Gå til innhold
2019

Hvordan skaper du engasjement rundt endringer?

Omfattende endringer på arbeidsplassen kan være utfordrende og skremmende. Hvordan får du medarbeiderne med på å heldigitalisere arbeidsplassen sin, og attpåtil være brennende engasjerte i prosessen? Tre stikkord er avgjørende ifølge fabrikksjef Adis Cengic.

Cengic deltar den 14. november på Lederkonferansen 2019 hvor han deler sine erfaringer. 
Lederkonferansen 2019 er avholdt, men du kan allerede nå melde deg på NITOs Lederkonferanse 2020

Påmelding Lederkonferansen 2020

Den 27. august 2019 gjenåpnet Norsk Gjenvinning papiravdelingen på Alnabru i Oslo. De er nå verdens mest avanserte papirsorteringslinje, og kan oppnå en materialrenhet på 99,5 prosent!  Men hvordan havnet en virksomhet fra lille Oslo i verdenseliten innen gjenvinning? Det hele startet med en brann og et brennende engasjement. Brannen var i anlegget i mars 2018 og det tok over et døgn å slukke den. Etterpå var det lite igjen av det som hadde vært. Noe måtte gjøres.  

Adis Cengic foto TU.jpg

Heldigitalisert fugl Føniks

Fabrikksjef Adis Cengic øynet en mulighet for å virkelig skape noe flott, en fugl Føniks som kunne gjenoppstå av asken. Han ønsket å heldigitalisere anlegget.  
Fabrikksjefen virker brennende opptatt av ledelse og av at medarbeiderne skal få være nettopp dette, medarbeidere. 

 

Dette krever tre ting, forteller han:  

  • Involvering 
  • Medvirkning
  • Ansvarliggjøring 

Å lede handler om å finne fremtidige behov og å lage en strategi som henger i hop med utviklingen i markedet. En strategi som ofte medfører endring. 

Tre dimensjoner

For å lykkes med en endring, må du tenke i tre dimensjoner: Opp og ned i organisasjonen, og dybde, altså innover i menneskene. Som leder må man akseptere at menneskene må gjennom en endring for å få til en endring i prosesser. Og husk, som mennesker er vi hardkodet til å frykte endring. 

Involvere – synligjøre behov

Første steg i en endringsprosess er å lage et rasjonale - vise at det er behov for endringen du ønsker å gjennomføre. Når du skal skape et rasjonale må du tenke både logisk og følelsesmessig. Det er mye vi forstår rent logisk, men som føles feil, og da vil vi motarbeide. Dette må vi som ledere alltid tenke på: mennesker er følelsesmaskiner. Rasjonale må være logisk forståelig, og i tillegg appellere til følelser og behov. For å få til dette må du kjenne den enkelte medarbeider. 
Endringer og behovet for dette er ofte naturlig, men det er ikke alltid like åpenbart for alle. Eksempelvis gir endringer ofte bedre bunnlinje, et budskap som er lettere å selge inn til ledergruppen. De har et tettere forhold til bunnlinjen, og er ansvarlige for sine tall. Det er i deres interesse å gjøre det bedre på dette området. De er ansvarliggjort, føler involvering og medvirkning overfor bunnlinjen.  

NITO har i samarbeid med Lørn.Tech spilt inn podcast med Adis Cengic. Hør den under.

Involvering, medvirkning og ansvarlighet

Ser man tradisjonelt på en arbeider/operatør så har de en rolle der de gjør bestemte oppgaver, og gjerne gjentar dette dag ut og dag inn. En operatør får ofte ikke kjennskap til at dersom de gjør en oppgave på én måte så skaper de så mye verdi, og gjør de det på en annen måte så skaper større verdi, kanskje fordi de unngår et problem i neste ledd. Som leder må du se på hvilke muligheter dine medarbeidere har til å forstå hele situasjonen. Du må involvere. 
Jeg synliggjorde problemer ved det forrige anlegget for mine medarbeidere, samt hvilke muligheter vi fikk ved å endre. Et morsomt poeng var at det ikke fantes eksisterende teknologi som dekket våre behov, dermed ble operatørene med på utviklingen, og vi fikk alle tre punktene med. 

Som leder må du se på hvilke muligheter dine medarbeidere har til å forstå hele situasjonen. Du må involvere. Adis Cengic, fabrikksjef Norsk Gjenvinning

Endringskultur

Det er viktig for en leder å huske at hvis medarbeiderne har eierskap til endringen så driver de den selv. Den blir ikke tredd nedover hodet deres. Men for å få til dette må du ha en kultur for medvirkning og involvering i bunn. Først da vil du lykkes med endring. Har du en kultur for «shaming and blaming» så lykkes du ikke.  
I vårt tilfelle var det to sentrale poeng som gjorde det enklere å få aksept for endring. Brannen hadde ødelagt alt, så vi fikk en «sense of urgency». Den andre hjelpende hånden var at avfall som tidligere kunne sendes utsortert til Kina ikke lengre kunne sendes dit. Forretningsmodellen ble utfordret i forhold til måten den ble driftet på før. Dersom vi derimot kunne levere så rent materiale som mulig, var det fortsatt mulig å gjøre god handel med markedet. Vi trengte derfor et anlegg som ga best mulig gjenvinningsmaterale og det krevde maskiner, digitalisering og betydelig endring av arbeidsoppgavene til medarbeiderne. 

Medvirkning

Før jobbet arbeiderne mer fysisk, de flyttet på ting, slo i gang maskiner mm. Nå er det meste digitalt. De har vært med på å bygge anlegget og har sett hvordan ting henger sammen. Dette er viktig når prosessene er automatiske. 
Underveis brukte vi agile prosesser, der vi laget en hypotese over noe vi trodde på og brukte denne så lenge den fungerte. Når den sluttet å fungere, gikk vi tilbake til det stedet den fungerte sist. I denne prosessen var det naturlig å ta med seg bredt med folk. Her var det spesielt de såkalte dumme spørsmålene som kunne drive prosessen fram. Derfor er det utrolig viktig å skape trygghet for å at folk tør å stille disse spørsmålene. Dersom du som leder er «den dummeste i rommet» har du lykkes med noe. 

Ansvarliggjøring

Selv om anlegget er ferdig utviklet kommer operatørene fortsatt med innspill til endringer. Vi har stor satsing på Lean-metodikk, og alle er opptatt av å skape best mulig prosesser. Folk går med hevet hode og har sterkt eierskap til oppgavene og sluttresultatet. Vi skal være en arbeidsplass med sterk forbedringskultur, og en av de tingene som er viktig å så måte er å feire de små suksessene. Slik blir vi alle mer engasjerte gjennom involvering, medvirkning og ansvarliggjøring.

27. august 2019 gjenåpnet Norsk Gjenvinning på Alnabru i Oslo. De er nå verdens mest avanserte papirsorteringslinje, og har flere steg med optisk sortering, bildegjenkjennings-roboter og kunstig intelligens (AI). Utstyret gjør det mulig å oppnå en materialrenhet på hele 99,5 prosent.  

Publisert: Sist oppdatert: