Gå til innhold
Folk ute i Oslo. Foto: GettyImages
2019

Statsbudsjett 2020 – NITOs kommentarer

- NITO er oppgitt over at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 fortsetter med sin avbyråkratisering- og effektiviseringsreform (ABE-reformen). Disse årlige ostehøvelkuttene begynner nå å gi til dels store skadevirkninger for brukere og ansatte, sier Trond Markussen (bildet), president i NITO. Se også omtale av andre saker NITO er spesielt opptatt av.

Trond Markussen vandrehallen.JPG

NITO mener at ABE-reformen nå fører til nedbemanninger som gir brukerne av ulike offentlige tjenester et dårligere tjenestetilbud.

Det er også vanskelig å se hvordan regjeringen skal få gjennomført omstillinger blant annet innenfor digitalisering når fokuset blir på innsparing og ikke på kvalitetsmessige gode tjenester.

Urimelig skatt på kostgodtgjørelse

De siste årene har staten innført skatt på kostgodtgjørelse for ansatte som reiser i jobben. Dette oppleves av svært mange NITO-medlemmer som urimelig. Diettsatsene skal dekke faktiske kostnader ved å reise. At deler av denne utgiftsdekningen blir beskattet er feilslått politikk, som rammer vanlige arbeidstakere.

NITO har derfor det siste året tatt opp med politikere et ønske om at beskatningen skal reverseres. NITO-president Trond Markussen er derfor skuffet når budsjettet for neste år viderefører regelverket for skatt på reiser i arbeidsgivers tjeneste.

Skuffa på vegne av ledige ingeniører

Arbeidsledigheten blant ingeniører har gått ned de siste årene, men det er fortsatt mer enn 600 arbeidsledige NITO-medlemmer som har vært arbeidssøkende i mer enn tolv måneder.

NITO har i flere år arbeidet for at disse skal få muligheten til å ta studiepoeng mens de mottar dagpenger. Stortinget vedtok høsten 2017 at regjeringen skulle komme tilbake med en vurdering om dette skulle bli mulig.

- Det har regjeringen ennå ikke gjort. Et utvalg har foreslått denne endringen. I budsjettet sier regjeringen at de vil konkludere når høringsfristen til forslaget har gått ut. Hvor lenge «etter» i denne saken betyr, vet vi ikke. Men mange langtidsledige kan varig ha falt ut av arbeidslivet innen den tid, sukker NITO-presidenten.

Andre saker fra statsbudsjettet som NITO er spesielt opptatt av:

(SaKEN VIL BLI YTTERLIGERE OPPDATERT)

Kompetansereformen

Regjeringen trapper opp kompetansereformen «Lære heile livet» med 112 millioner. I forslaget til statsbudsjett foreslås det å bruke til sammen over 300 millioner kroner på reformen i 2020.

Dette inkluderer blant annet at det brukes 97 millioner kroner på et kompetanseprogram i 2020. Gjennom kompetanseprogrammet skal det utvikles videreutdanningstilbud som kan kombineres med arbeid, som arbeidslivet trenger. Programmet skal også brukes til å prøve ut insentivordninger for livslang læring.

I første omgang er dette en utprøving av videreutdanningsstipend for fagarbeidere. Kompetanseprogrammet skal blant annet styrke arbeidet med treparts-bransjeprogram med 15 millioner kroner i 2020.

Reduksjon i tilskudd til studieforbund

Departementet foreslår en reduksjon på 10 millioner kroner i opplæringstilskuddet til studieforbundene.

- Sett i lys av at regjerningen ønsker å satse på en kompetansereform, er dette svært uheldig. Når regjeringen nå ønsker å redusere bevilgningene er dette et dårlig signal for de som tilbyr arbeidslivsrelaterte kurs i studieforbundene, sier Trond Markussen.

Studieforbundene som tilbyr opplæring i arbeidslivet har en vesentlig rolle i arbeidet med å sikre nødvendig kompetanseutvikling, og er en viktig del av kompetansereformen. Med sin organisering, struktur, og regionalt samarbeid, utgjør studieforbundene en skattekiste for regjeringen.

Endringer i lånekassen

Regjeringen innfører et tilleggslån for voksne over 30 år og det blir bedre vilkår for deltidsutdanning. Endringene koster 41 millioner kroner i 2020.

Fleksible videreutdanningstilbud

For å drifte fleksible videreutdanningstilbud foreslår regjeringen å øke bevilgningene til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) med 26 millioner kroner.

Tilbudene skal være for personer som har behov for endret og ny kompetanse som følge av digitalisering og det grønne skiftet.

Høyere utdanning

Regjeringen foreslår å følge opp langtidsplanen for forsking og høyere utdanning med til sammen 585 millioner kroner i økte bevilgninger. Av dette går 315 millioner til de tre opptrappingsplanene Teknologiløft, FoU for fornying og omstilling i næringslivet og Kvalitet i høyere utdanning.

Blant de største satsingene innenfor Teknologiløftet er forslaget om 43 millioner mer til grunnleggende IKT-forsking og 131 millioner til videre utvikling av helseanalyseplattforma.

250 nye studieplasser innen helse, teknologi og grønt skifte

Det foreslås å bevilge 11,1 millioner kroner til rundt 250 nye studieplasser. Disse fordeler seg på 75 plasser til helse- og sosialfag, med vekt på sykepleie, 70 plasser til teknologi og fag rettet mot grønt skifte, samt rundt 100 studieplasser der universitetene og høyskolene kan søke om å få bruke studieplassene til fleksible og desentraliserte studietilbud.

NITO og NHOs prosjekt Jenter og teknologi videreføres med samme bevilgning som i fjor.

Karbonfangst og -lagring (CCS) – Europeisk industri venter på Norge

CCS kan bli et grønt industrieventyr for Norge, og et av våre viktigste bidrag for å redusere de globale klimagassutslippene. I statsbudsjettet fastslår regjeringen følgende om det norske fullskalaprosjektet for karbonfangst og -lagring: “Etter den gjeldande framdriftsplanen, vil avgjerd om investering verte avgjort hausten 2020. Det er ein stram tidsplan”.

Det norske initiativet for en fullskala CO2-kjede er unikt i internasjonal sammenheng og vil ha stor betydning for europeisk industri. Europa og verden ser til Norge, og følger med på hva som skjer med det norske prosjektet for CO2-håndtering.

Europeisk industri vil ikke investere i kostbare anlegg for å fange CO2 fra sine industriprosesser før de vet at transport og lagring vil være tilgjengelig. Det er derfor avgjørende hva som skjer med det norske karbonfangstprosjektet. Det er også viktig for de industrielle partnerne i prosjektet at framdriften holdes oppe. 

NITO mener regjeringen må sikre framdriften i prosjektet mot fullskala karbonfangst og -lagring. Planen som innebærer finansieringsbeslutning i 2020 må følges opp.

Digitalisering

Regjeringen foreslår å bruke 707 millioner kroner til nye digitaliseringstiltak i 2020. Helseanalyseplattformen og medfinansieringsordningen får de største bevilgningene.

Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter styrkes med 60 millioner kroner til 187,9 millioner kroner. Ordningen er et virkemiddel som stimulerer statlige etater til å øke slik at det iverksettes flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighets arbeid med å legge til rette for innføring av 5G styrkes med 8,6 millioner kroner.

Det foreslås 11 millioner kroner til etablering av en markedsplass for skytjenester rettet mot offentlig sektor. NITO har jobbet for koordinering av offentlige virksomheters bruk av skytjenester, og følger med på arbeidet.

Tilskudd til bredbåndsutbygging foreslås økt med 50 millioner kroner til 256 millioner kroner. Dette er i tråd med NITOs innspill for 2020. 

Det offentlige i Norge produserer store mengder data av høy kvalitet. Offentliggjøring av data vil bidra til økt innovasjon i næringslivet, og bedre offentlig tjenestetilbud.

Det foreslås 10 millioner kroner til Digitaliseringsdirektoratets arbeid med deling av data. Det skal etableres et ressurssenter for deling av data som læremiljø og kompetansebank for hele offentlig sektor.

For å styrke beredskapen og lokal krisehåndteringsevne, foreslås det en økning på 15 millioner kroner til programmet forsterket ekom.

Nasjonalt program for screening av tarmkreft

Regjeringen vil innføre et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft, og programmet skal være landsdekkende innen 2024. Tilbudet gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år. Screeningprogrammet skal baseres på undersøkelse av blod i avføringen (iFOBT) med gradvis overgang til kikkertundersøkelse av tarmen (koloskopi). Det ble i 2018 etablert et interregionalt prosjekt med en styringsgruppe under ledelse av Helse Sør-Øst. I statsbudsjettet for 2020 er det satt av 24,7 millioner til dette screeningprogrammet.

Ingen satsing på sirkulær økonomi

Til tross for at regjeringen har som mål at Norge skal bli et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi, er denne ambisjonen så å si fraværende i statsbudsjettet for 2020.

En omstilling til sirkulær økonomi og et lavutslippssamfunn må sees i sammenheng.

NITO mener at potensialet for bærekraftig innovasjon og nye arbeidsplasser er stort i Norge, og at regjeringen må bidra til å skalere opp en slik omstilling. Sirkulær økonomi omhandler dessuten mer enn gjenbruk og resirkulering av avfall, og fokuset må i større grad ligge på hvordan vi designer og produserer produkter og tjenester.

I statsbudsjettet for 2020 bevilges det fem millioner kroner til Difi for å utvikle en handlingsplan for å øke klima- og miljøvennlige offentlige innkjøp og grønn innovasjon. Det er positivt siden vi vet fra blant annet erfaringer i Nederland at offentlige innkjøp og anskaffelser er et viktig virkemiddel for å bidra til mer bærekraftig produksjon og forbruk.  

Ikke nok til flom- og skredsikring i Norge

Statsbudsjett 2020 bevilger ikke nok penger til forebyggende tiltak for flom- og skredsikring.

NVE sitt budsjett for forebyggende tiltak for flom- og skredsikring reduseres fra 329 millioner kroner i 2019 til 292 millioner kroner i 2020. 45 millioner kroner er flyttet til en ny post for krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser. Det gir tilsammen 337 millioner kroner til flom- og skredsikring som er en ubetydelig økning fra i fjor.   

Klimaendringene er allerede over oss, og vi vil i årene som kommer få et våtere, varmere og villere klima, som kan resultere i ekstremnedbør, skogbranner, tørke, skred og ras, som vi så i Surna og Jølster tidligere i år.

Mer og hyppigere nedbør gjør at vi kan få flom og ras på nye steder. Vi må derfor i større grad kartlegge rasutsatte områder og mindre bekkefar som ikke er kartlagte til nå for å sikre oppdaterte og nye flomsonekart for å sikre liv, helse og infrastruktur. NITO er derfor skuffet over at det ikke er noen økning i midler til kartlegging av flom- og skredfare.

Fagforeningsfradrag på 2013-nivå

Regjeringen velger heller ikke i år å øke fagforeningsfradraget. Fradraget på 3850 kroner i året har stått stille i seks år, og skulle vært på 4350 hvis det var justert i henhold til konsumprisindeksen.

Se også budsjettkommentar fra NITO Studentene:

- Ingeniørutdanningene på bunn i statsbudsjettet

Siv Jensen NRK web.JPG
Finansminister Siv Jensen legger fram statsbudsjettet.

Se Statsbudsjettet 2020

Aktuelle saker fra NITO


Se alle aktuelle saker fra NITO
Publisert: Sist oppdatert: