Gå til innhold
2019

Bekymret for IKT-ansattes mentale helse

Hva er en god arbeidshverdag? Hvordan unngå for mye stress? UNI Europas oppdaterte retningslinjer skal sikre en best mulig arbeidshverdag for IKT-ansatte.

godt helbred listefoto 2.jpg

Hele 53 prosent oppgir at den viktigste grunnen til utilfredshet i jobben er stress. Det viser Europabarometerundersøkelsen fra 2014 om arbeidsvilkår i EU-land. Samme undersøkelse slår fast at det er særlig grunn til bekymring for IKT-ansatte.

IKT-sektoren består av over 6,3 millioner mennesker. Rask utvikling i teknologi og digitalisering fører til en ny arbeidshverdag for mange som jobber i denne bransjen. ÏT-ansatte opplever ofte stort press på å levere innen stadig nye tidsfrister, såkalt continous peaks. Det er også store krav til tilgjengelighet og å jobbe utover ordinær arbeidstid. NITO erfarer at det er hyppig bruk av ulovlig overtid i bransjen. I nedbemanningssaker ser vi en del dårlige prosesser, blant annet med brudd på medbestemmelsesrettigheter.

Oppdaterte retningslinjer

UNI Europa, forbundet for europeiske fagforeninger innen tjenestesektoren, har fått støtte av EU til å oppdatere retningslinjene for en god arbeidshverdag for IKT-ansatte.

Under den danske tittelen «Godt Arbejde – Godt helbred», gis en rekke tiltak som burde være på plass for å sikre en best mulig hverdag for IKT-ansatte i en stadig skiftende arbeidsvirkelighet.

1. Organisatorisk tilrettelegging

Det er bred konsensus om at arbeidsplassen er en viktig arena for helsefremmende arbeid, og at velvære for arbeidstakere bør ligge til grunn både på organisatorisk og individuelt nivå.

  • Oppgavene skal planlegges slik at de er oppnåelige og gjennomføres på en god måte.
  • Organisatorisk struktur skal utformes på en slik måte at de fremmer effektivitet og unngår unødvendig uklarhet.
  • Perioder med organisatoriske endringer kan være særlige skadelige for mental helbred og krever spesiell tilrettelegging.

2. Individnivå

Ingen er immune mot å utvikle psykisk sykdom. På tross av at noen mentale lidelser er genetisk betinget, utløses de fleste av en eller flere hendelser eller omstendigheter.

Ved å gjøres bevisst på hva som er viktig for å ha en sunn livsstil, positivt livssyn og opprettholde en god jobb/liv-balanse, kan man til en viss grad motvirke og eventuelt bøte på skaden ved mentale plager.

Arbeidsgivere kan legge til rette for aktiviteter som fremmer god psykisk helse gjennom kurs og andre programmer.

3. Risikofaktorer ved arbeidet

Arbeidspress eller en overveldende mengde arbeid kan enten alene, eller i kombinasjon med andre stresskilder forringe det mentale velværet.

Vær oppmerksom på om arbeidsmengden er større, arbeidstempoet raskere, eller arbeidets art ligger utenfor arbeidstakerens kapasitet. Lavt nivå av kontroll over eget arbeid, eller mangel på hjelp er uheldig. Dårlig styring og dårlig kommunikasjon rundt endringsprosesser kan også gå utover arbeidstakerens følelse av mestring.

4. Forebygging og hjelp

Bedrifter i IKT-sektoren har implementert en rekke forskjellige retningslinjer og tiltak for å forhindre at arbeidstakerne tar skade av arbeidshverdagen.

Programmer eller tiltak som skal forebygge og hjelpe bør omfatte generell forebygging, utdannelse av ledere om konsekvensene ved dårlig arbeidsmiljø, samt restitusjon og vurdering av rehabilitering.

Se hele rapporten: Godt Arbejde
Godt Helbred II Retningslinier For God Praksis
 

NITOs fagnettverk: NITO IKT

Lyst til å være med i et fagutvalg?

Fagutvalgene gir innspill i utviklingen av faglige tilbud og fagpolitiske saker. Fagutvalget er tilknyttet et spesifikt fagnettverk og er viktige stemmer for denne gruppen medlemmer.

Bli med å bidra!

Publisert: Sist oppdatert: