Gå til innhold
2019

Det må bevilges betydelig mer til etterutdanning

Skal målet om økt kompetanseutvikling oppnås, må det bevilges betydelige midler fra myndighetenes side. Det mener NITO i en høringsuttalelse til rapporten fra utvalget som har kommet med forslag om etter- og videreutdanning.

Nye tiltak må ivareta følgende prinsipper:

  • Det må ikke rokkes ved gratisprinsippet for grunnutdanning.
  • Kostnadene for etter- og videreutdanning må ikke forskyves fra arbeidsgiver slik at arbeidstaker får en relativt sett høyere kostnad enn i dag.

Markussen-utvalget foreslår å opprette et program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging der etterspørrere og tilbydere kan søke om midler til ulike prosjekttyper for å utvikle nye fleksible utdannings- og opplæringstilbud. NITO støtter langt på vei intensjonen i dette forslaget, og mener det er behov for å identifisere behov og bedre tilgjengeligheten av opplæringstilbud som kan tas ved siden av jobb. 

Behov for arbeidslivets kompetanseavtale

Det er imidlertid viktig med regional tilpassing og samarbeid med partene i arbeidslivet i utformingen av et slikt program. NITO har tidligere spilt inn behovet for en «arbeidslivets kompetanseavtale» og regionale kompetansearenaer tuftet på trepartssamarbeidet. 

Videre må studieforbundenes rolle som tilbyder av arbeidsrelatert opplæring styrkes.

Utvalget lanserer en årlig kostnad på 700-800 millioner kroner til et slikt utdanningsprogram. Blant annet ser utvalget for seg at noe av midlene til programmet kan tas fra eksisterende basisbevilgning til UH-sektoren. Videre at utdanningen skal finansieres med en betydelig egenandel fra deltakere.

Konsekvensene av disse forslagene er etter NITOs syn ikke utredet tilstrekkelig, blant annet hvilke konsekvenser dette vil ha for de ordinære studieløpene.

En utbredt egenandel kan dessuten medføre at det i mange tilfeller vil være arbeidstakeren som må ta regningen for å sikre bedriften nødvendig kompetanse. NITO mener at det er arbeidsgiverne som må ta kostnaden for arbeidslivsdrevet kompetanseoppbygging. Staten må legge rammebetingelsene. Den enkelte arbeidstaker bidrar med sin tid og innsats. 

Behov for gjennomgang av finansieringssystemet

Finansieringssystemet for UH-sektoren må gjennomgås i sin helhet for å gi utdanningsinstitusjonene nødvendig handlingsrom og samtidig bidra til utdanning og livslang læring i tråd med samfunnets behov.

Regjeringen må dessuten utarbeide en langtidsplan for kompetanseutvikling, der det bevilges årlige midler over statsbudsjettet. Her må tilskudd til UH-sektorens bidrag til livslang læring inngå. 

NITOs høringssvar

Aktuelle saker om utdanning og karriere

Vant drømmetur til NASA

- Det er umulig å ikke bli inspirert og fascinert av romteknologi etter besøket på Mission Contro...


Alle aktuelle saker fra NITO
Publisert: Sist oppdatert: