Gå til innhold
2019

- Vellykket omstilling i petroleumssektoren

For tredje gang arrangerer NITO Nord «Nordnorsk ingeniørkonferanse». I sitt innlegg på konferansen la president i NITO Trond Markussen vekt på ingeniørenes evne og vilje til omstilling.

- Jeg har lyst til å bruke petroleumssektoren som eksempel på teknologisk kompetanse i verdensklassen som er utviklet i en «fossil-bransje» og så tatt med videre over i grønnere bedrifter. Krisen i petroleum for noen år siden var nok også en katalysator for overgangen til mindre forurensende bedrifter, sa Markussen.

140 NITO-medlemmer, ingeniører og andre med interesse for næringsutvikling og teknologi deltok på konferansen i Tromsø, som er en viktig møteplass mellom næringslivet og NITOs tillitsvalgte. Konferansen ble åpnet av statssekretær i Olje- og energidepartementet Rikard Gaarder Knutsen. På programmet sto blant annet digitalisering, teknologiutvikling innenfor fiskeri og sjømat, plastforsøpling og bærekraftig utvikling.

Nordnorsk ingeniørkonf liste.jpg
Fra venstre: Sigurd Syr, leder NITO Troms, Johanne Stensheim, leder NITO Studentene UiT, Rikard Gaarder Knutsen, statssekretær i OED og Trond Markussen, president i NITO.

Ingeniørene viktig for bærekraft

Markussen trakk også fram ingeniørenes rolle i overgangen til et bærekraftig samfunn. FNs bærekraftsmål var sentrale under NITOs kongress i 2018 og har lagt føringer på hva vi skal jobbe med framover.

- For oss føltes det helt naturlig at vi, som en ingeniør- og teknologorganisasjon, var først ute blant fagorganisasjonene. Vi har prioritert å jobbe med følgende fem bærekraftsmål: helse, god utdanning, anstendig arbeid og økonomisk vekst, innovasjon og infrastruktur og stoppe klimaendringene.

Positiv utvikling i nord

Det skjer mye positivt i Nord-Norge i sektorer der NITOs medlemmer er sysselsatte. Nylig ble det den såkalte «Levert-rapporten» for 2018 lagt fram.  Levert-undersøkelsen skal dokumentere utviklingen, og samtidig gi en oppdatert og lett tilgjengelig oversikt over hvilke deler av næringslivet i Nord-Norge som har hatt leveranser til petroleumssektoren.

Rapporten viser at den nordnorske leverandørindustrien leverte varer og tjenester for 3,76 milliarder kroner i 2018. Det vil si en vekst på 3,3 prosent fra 2017. Videre er det positivt at Hammerfest passerer over to milliarder innenfor petroleumsnæringen og sysselsatte over 814 årsverk i en by på rundt 10 000 så er det betydelig.

Skal næringsutviklingen fortsatt gå bra i nord må det føres en aktiv politikk for få ungdommen til å ta teknologisk utdanning og å bli værende i landsdelen. Dette gjelder ikke bare innenfor petroleums næringen, men innenfor alle ingeniørrelaterte næringer. I NHO sitt kompetansebarometer for 2018 og vår egen behovsundersøkelse gjengis dette tydelig, sier Markussen. 
 

Trond Markussens innlegg på konferansen:

Takk for invitasjonen til denne spennende konferansen. Først må jeg få komme med en bekjennelse. Det er ikke jeg som har laget tittelen til dette foredraget, men jeg slutter meg selvfølgelig 100 prosent til den.

Hvorfor? Hva er det ingeniørene gjør som bidrar til å føre verden fremover?

Det er ikke mange tiår siden ingeniørene og teknologene fikk skylden for det meste som var galt i samfunnet. - Forurensing, naturødeleggelser - ja vi fikk en kraftig dose realitetsorientering etter at vi i lang tid hadde vært samfunnets helter.

Vi har vært sentrale i utviklingen av Norges absolutt mest innbringende næring - petroleumsnæringen. Den har bidratt til at vi har blitt et rikt land, - samtidig som den skaper klimaproblemer. Men fremfor alt har den gitt oss teknologisk kunnskap som kan overføres til andre næringer, som gir et mindre klimafotavtrykk.

Jeg kommer tilbake til det, for jeg har lyst til å ta dere tilbake til NITOs kongress i oktober i fjor. Kongressen er organisasjonens øverste organ, som samles hvert tredje år for å stake ut kursen for NITO de neste årene. På fjorårets kongress var bærekraft et hovedtema. Vi hadde jobbet med flere av FNs bærekraftsmål en stund, og det var naturlig å løfte dem inn på kongressen for å gi dem en skikkelig organisasjonsmessig forankring.

Vi var så heldig å få med statsministeren på en debatt om temaet. Hun kommenterte at det var første gang hun hadde vært invitert til en fagorganisasjon for å snakke om bærekraft. For oss føltes det helt naturlig at vi, som en ingeniør- og teknologorganisasjon, var først ute blant fagorganisasjonene.

Vi har prioritert å jobbe med følgende fem bærekraftsmål: Helse (3), God utdanning (4), Anstendig arbeid og økonomisk vekst (8), Innovasjon og infrastruktur (9) og Stoppe klimaendringene (13).

Jeg vil gi noen eksempler på hva vi konkret gjør innenfor målene, og jeg starter med Helse. Det er over en milliard mennesker i verden i dag som lever med en eller annen form for funksjonshemming. 80 prosent av dem bor i utviklingsland. Antallet ser ut til å øke, blant annet fordi vi lever lenger enn før.

Et stort antall av disse trenger tekniske og ortopediske hjelpemidler. Bare en forsvinnende liten del av dem får slik hjelp i dag. Det er et kjempebehov for personer som kan utvikle hjelpemidler, blant dem ortopediingeniører.

De fleste av landets ortopediingeniører er medlemmer hos oss, og vi har en egen faggruppe for dem. NITOs hovedstyre vedtok tidligere i år å inngå en avtale om å støtte et treårig kompetanseoppbyggingsprosjekt innen ortopedi i Tanzania med en årlig ramme på en kvart million kroner. Prosjektet drives av to av våre medlemmer, til daglig ansatt ved Sophies Minde i Oslo. Målet er å lære opp personer i Tanzania til selv å kunne utvikle og drifte ortopediske hjelpemidler.  Prosjektet i Tanzania kan også være et eksempel på det neste målet, nemlig God utdanning.

Bærekraftsmålene gjelder imidlertid ikke bare for utviklingsland. Alle FNs knapt 200 medlemsland har en jobb å gjøre. Når det gjelder utdanningsspørsmålet her til lands har vi særlig jobbet med å rekruttere barn og unge til realfag og teknologiutdanninger. Vi har lyktes et stykke på vei, men mye arbeid gjenstår, hvis vi i det hele tatt noen gang kommer i mål.

Vi er derfor glad for at regjeringen jobber med en ny nasjonal kompetansereform. Teknologiutviklingen skjer raskere og raskere. Det er behov for tiltak som styrker ingeniørenes og teknologenes omstillingsevne, fordi det styrker Norges omstillingsevne.

NITO har bidratt aktivt med innspill til Kompetansebehovsutvalget og er i kontinuerlig kontakt med storting og regjering for å fremme tiltak for styrking av ingeniør- og teknologiutdanningene.

Det neste målet, Anstendig arbeid og økonomisk vekst, er et helt sentralt mål for en fagorganisasjon. Internasjonalt har vi nettopp besluttet å støtte et annet prosjekt i Tanzania, nemlig å bidra gjennom IndustriAll til å utvikle to av fagorganisasjonene der. Store og gode fagorganisasjoner er avgjørende for å få til et anstendig arbeidsliv.

Fagorganisasjoner lever et farlig liv i mange land. Arbeidstakerrettighetene svekkes. Retten til å fagorganisere seg, inngå tariffavtaler og ytre seg fritt svekkes i alle deler av verden. Tillitsvalgte og medlemmer blir drept på grunn av sin tilknytning til en fagorganisasjon.

Her hjemme er den norske modellen, dvs. trepartssamarbeidet som vi er så stolte av, under press. Det er relativt sett færre som organiserer seg. Nå er under halvparten av de yrkesaktive fagorganisert. I et trepartssamarbeid med myndigheter og arbeidsgivere mister arbeidstakerne innflytelse hvis organisasjonsgraden fortsetter å synke. For det er gjennom dette samarbeidet vi som nasjon lykkes økonomisk.

Jeg vil påstå at NITO bidrar godt til å styrke den norske modellen. I disse dager har vi passert 90 000 medlemmer, tilsvarende en medlemsvekst på nærmere 50 prosent de siste ti årene. Når vi jobber med rekruttering til organisasjonen understreker vi nettopp ansvaret for å ivareta den norske modellen.

«En ny bompengedebatt», kunne vi lese i Aftenposten på fredag. Da snakker vi ikke vei og kollektivtransport, men en infrastruktur som er minst like viktig, nemlig vann og avløp. Dette er et område som trenger milliardinvesteringer. På mandag er det valg, og vi etterlyser kommunepolitikere som tør å satse på rør.

VA-området er et typisk ingeniørområde, og våre medlemmer i kommunene har helt siden 1990-tallet varslet om behovet for oppgradering av vann- og avløpsnettet. Men så lenge folk opplever å få rent vann i springen, hvorfor skal vi bruke milliarder på rør, som vi ikke engang ser fordi de ligger i bakken?

Problemene med vannforsyningen i Askøy utenfor Bergen har aktualisert behovet for utbedringer. I og med at kostnadene for slike utbedringer skal betales fullt og helt av innbyggerne i kommunen, vil nok mange får et «bom-sjokk» som er mye større enn dagens bomdiskusjon.

Etter årelange investeringsforsømmelser fra kommuner og staten, må myndighetene på banen. Det er ikke mulig å sende hele regningen til innbyggerne.

Utfordringene kan synes store her, men sammenlignet med hva mange sliter med i Asia og Afrika er de ikke det. Rundt 700 millioner mennesker i verden, tilvarende hver tiende person, mangler rent vann.

Ingeniører uten grenser, - som vi var med å etablere i Norge for snart ti år siden, jobber for å bedre situasjonen. Å bygge opp en infrastruktur for rent vann og nok energi er en prioritert oppgave for ingeniørene som reiser ut med Ingeniører uten grenser.

Bærekraftsmålet om å stoppe klimaendringene er på mange måter et slags «samlemål» for mange av de øvrige målene. For to år siden spurte vi 3 000 NITO-medlemmer om gode råd og forslag til hvordan klimautfordringene kan løses.

På bakgrunn av svarene laget vi en rapport som vi kalte “Grønn ingeniørkunst.” Her presenterte vi konkrete og gjennomførbare tiltak som vil bidra til å redusere den globale klimatrusselen.

Universiteter og høgskoler må tilpasse utdanningen av ingeniører og teknologer til fremtidens grønne arbeidsliv. Vi må skape nye, grønne arbeidsplasser, men like viktig er det å gjøre de eksisterende arbeidsplassene grønnere.

I NITOs Oslo og Akershus-avdeling er det et eget fagnettverk som jobber med faglige og politiske problemstillinger rundt miljø og klima. Nettverksgruppen er åpen for alle som ønsker å sette fokus på hvordan teknologi kan anvendes for å løse klima- og miljøutfordringer. Her diskuteres blant annet sirkulær økonomi, energieffektivisering, fornybar energi og omstilling til lavutslippssamfunn.

I samarbeid med Abelia og Circular Norway har NITO utviklet en strategi for å skape bærekraftige og sirkulære produkter, løsninger og teknologi. Nå må regjeringen følge opp: Myndighetene må aktivt bruke sin innkjøpsmakt til å stimulere etterspørsel etter sirkulære løsninger. Det må etableres en rådgivningsinstans som bistår bedrifter med å oppnå sirkularitet i sin virksomhet. Det må sikres gode stimuleringsordninger for å motivere industri, næringsliv, handel og forbrukere til å omstille til sirkulærøkonomi.

Når jeg innledningsvis sa at det føltes naturlig at NITO var den første fagorganisasjonen til å invitere statsministeren til debatt om bærekraftsmålene, er det nettopp fordi svært mange av medlemmene jobber hver dag, - bevisst eller ubevisst, med å oppfylle målene.

Å jobbe ubevisst med målene høres kanskje flåsete ut. Men våre medlemmer forbedrer prosesser, utvikler mer bærekraftige produkter og utnytter materialer med større bærekraft. De bidrar dermed til å nå bærekraftsmålene, - uten at det nødvendigvis var begrunnelsen for aktivitetene.

Hva vil jeg fortelle med dette? Stikkordet er kompetanse. Teknologisk kompetanse. Jeg har lyst til å bruke petroleumssektoren som eksempel på teknologisk kompetanse i verdensklassen som er utviklet i en «fossil-bransje» og så tatt med videre over i grønnere bedrifter. Krisen i petroleum for noen år siden var nok også en katalysator for overgangen til mindre forurensende bedrifter.

La meg nevne noen eksempler. Flytende havvind, der kompetansen fra petroleumssektoren nærmest er en forutsetning for å kunne utvikle dette området til en ny, stor næring. Regjeringen tar nå også tak i det og investerer 2,3 milliarder gjennom Enova til utvikling av det som skal bli verdens største offshore havvindpark.

Bedriften CSUB AS leverer undervannsstrukturer til den internasjonale olje- og gassindustrien. Nå produserer bedriften også for oppdrettsnæringen og har spesialisert seg på utvikling av oppdrettskar laget av mer klimavennlige materialer.

Jeg har nevnt det store behovet for å skifte ut vann- og avløpsrør. Bedriften Techni har greid å utvikle en løsning for gravefri tilkobling fra hus til hovedvannledning. Utgangspunktet var et behov for oljebrønner, men prosjektet fikk ikke finansiering etter konseptfasen på grunn av svikt i oljeprisen.

Teknologi- og elektronikkselskapet Fosstech ble hardt rammet av oljeprisfallet fra 2014. Så fikk de en henvendelse fra Statens vegvesen om de kunne levere belysning langs motorveiene. Dermed oppstod en ny vekstmulighet for bedriften, som hadde spesialisert seg på å jobbe med produkter som tåler ekstreme påkjenninger blant annet innen olje og gass.

Teknologisk kompetanse er med andre ord svært viktig for å føre verden videre, i ei grønnere retning. Hvis vi skal føre verden fremover, er vi avhengig at ingeniører og teknologer bidrar med sin kompetanse, og at nye generasjoner oppmuntres til å bli ingeniører og teknologer.

Jeg startet foredraget med en bekjennelse, jeg vil avslutte med en selverkjennelse: Ingeniørene er for lite flink til å skryte av seg selv, - til å se sin rolle i den omstillingen vi må gjennom. Jeg har forsøkt å gi noen smakebiter på det vi gjør for å øke bevisstheten om ingeniørenes og teknologenes rolle, også hos dem selv.

Så sitter selvfølgelig ikke ingeniørene på alle svarene. Vi må bli flinkere til å samhandle med andre profesjoner, - til å trekke veksler på andres kompetanse, selv om den ikke primært er teknologisk. 

Hvis noen i salen oppfatter dette som en samarbeidsinvitasjon, sier jeg bare: Flott, vi snakkes etterpå. Her må alle krefter forenes når vi skal bringe landet fremover. 

Takk for meg.

NITO Petroleum

Publisert: Sist oppdatert: