Gå til innhold
Foto: Andøya Spaceport
2019

Europas første spaceport bør ligge i Norge

Tirsdag 20. februar fikk næringsminister Torbjørn Røe Isaksen overrakt en søknad fra Andøya Space Center AS (ASC) der de ber om utvidelse av egenkapitalen på opptil 1 300 mill. kroner for etablering av oppskytningsbasen gjennom datterselskapet Andøya Spaceport AS (ASP).

- Jeg håper Røe Isaksen forstår hvor stor betydning dette vil ha for norsk romindustri. Får man disse pengene på plass kan Norge ta en strategisk posisjon i europeisk romindustri. Det vil gi mange spennende oppgaver for morgendagens ingeniører, og næringsrelaterte ringvirkninger i hele landet, sier Trond Markussen, president i NITO. 

Målsettingen til Andøya Spaceport er på kommersielt grunnlag å skyte opp bæreraketter med små satellitter fra Andøya innen utgangen av 2020.

Timingen er rett

Det er et voksende marked for bruk av små satellitter. Det gjør at en slik etablering i Norge er helt riktig akkurat nå. Fordelen med å bruke mindre bæreraketter er bedre forutsigbarhet for tidspunktet for en oppskytning, mulighet til å være en eksklusiv kunde og bedre mulighet til å påvirke baneposisjoner – faktorer som er av forretningsmessig kritisk betydning.

Private aktører forventes også å øke sin tilstedeværelse fra ca. 12 prosent til over 60 prosent av omsetningen. Markedsanalyser viser at det nå foregår utvikling av over 40 ulike bæreraketter for dette formålet, men at det mangler tilpassede oppskytningsbaser. Det er en slik tilpasset oppskytningsbase ASP ønsker å etablere.

Hvorfor Andøya Spaceport?

Andøya Spaceport har særskilte fortrinn for å lykkes, blant annet knyttet til den geografiske plasseringen langt mot nord. Det gjør det mulig med en direkte oppskytning til de såkalte polare jordbanene.

Videre er ASC-konsernets eksisterende kompetanse og lange erfaring med basedrift for oppskytning av forskningsraketter et fortrinn.

Sentralt i den globale utviklingen

Romvirksomhet er en del av det som omtales som den fjerde industrielle revolusjon (Industry 4.0). Den stadig økende digitaliseringen av verden krever stadig større datamengder og forbedret kommunikasjonsmuligheter.

Verden trenger bedre jordobservasjon, eksempelvis av interesse for aktører innen jordbruk, skogforvalting, havovervåking osv.

Verden har akutt behov for bedre kommunikasjonsløsninger, og det er småsatellitter som gir de største mulighetene til å drive global innovasjon og utvikle nye tjenester.

Den teknologiske utviklingen i satellittbransjen, med miniatyrisering og bruk av lavkostnads kommersielle komponenter, gjør det også mulig å lage små, rimelige, men likevel effektive satellitter. Produksjonstiden per satellitt er kortet dramatisk ned.

Foto: Andøya Spaceport

Publisert: Sist oppdatert: