Tårevæske består for det meste av vann, olje og slim som smører øyet og skyller bort støv, bakterier, pollen og rusk. I tillegg finnes det proteiner, fett og karbohydrater som gir næring til hornhinnen og det skilles ut stoffer som kroppen trenger og kvitte seg med. Noen av disse biokjemiske stoffene kan si noe om sykdom.
Viktige funn i tåreforskningen
Hormonlaboratoriet jobber i første rekke med hormoner og stoffskiftesykdommer. Enkelte pasienter med høyt stoffskifte har såkalt Graves disease og utvikler alvorlige øyeplager som følge av sykdommen. For å kunne se nærmere på øyesymptomene startet laboratoriet i 2014 forskning på tårevæske, med utgangspunkt i at denne væsken er tettest på organet som er sykt.
Medisinsk ansvarlig Per M. Thorsby forteller om tåreforskningen ved Hormonlaboratoriet på Aker sykehus.
Bruk av avansert teknologi
Til dette bruker de teknologien massespektrometri som er et svært følsomt og kraftig verktøy for å karakterisere kjemiske forbindelser. I instrumentet blir tårevæsken bombardert med elektroner i høy hastighet slik at strukturene knuses og ioner frigjøres. Ionene ledes inn i en masseanalysator som separerer ionene og finner den korrekte kjemiske sammensetning i prøven basert på måling av masse og ladningsforhold.
Det er både kjemiingeniører og bioingeniører som jobber med teknologien på laboratoriet, og instrumentet kombinerer væskekromatografi og massespektrometri. Teknologien krever spesialisert teknisk kompetanse, og brukes på tvers av fagdisipliner til å påvise og måle alt fra miljøgifter, forbindelser i olje og gass eller legemidler og andre biokjemiske stoffer i blod og kroppsvæsker.
Kari Julien (bildet), er medlem av rådgivende utvalg for medisinsk biokjemi, hematologi og koagulasjon ved NITO Bioingeniørfaglig institutt (BFI) og bioingeniør på Hormonlaboratoriet.
Hun forteller at det er flere ingeniører som jobber med denne teknologien på Hormonlaboratoriet ved Aker sykehus.
- I tillegg til to metodespesialister, er det 3-4 bioingeniører som jobber med denne metodikken daglig, sier hun.
- Disse stillingene inngår i en rotasjonsordning, og i løpet av noen år vil flere på laboratoriet få opplæring i metodikken.
- Siden teknologien er så avansert, kreves det lang opplæring og erfaring for å kunne tolke og utgi korrekte svar, sier Julien.
Hun forteller at Hormonlaboratoriet nå har gått over til å bruke denne metodikken på flere og flere av analysene som utføres ved laboratoriet.
Internasjonal interesse
Forskningen på tårevæske har vekket internasjonal interesse og forskningsgrupper fra både Japan og USA har tatt i bruk metoden som er utarbeidet ved Hormonlaboratoriet.
Som pionerer på området har forskergruppa bokstavelig talt ofret egne tårer i nybrottsarbeidet og den internasjonale anerkjennelsen øker motivasjonen for videre forskning. I tårevæske som er undersøkt av forskningsgruppa er det funnet 1500 signalstoffer, hvor 16 viser seg å være koblet til øyesykdommen Graves disease. Forskningsgruppa jobber nå videre med disse biokjemiske stoffene for å forstå koblingen mellom de og sykdommen.
Massespektrometri som teknologi for å finne nye diagnostiske markører for en rekke sykdomsgrupper er høyaktuelt og tårevæske ser ut til å kunne benyttes for sykdommer som gir symptomer i øynene som for eksempel diabetes, stoffskifte og revmatiske sykdommer. Kanskje det i framtida blir like naturlig å etterlate seg en tåre på legekontoret som en blodprøve?
