Gå til innhold
2019

IKT må være en vesentlig del av bioingeniørutdanningen

- 40 prosent flere analyser på få år, og ingen flere ansatte. IKT er blitt en viktig del av hverdagen i laboratoriet, sier Linda Eie Svendsen, bioingeniør fra Sykehuset i Vestfold. Bioingeniører må langt på vei også være IKT-ingeniører for å henge med i utviklingen.

Hvilke IKT-kunnskaper er nødvendig på laboratoriene nå og framover? Hva trenger bioingeniører av IKT-kunnskap?

Se og hør bioingeniørene Linda Eie Svendsen fra sykehuset i Vestfold, Mette Lundstrøm Dahl fra Høgskolen i Østfold i samtale med Rita von der Fehr, leder av BFIs fagstyre:

Linda Eie Svendsen er IKT-rådgiver og bioingeniør ved Sykehuset i Vestfold og mener IKT nå egentlig er involvert i alt på laboratoriet. På Bioingeniørkongressen ga hun deltakerne innblikk i hverdagen sin.

- IKT er en integrert del som det også kommer til å bli mye mer av i tiden framover. Da gjelder det å være rustet for det. 

- Som moderne mennesker er vi i dag helt avhengig av smarttelefoner og nettbrett og andre tekniske duppeditter. På laboratoriene skrev vi tidligere for hånd i loggbøker og det var mange manuelle step. Instrumentene vi hadde den gangen kunne analysere, men ikke gi oss så kjappe svar og så mye informasjon som vi får i dag, forklarer Svendsen. 

Større press, høyere forventningskrav

Hun beskriver endringene og henviser til at det er 40 prosent økning i antall analyser fra 2012 til 2018.

- Vi kunne rett og slett ikke jobbe på den gamle måten. Vi måtte tenke nytt for å møte de økte forventningene. Men hvor mange nye ansatte har vi fått de siste årene? Ingen. Det er et tankekors.

- Det er økt aktivitet, fått større krav til raskere turnaroundtider, og pasientene skal raskere hjem. Kvaliteten skal være like bra eller enda bedre enn før, sa hun.

- Vi må tenke nytt hele tiden. Og vi er helt avhengig av avanserte IT-systemer. Vi har i dag mange nye datasystemer. Bioingeniørene må forholde seg til mange flere systemer enn de hadde før og være bevisst på hva som ligger i disse systemene.

Roboter på laben, men trenger likevel flere bioingeniører

- I 2017 hadde vi ulike instrumenter i ulike rom, vi hadde behov for å fornye oss. Nå er vi glad for å ha fått en helt ny lab hvor automasjon står i fokus, sa Svendsen.

- Vi har fått en helt ny robot i tjenesten, som også er koblet mot immunkjemi.

- Rørpost tas imot og settes på linja automatisk. Vi er først i verden med dette. Vi opplever at det kommer folk fra Japan for å se  og lære mer om hvordan vi gjør det på vår lab.

- Selv om det har blitt mer automatisering, trenger vi likevel flere bioingeniører. Det er stadig rekvirenten som bestiller. Vi må vite hvilke glass som skal brukes og hvilke analyser som skal gjøres. Vi konfigurerer IT-systemene og må kvalitetsjekke, forklarte hun. 

- Det er ikke et eneste step fra en prøve blir tatt til vi har et svar, uten at en bioingeniør er borti data. Bioingeniørenes faglige kunnskap og ulike IKT-verktøy går hånd i hånd. 

Ikke erstattet av roboter

- Vi blir ikke erstattet av roboter. I alle fall ikke på lang tid, sa Svendsen.

- Men at vi vil ha flere elementer av roboter og automatisering, det kommer vi til å ha mer av. Det er hensiktsmessig å få hjelp på den måten.

- Utvikling av mobile løsninger kommer det også mer av. Med skybare løsninger kommer det også flere spørsmål om ID-sikring/IKT-sikkerhet.

- Pasienten får flere rettigheter. De eier svarene sine. Vi må presentere nye løsninger. Det vil skje mye utvikling her. Apper, chatting, automatisk varsling når ting ikke er som det skal eller når det er ferdig, slikt vil vi får mer av. Også samhandling mellom avdelinger, helseforetak, regioner, vil vi få mer av. Og vi må bidra til godt samarbeid med bioingeniørutdanningen.

Ny teknologi gir nye muligheter 

Høgskolelektor og bioingeniør ved Høgskolen i Østfold, Mette Lundstrøm Dahl, er hele tiden opptatt av at undervisningen skal være så relevant som mulig for studentene. Det er en stor utfordring for skolen å henge med i den teknologiske utviklingen, studentene får som oftest ikke prøvd seg på nyeste teknologi. 

- Ny teknologi gir utfordringer fordi skolene har knapt med økonomiske ressurser. Det er kostbare instrumenter som brukes i laboratoriene. Med begrensede ressurser skal det mye til for å henge med på på dette.

Bioingeniørkongressen: Sammen skaper vi pasientens helsetjeneste

Tar sykehuset inn på høyskolen

Men Lundstrøm Dahl ser positive effekter gjennom samarbeid med sykehus og gjennom å bruke ulike undervisningsmetoder. På Bioingeniørkongressen fortalte hun om sin filosofi om å bringe sykehuset inn på høyskolen.

Hun har fått inn foreleser fra sykehuset, studentene får bruke noe av utsyret fra sykehuset og de får gjøre tester på hverandre. 

- Vi bruker massespektrometri til analysering av biomolekyler og store organiske molekyler. Studentene får innblikk i hvordan "laser shot" fungerer. Så analyseres mønster som kommer ut, og sammenlignes med andre mønstre.

- Studentene venter spent på svarene fra prøvene de har gjort på hverandre. Slike prøver gjør vi i samarbeid med sykehuset, sa Dahl.

- Når vi samarbeider på den måten, kan det også bidra til å gjøre det lettere å få praksisplass senere. Vi er mer avhengig av et tettere samarbeid nå enn tidligere, nettopp fordi vi trenger tilgang på mer moderne utstyr.

- MALDI-TOF må inn som en del av mikrobiologisk diagnostikk, sa Dahl. - Det handler om hurtig identifisering av bakterier. Her får vi raskt svar slik at riktig medisin kan settes inn til rett tid. Dette har jo vært framtida allerede i noen år nå. Dette er teknologi som må være viktig del av bioingeniørstudiet på alle steder.

Rita-Linda-Mette-listefoto-web.jpgFra venstre: Leder av BFIs fagstyre, Rita von der Fehr, Linda Eie Svendsen fra sykehuset i Vestfold og Mette Lundstrøm Dahl fra Høgskolen i Østfold.

I krig og fred – svarene fra bioingeniørene haster

Bioingeniørkongressen 2019

Bioingeniørfaglig institutt

Publisert: Sist oppdatert: