Gå til innhold
Illustrasjonsfoto: Dame som rydder søppel på ved veien.
2019

Strandryddedagen: På tide at vi rydder opp etter oss

- Ikke en dag for seint har verden oppdaga at plast er et enormt miljøproblem. Hjerteskjærende bilder av fugler, fisk og dyr i havet som vikles i plast, spiser plast, dør av plast har gjort enormt inntrykk. Nå må vi rydde opp etter oss, sier Trond Markussen, president i NITO.

Denne uka skal Norge rydde søppel, og på lørdag er det tid for Strandryddedagen. Over hele landet stiller enkeltpersoner og organisasjoner opp og rydder opp plast og annen søppel mennesker over hele verden har spredt i naturen.

Nasjonal dugnad

- Jeg oppfordrer alle våre medlemmer til å delta på dugnaden. Du kan ta med deg en pose og rydde i ditt egen nabolag eller dra til sjøen og delta på strandryddedagen på lørdag 4. mai.

Markussen er bekymra for den enorme mengden plast og søppel i naturen, men har tro på at innovasjon vil bidra til mer bærekraftig materialbruk.

- Ingeniører har løsninger

- Vi må redusere bruken av plast. Men det er viktig er at vi finner bærekraftige alternativer, mange av plastproduktene vi i dag bruker er jo nyttige og til dels nødvendige. Her har jeg tro på ingeniørene. Nedbrytbare plasterstattere laget av cellulose er allerede funnet opp. En del plast blir også resirkulert.

- Ordtaket sier at nød lærer naken kvinne å spinne. Jeg tror at all oppmerksomheten vi nå har på skadelig plast vil få fart på innovasjonen og motivere smarte ingeniører til å raskt finne fullverdige erstatninger, sier Markussen.

NITO arbeider med å nå FNs bærekraftmål og inviterer våre medlemmer til å engasjere seg. Som ingeniør eller teknolog er nettopp din kompetanse avgjørende i kampen for en bedre verden.

Les også: Hvordan kan ingeniører og teknologer bidra til å nå bærekraftsmålene?

Plast i norsk hav

  • Årlig havner 34.000 tonn søppel i havet rundt Norge. I tillegg kommer plast fra andre land som føres nordover med havstrømmer.
  •  Plasten på strendene utgjør mellom 10 og 15 prosent av plasten i havet. Omtrent 70 prosent av plasten ligger på havbunnen.
  • Plast hoper seg opp i strandsonen langs kysten, hvor den blir utsatt for sol, bølger og vind som deler den opp til mikroplast. Mikroplast kan blant annet spre miljø- og helseskadelige stoffer og være til skade for fisk, fugl og dyr.
  • Forsøplingen nord for Lofoten skiller seg fra resten av norskekysten. I sør flyter det mest plast fra husholdninger, mens mye av søppelet i nord kommer fra skipsfarten og fiskebåter. På Svalbard er nesten 80 prosent av plasten i havet knyttet til fiskerivirksomhet.
  •  Hvert år havner anslagsvis 8 millioner tonn plast i verdenshavene, og ifølge World Economic Forum vil det innen 2050 være mer plastsøppel i verdenshavene enn fisk om vi ikke gjør noe med problemet.

Kilde: Norsk polarinstitutt/Miljødirektoratet/Hold Norge rent/NTB

Publisert: Sist oppdatert: