Gå til innhold
Mads Gilbert på Bioingeniørkongressen 2019. Foto: Bjarne Krogstad
Mads Gilbert på Bioingeniørkongressen 2019. Foto: Bjarne Krogstad
2019

I krig og fred – svarene fra bioingeniørene haster

Hvordan kan bioingeniørene bidra til at kløften mellom nord og sør i verden blir mindre? På Bioingeniørkongressen ble bioingeniørene utfordret av lege Mads Gilbert om forskjellene i verden.

Hør NITO-president Trond Markussen i samtale med Mads Gilbert på Bioingeniørkongressen 2019:

Bioingeniørene er avgjørende del av teamet

- Jeg er veldig glad i bioingeniørene, dere er supre og svært viktige i det tverrfaglige teamet, sa Gilbert til deltakerne på kongressen.

- Bioingeniørene er blant nøkkelpersonellet. Bioingeniørene leverer når de skal, de er med i alle akutt-teamene våre på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Dere gjør en avgjørende jobb for å sikre pasienten sine overlevelsesmuligheter.

- Vi lever i en tid hvor alt går veldig fort, vi digitaliseres og det er nye måter å analysere på og jobbe på. Her har bioingeniørene en viktig rolle. Men det går ikke spesielt "fort" i andre deler av verden, i det Globale SØR. Det er ikke noe traumemottak på landsbygda i Burma. De har ikke de moderne fasilitetene som vi har for fattigbønder i Kambodsja. I det globale sør er ofte det største problemet at det er mangel på strøm.

Gilbert-scenen-bioingeniørkongressen-foto-Annette-Larsen-web2.jpgFoto: Annette Larsen

Bioingeniører - reis ut

Gilbert trakk fram at ifølge FN's 2019-tall er 68,5 millioner mennesker nå tvunget på flukt. 800 millioner mennesker har ikke tilgang på vann. Gilbert appellerte bioingeniørene til å reise ut og dele kunnskaper og innsikt, til å reise ut og hjelpe andre, og lære opp andre til å hjelpe andre igjen.

- Dra ut. Hjelp de som trenger det, i solidaritet og respekt, ikke av medlidenhet. Du får et rikere liv, slik unngår du å drukne i "smørøyet" her hjemme.

Gjennom sitt liv har Gilbert opplevd mange håpløse situasjoner. - Håpløshet regjerer mange steder i verden, men jeg har samtidig sett at mennesker har fått livet tilbake med små og helt annerledes grep enn hva vi kan klare å finne på her hjemme.

Han trakk fram det han kaller walking blodbank som et eksempel. Folk i nær familie hentes inn og varmt fullblod kan overføres nærmest direkte fra person til person etter enkle forlik og hurtigtesting.

- Du blir uendelig rik av å ikke vasse i overflod.

Del din kunnskap

- Tenk om alle dere brukte ett år i det globale sør, så kunne vi lært opp folkene til å klare seg selv. Viljen til å dele kunnskap er det viktigste, appellerte Gilbert.

- Arbeidsplassen her i Norge er rik, trygg og velregulert. Det motsatte er det vanlige for alt for mange; fattig, dårlig utviklet i helsestell og usikkert både for pasienter og de som jobber der, understreket Gilbert.

- Vi trenger at kompetent personell kommer på jobb. At det er sikkerhet for pasienten. På det globale sør er få av disse forutsetningene tilstede.

Bioingeniørkongressen 2019

Bioingeniørfaglig institutt

Publisert: Sist oppdatert: