Gå til innhold
Stortinget ute
2019

Statsbudsjett 2021: - Viktig å se framover

Statsbudsjettet for 2020 er nettopp vedtatt, men NITO ser allerede mot neste budsjett, for 2021. - Regjeringen har mye å gjøre hvis den skal sikre norsk konkurransekraft og bærekraftig omstilling, sier NITOs president Trond Markussen.

- Norge står overfor store omstillinger. 2020-budsjettet gjør mye bra, men ikke nok. Derfor håper vi at 2021-budsjettet leverer på enda flere av områdene som er viktig for våre medlemmer. Et statsbudsjett skal ikke bare sikre driften av Norge i dag, men også legge grunnlaget for et bærekraftig og trygt samfunn i morgen. Det er viktig å se framover, sier Markussen.

Trond kongressen 2015 liste.jpg

NITOs krav til statsbudsjettet for 2021:

Stans ostehøvelkuttene i offentlig sektor

Siden 2015 har regjeringen arbeidet med en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen). Denne har gitt statlige virksomheter årlige «ostehøvelkutt», som ofte har ført til dårligere offentlige tjenestetilbud til innbyggerne. NITO ønsker en effektiv offentlig sektor, og da må det istedenfor kutt satses på utvikling av offentlige tjenester, f.eks. innen digitalisering. 

Styrk deltakelsen i den norske modellen

I de siste årene har andelen arbeidstakere som er med i en fagforening falt under 50 prosent. Både stat, arbeidsgivere og arbeidstakere har interesse av et sterkt trepartssamarbeid. Det forutsetter høy organisasjonsgrad. Fagforeningsfradraget må økes til kjøpekraftnivået i 2013 og videre justeres i takt med grunnbeløpet i folketrygden. 

NITO mener at regjeringen må setter ned et utvalg som skal se på andre måter å styrke organisasjonsgraden, f.eks. redusert arbeidsgiveravgift per organisert ansatt. 

Sats på etter- og videreutdanning 

NITO er fornøyd med at regjeringen i 2020 gir mer til kompetansereformen «Lære heile livet». Denne er imidlertid ikke rettet mot arbeidstakere med høyere utdanning. Vi mener reformen må omfatte alle arbeidstakere. Mange av våre medlemmer jobber i konkurranseutsatte og kunnskapsintensive næringer, noe som gjør etter- og videreutdanning særlig viktig for dem. 

Regjeringens kompetansepilot som skal stimulere til etter- og videreutdanning er bra, men for liten. Den må utvides til et regionalt kompetansefond der både staten og arbeidsgivere bidrar med midler. Staten må også oppmuntre bedriftene til langsiktig kompetanseutvikling av sine ansatte. Dette kan gjøres gjennom å etablere f.eks. kompetansefunn eller avskriving på investering i kompetanse.

Styrk ingeniør- og teknologiutdanning

I flere år har NITO påpekt at utdanningsprogrammene i ingeniør- og teknologifag er blant landets dyreste, men underfinansierte. NITO mener at vi trenger en grunnleggende endring i finansieringssystemet for høyere utdanning. Det må bli mer grovmaskede kategorier for studiepoenguttelling og vekting ang. utstyrs- og undervisningsintensitet. Kostnadskategorien til ingeniør- og teknologifag må heves fra kategori E til D, og på sikt til kategori C. 

Mer til det grønne skiftet 

Granavolden-plattformen omtaler sirkulær økonomi, og lover en strategi for dette. NITO mener at tiden er overmoden for en slik strategi. Våre medlemmer vil være avgjørende i et sirkulært skifte. Sammen med Abelia og Circular Norway har vi etterlyst et omstillingsprosjekt for å skape flere sirkulære arbeidsplasser, innovasjon og forretningsmodeller.

NITO mener at karbonfangst og -lagring (CCS) kan bli et grønt industrieventyr for Norge, og et av våre viktigste bidrag til å få ned verdens klimagassutslipp. Europeisk industri vil ikke investere i CCS-anlegg før de vet at transport og lagring er tilgjengelig. Det er derfor avgjørende hva som skjer i Norge. Det forutsetter investeringsbeslutninger i 2020.

Brevet til Finansdepartementet 

Publisert: Sist oppdatert: