Gå til innhold
2019

1 av 3 jobber i ferien

Ferieloven skal sikre at du får et årlig avbrekk fra jobben. - Så å frivillig jobbe i ferien er ikke lurt, sier Beate Sire Dagslet, advokat i NITO.

35 prosent av NITOs medlemmer svarte etter sommeren i fjor at de hadde jobbet i ferien. De fleste lå innenfor 1-10 timers arbeid, men 4 av 10 hadde jobbet mer enn en dag og fire prosent sa at de hadde jobbet 10 dager eller mer. Er det ferie da?

– Ferien står for døra og jeg håper alle arbeidsgivere har respekt for at deres medarbeidere skal ha fri i ferien og ikke blir pålagt oppgaver, sier Trond Markussen, president i NITO.

Vi har ferie som et velferdsgode fordi vi alle sammen trenger avkopling, sier han videre. Da er det viktig at man faktisk får muligheten til å koble hode og kropp fra jobben, og over på opplevelser, hvile, samvær med familie og venner eller hva man måtte ønske å bruke ferietiden på

– Lovens formål er å sikre at alle arbeidstakere får årlig ferie, og å sikre den enkelte økonomisk mulighet til å være fraværende fra arbeidet i ferieperioden. Hensynet bak ferieinstituttet er at man skal ha helt fri og det er en viktig del av de vernebestemmelsene som gjelder i norsk arbeidsliv. Med det som bakteppe synes jeg at en av tre er et ganske høyt tall, sier NITOs advokat, Beate Sire Dagslet.

Det er en gjensidig plikt for arbeidsgiver og arbeidstaker å sørge for at ferien blir avviklet i løpet av ferieåret

Det er en gjensidig plikt for arbeidsgiver og arbeidstaker å sørge for at ferien blir avviklet i løpet av ferieåret. Fra 1. juni til 30. september har du rett til å ta ut tre ukers sammenhengende ferie, men akkurat når i den perioden kan arbeidsgiver bestemme.

Du kan ønske deg et tidspunkt for ferie når som helst på året, men det er arbeidsgiver som tar den endelige beslutningen hvis dere ikke blir enige om tidspunktet. De aller fleste av oss har arbeidsgivere som tillater at vi tar ut feriedager enkeltvis, som for eksempel inneklemte dager.

Ta ut avspaseringen før ferie!

Mange arbeidsgivere vil kreve at du avvikler ferien før eventuell avspasering du har opparbeidet. Dette kan arbeidsgiver gjøre. NITO mener du kan få utbetalt for avspasering du ikke har tatt ut, men mange arbeidsgivere vil være uenige med oss. Det er helt avhengig av at du har forsøkt å ta ut avspaseringen din, og dette må du dokumentere, understreker Dagslet.

– Men har du mulighet så anbefaler vi i NITO at du tar ut avspasering før ferie fordi avspaseringsdagene etter hvert gjerne blir slettet, det gjør ikke feriedagene. 

Hva som er årsaken til at medlemmene tross ferieavvikling jobber vil være avgjørende for hva som kan gjøre med saken. Har du avtalt ferietidspunkt med arbeidsgiver skal det mye til før ferien kan avbrytes eller ikke gjennomføres. Dette kan kun skje på strenge vilkår.

– Det må skje en uforutsett hendelse, som skaper vesentlige driftsproblemer der det ikke kan skaffes en stedfortreder for deg. En slik situasjon skal drøftes med den ansatte og kan utløse erstatning for merutgifter. Ber arbeidsgiver deg jobbe kan du altså spørre hva som er grunnlaget for forespørselen og si nei når vilkårene ikke er oppfylt, utdyper Dagslet.

Oppleves som krav

Foreligger ikke en uforutsett hendelse som ikke oppfyller vilkårene, bør arbeidsgiver holde seg for god til å gi uttrykk for forventninger om at den ansatte skal være tilgjengelig i løpet av ferien.

– Mange arbeidstakere kan likevel oppleve det som et «krav» fra arbeidsgiver om å følge med på det som skjer i løpet av ferien. Dette kan komme på grunn av mer eller mindre uttalte forventninger fra arbeidsgiver. Dette kan det være vanskelig å si nei til, men rådet må være å spørre arbeidsgiver om dette er nødvendig utfra vesentlig driftsproblemer.

Vi som arbeidstakere bør også være litt bevisste. I dag benytter mange smarttelefoner som arbeidsverktøy. Dermed går man med «kontoret i lomma» , og da er det veldig lett å «bare» sjekke eposten og i tillegg besvare den.

Mange arbeidstakere kan likevel oppleve det som et «krav» fra arbeidsgiver om å følge med på det som skjer i løpet av ferien.

– Da kan det fort gå litt tid og i løpet av en ferie kan man ha jobbet i noen timer, kanskje attpåtil flere timer. Da har man selv bidratt til å ikke ha fått helt arbeidsfri, opplyser NITOs advokat.

– Vi som ansatte bør derfor selv være litt bevisste på hvordan vi benytter kontoret i lomma. Vi bør slå av alle push-varsler slik at ikke alle meldinger og e-poster kommer opp i sanntid, og ikke sjekke epost manuelt heller – av egen erfaring vet jeg at det ikke er lett.

Virkedager vs. feriedager

Hvis du blir syk i ferien så får du igjen den ferien du har mistet, og rekker du ikke å ta ut all ferie på grunn av sykdom, overføres den til neste år. Du kan også avtale med arbeidsgiver å utsette ferie, eller å forskuttere neste års ferie, i begge tilfeller inntil 10 arbeidsdager.

Ferieloven gir deg et noe forvirrende antall feriedager i året. Her opereres det med 25 virkedager, noe som ikke betyr det du tror, altså i praksis fem ukers ferie. Nei, 25 virkedager betyr alle ukedager unntatt søndag, så i praksis snakker vi om 21 arbeidsdager.

– I tillegg har mange fire dager ekstra ferie i sin tariffavtale eller individuelle avtale med arbeidsgiver, og har da 30 virkedagers ferie, eller 5 uker i praksis, altså 25 arbeidsdager. Fyller du 60 år i løpet av året, har du etter ferieloven rett til en ekstraferie på seks virkedager, sier Dagslet.

Jobber du ikke 100 prosent har du likevel rett på fem ukers ferie uansett stillingsprosent, men det betyr ikke det at du har 25 arbeidsdager ferie. Hvis du har 60 % jobb, så har du krav på fem ukers ferie, men antall dager gjelder ut fra stillingsprosenten. Det betyr at 60 % jobb gir 15 arbeidsdager ferie.

Så var det disse feriepengene

Dette blir mange deilige fridager som du kan fylle med mye annet enn arbeid, men uten arbeid ingen penger. Heldigvis inneholder også ferieloven noe om inntekt under ferie.

– Feriepengene har som formål å kompensere for lønnsbortfallet under feriefraværet. Du har rett til å ha ferie, uavhengig av om du har opptjent rett til feriepenger, sier Dagslet.

Retten til feriepenger er avhengig av at du har opptjent feriepenger året før ferieåret. Det vil si at dersom du var student hele fjoråret og begynte å jobbe 1. februar i år har du rett på full ferie i år, men du får ikke utbetalt feriepenger. I slike tilfeller kan ikke arbeidsgiver pålegge deg å ta ut ferie.

– I motsatt fall, hvis du slutter i jobben før du har tatt ut all ferien din, også overført ferie fra tidligere år, skal du ha disse pengene utbetalt så sant de er trukket fra deg tidligere, sier advokaten.

Hvis du skulle slutte i jobben i løpet av året, har du likevel rett på ferie dersom du har oppsigelsestid i hovedferieperioden ( 1. juni til 30. september). Har du oppsigelsestid utenom denne har du ikke krav på å få avvikle ferie, men kan selvsagt spørre om det og forhåpentligvis få ja fra arbeidsgiver.



 

Publisert: Sist oppdatert: