Gå til innhold
Russisk atomubåt på åpent hav. Illustrasjonsfoto: Getty Images
Russisk atomubåt på åpent hav. Illustrasjonsfoto: Getty Images
2019

Scenario 2035: Er atomberedskapen og miljøovervåkning i sårbare områder god nok?

En brann ombord i en russisk atomdrevet ubåt førte til at 14 menneskeliv gikk tapt 1. juli. Atomtrusselen i arktis er økende. En analyse viser at det ligger an til en dobling av antall atomdrevne reaktorer i 2035 sammenlignet med 2019.

arctic droneevent arrangementsbilde.jpg

Økt trafikk av reaktordrevne fartøy og transport av radioaktivt materiale i norske kyst- og havområder gir nye utfordringer innenfor beredskap og overvåkning. En utvidet analyse om atomtrusselen i nord ble presentert 18. juni på Arctic Drone Event. Ulykken første dag i juli med russisk ubåt gir en viktig påminnelse om hvor aktuelt dette er.

Analysen gir oversikt over situasjonen og viser ulike framtidsscenarioer.

Last ned analysen: Nuclear reactors in arctic Russia

Thomas Nilsen droneseminar web.JPG- Testing av droner med atomvåpen foregår. Scenariet framover er at vi går mot en dobling av atomdrevne reaktorer i 2035 sammenlignet med 2019. Dette gir økt trusselfare, forklarte Thomas Nilsen (bildet) fra The Barents observer på Arctic Drone Event.

Thomas Nilsen er redaktør for The Barents Observer. Han var blant de som møtte delegasjoner fra Norge, EU, USA og Russland da NITO var medarrangør for konferansen The Arctic Drone Event i Tromsø/Svalbard 17.-21. juni.

Hvordan overvåke og tilrettelegge for bruk

Gjennom konferansen The Arctic Drone Event ble det stilt spørsmål ved hvordan overvåkning og tilrettelegging for bruk av havområdene kan skje på best mulig måte. 
 
Det er tredje året på rad NITO bidrar til The Arctic Drone Event.

Trond-Markussen-listefoto-drone.jpg

- Som fagorganisasjon for snart 90.000 ingeniører og teknologer er vi opptatt av mer enn lønn og tariff. Noen kaller ingeniørene fagidioter. Jeg velger å se på det som et honnørord, til en gruppe som sitter med stor teknologisk kompetanse og vilje og evne til å utøve faget sitt, sa NITO-president Trond Markussen (bildet) i åpningen av konferansen.

- I et bærekraftsperspektiv er teknologisk kompetanse en forutsetning for å løse utfordringene vi står overfor. Ikke minst her i nord, i de sårbare områdene i Arktis. Her er problemstillinger blant annet innenfor miljø og sikkerhet, og kunnskapsmiljøene på disse områdene må kobles sammen med teknologimiljøene. Får vi til det, har vi oppnådd det vi ønsker med disse drone-konferansene, sa Markussen.

Behovet for beredskap og overvåkning blir større

- En av utfordringene vi står overfor i våre arktiske områder er den økte trafikken av reaktordrevne fartøy og transport av radioaktivt materiale i våre kyst- og havområder. Spørsmålene er mange: Hvilke ressurser kan vi bruke dersom det skjer en hendelse eller ulykke? Kan det få konsekvenser for liv og helse, miljø, lokalsamfunn og næringsinteresser? Er kunnskapsgrunnlaget for å håndtere slike hendelser og redusere konsekvenser godt nok, og har vi de riktige verktøyene til å hjelpe oss?

- Vi har ikke alle svarene, men én ting er klart: Behovet for beredskap og overvåkning blir større og større, og her kommer autonome systemer, som droner, inn i bildet.

- Interessen for å diskutere disse problemstillingene er gledelig stor, sa Markussen. - Her på Arctic Drone Event møtes kompetanse fra en rekke sentrale, norske Arktis-aktører og flere fra USA, Russland, Tyskland, Sveits og Sverige.

- Ingeniørene har en viktig rolle, også her, og det er fint å kunne bidra til dialog og samarbeid på tvers av landegrenser om mulige løsninger på dette området, sa NITO-presidenten.

Forskningsseilas

En gruppe nasjonale og internasjonale forskere dro som en del av konferansen på seilas med forskningsfartøyet F/F Helmer Hansen fra Tromsø til Svalbard. Om bord ble det diskutert hvilke teknologiløsninger som kan styrke atomsikkerheten i Arktis.  

ubåt foto Thomas Nilsen.jpg
Russisk ubåt. Foto: Thomas Nilsen

Hva hvis? 

  • Hva om det skjer en uønsket hendelse som fører til utslipp av radioaktivt avfall/radioaktiv forurensing involvert i vårt nærområde. Er beredskapen god nok? 
  • Hvilke ressurser har vi om det skjer en hendelse eller ulykke som involverer radioaktiv forurensing/radioaktivt avfall?    
  • Hvilke konsekvenser vil det ha for liv og helse, miljø, lokalsamfunn og næringsinteresser?  
  • Er kunnskapsgrunnlaget for å håndtere slike hendelser og redusere konsekvenser godt nok, og har vi de riktige verktøyene til å hjelpe oss?  
  • Hvordan fungerer droner? Hvor langt er teknologien kommet? Kan egentlig droner være en avgjørende faktor i beredskapen? 

En lang rekke norske og internasjonale aktører deltok, deriblant:  

  • Direktoratet for atomsikkerhet og strålevern v/Inger Eikelmann 
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap v/Erik Furevik 
  • Forsvarets forskningsinstitutt v/forskningsleder oblt. Jens Inge Hyndøy 
  • US-dept of Energy v/Mark Norsworthy og Edward Bravo 
  • Rosatom, JSC Emergency Response Centre, St. Petersburg v/Pavel Borisov og Aleksandr Vazhenin 
  • Norges Ambassadør i Washington v/Kåre R. Aas (deltar kun på Svalbard 21. juni) 
  • Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon (NITO) v/president Trond Markussen 
  • Norges Forskningsråd v/internasjonal direktør Kristin Danielsen  
  • UAV Boeing Inc v/executive director Dave Funkhouser  
  • Airbus Defence and Space GmbH v/Manager Global R&T Cooperation Werner Teutsch 
  • Andøya Space Center AS v/direktør UAV Terje Kristensen 
  • NORCE Norwegian Research Centre AS v/forskningsleder RPAS Rune Storvold 
  • Universitetet i Tromsø v/rektor Anne Husebekk 
  • Sysselmannen på Svalbard 

Arrangementet skjedde i samarbeid med Norges arktiske universitet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Universitetssentret på Svalbard. 

Aktuelle saker om energi og klima

Ta et nettkurs i ferien

Publisert: Sist oppdatert:

Sommeren er deilig. Dagene føles uendelig lange, hvorfor ikke ta et nettkurs mens du likevel ligg...


Se alle aktuelle saker fra NITO
Publisert: Sist oppdatert: