfaring og målrettet opplæring i bedriften. Hos Jotron har de også mange som tilegner seg formell kompetanse. Noen har startet som lærling og tar fagbrev, for siden å bygge på med en ingeniørutdanning. Nå har de flere som skal ta mastergrad. Jotron rekrutterer også gjerne inn fagarbeidere på lavere nivå, lærer dem opp og lar dem gå gradene internt.


- Innenfor et av områdene vi jobber med, som er Air Traffic Control (ATC) er det sterk vekst og vi har behov for spesifikk kompetanse. Den får vi like gjerne gjennom intern kompetanseheving, forteller Berdal.


Ser på ulike egenskaper ved medarbeiderne

Hos Jotron jobber de for å få til en delingskultur og ønsker å være en selvlærende organisasjon, hvor kompetanse deles både mellom de ansatte, og de ulike avdelingene. På den måten sikrer de at flere får variert kompetanse, og at kompetansenivået generelt heves. Merete Berdal mener det å bygge opp spesifikk kompetanse som man har behov for i den jobben man gjør der og da, ikke nødvendigvis gjør at man ikke blir attraktiv for andre arbeidsgivere.


- Når man starter i en ny jobb må man lære seg de systemene og de metodene de bruker internt i bedriften. Uansett om det er ingeniører eller fagarbeidere, enten med lang eller kort erfaring fra andre arbeidsplasser, må de ha en slik intern opplæring, sier Berdal.

Publisert: Sist oppdatert: