Hun og Anne Sofie Kjerheim jobber sammen på fabrikken i Nydalen, på GE Healthcare som blant annet utvikler kontrastvæsker til bruk i røntgen og ultralyd. De er begge kjemiingeniører med bachelorgrad, og jobber med blant annet med kontroll og oppfølging av råvarer, utstyr og rutiner.

Kjærheim har jobbet i GE i 19 år, men forteller at karrieren har tatt nye vendinger i årenes løp, og at hun har hatt muligheten til å jobbe med helt andre ting en det hun lærte på studiet.

- Det beste med jobben er at den er utfordrende og stimulerende, og jeg aldri har blitt låst i en rutine, forteller Kjærheim.

Bioteknologi fanget interessen

Kjærheim forteller at det var bioteknologi som gjorde at hun begynte på studiet – og hvert fall ikke kjemi.

- Jeg likte ikke en gang kjemi på videregående! Og allikevel ble jeg kjemiingeniør. Det er en allsidig utdannelse som kan brukes til mye, sier hun.

Hun mener ingeniørutdannelsen er en god basis, og ikke minst en inngangsport inn i bedriftene.

- Det er nok ganske typisk for ingeniører, at man får en bred kompetanse som kan videreutvikles i bedriftene. Det gjør det til et veldig klokt valg, sier hun.

Fra laborant til ingeniør

Marianne Dahl har noe kortere fartstid i GE, og kom Y-veien inn i ingeniøryrket.

- Jeg var egentlig en lykkelig laborant, men ble fortalt at jeg ville få flere spennende utfordringer dersom jeg tok en bachelorgrad. Det har jeg ikke angret på, sier hun.

Nå jobber hun altså på en avdeling som heter kjemisk QC (quality control)-lab, og holder tilsyn med at råvarer, instrumenter og annet holder riktig kvalitet.

- Produktene vi lager her er blant annet kontrastvæsker, som gjør at radiografene på sykehusene kan tolke røntgen- og ultralydbilder bedre. Det har jo enormt stor betydning for pasienter som skal få stilt en diagnose, og gjør at jobben blir enda mer motiverende, sier hun.

På spørsmål om hvorfor hun synes andre skal bli ingeniør, trekker hun fram viktigheten av nye øyne når teknologien skal drives framover.

- Vi trenger mange ingeniører. Og om du spør meg hvor teknologien vil gå, har jeg nok et bedre svar om fem år. Vi har nok alle noen behov vi ikke helt visste at vi hadde, og som framtidas teknologi vil hjelpe oss med.

- Fagforeningene har gjort alt som gjør det verdt å være arbeidstaker

Både Kjærheim og Dahl har vært NITO-medlemmer siden studiene, og synes det er viktig at alle arbeidstakere organiserer seg.

- NITO har gitt et fellesskap, og ikke minst verdifulle fordeler og kurs, forteller Kjærheim.

Dahl har hatt verv i NITO Studentene, og har forblitt medlem ut i arbeidslivet.

- Fagforeningene har gjort alt som gjør det verdt å være arbeidstaker i Norge i dag. Jeg synes at man i alle yrker bør være organisert. Dessuten er det mange gode tilbud til kurs og konferanser. Jeg synes NITO gjør mye bra, sier hun.