Gå til innhold
2020

Statsbudsjettet 2021: - NITO frykter masseoppsigelser

- Vi frykter at 13.000 arbeidsplasser kan gå tapt i maritim næring.  Regjeringens forslag til statsbudsjett bidrar ikke nok til å sikre arbeidsplasser i Norge, sier NITO-president Trond Markussen. Her er reaksjoner på forslaget til statsbudsjett.

Trond Markussen brun bakgrunn.jpg

Regjeringen la 7. oktober fram sitt forslag til statsbudsjett for 2021.

Her er de viktigste sakene og NITOs kommentarer sett med ingeniørøyne

Bekymret for verftsindustrien

NITO har siden koronakrisen inntraff vært dypt bekymret for arbeidsplassene i verftsindustrien.

- Forslaget til statsbudsjett har ingen satsing på maritim industri som monner, sier Markussen.

- Vi frykter at 13.000 arbeidsplasser kan gå tapt på kort sikt. I verste fall frykter vi en halvering av den maritime næringen på litt lengre sikt.

- Den maritime spisskompetansen, der Norge er blant de beste i klassen, vil i så fall forvitre.

NITO krever at det må på plass en reell redningspakke for den maritime industrien.

- Nå setter vi vår lit til Stortinget, og håper at de partiene som har vist engasjement for denne sektoren nå stiller krav i budsjettforhandlingene, sier Markussen.

Må gi umiddelbar krisehjelp: Maritim industri trenger milliardpakke nå

Flere kommentarer fra NITO (oppdateres)

Nytt bransjeprogram maritim sektor og videreføring av eksisterende

Regjeringen foreslår å videreføre utvidelsen av bransjeprogrammene med 110 millioner kroner. Blant annet:  

  • Videreføring av bransjeprogram for olje-, gass- og leverandørindustrien
  • Videreføring av bransjeprogram for elektro-, automasjon-, fornybar- og kraftindustrien
  • Opprette et nytt bransjeprogram for maritim sektor 

Det foreslås 20 millioner kroner til kompetanseløft for utsatte industriklynger i 2021. Det betyr totalt 90 millioner til 8 bransjeprogram.  

NITO mener det er bra at bransjeprogrammene videreføres, men 90 millioner til 8 bransjeprogram er i minste laget (ca. 11 til hvert).

Behovet for kompetanseutvikling innen disse områdene er store, og en dobling av beløpet bør være minimum. Det er viktig at det ligger inne midler til utvikling av nye utdanningstilbud og ikke bare oppskalering av eksisterende.  

Det store potensialet tas ikke ut. Det er bra med økte midler men dessverre ikke nok til å sikre full uttelling med økt sysselsetting og kompetanseheving. 

Ingen økning av fagforeningsfradraget

Regjeringen ønsker tydeligvis ikke å stimulere til et organisert arbeidsliv. Fagforeningsfradraget er ikke økt i forslaget til statsbudsjett.

Den norske arbeidslivsmodellen og trepartssamarbeidet er basert på høy organisasjonsgrad. Da er det et særdeles dårlig signal nok en gang og så tydelig vise at dette ikke er viktig for regjeringen.

Kvalitet i høyere utdanning - for svak satsing

Regjeringen vil øke bevilgningen med 7,5 millioner kroner til digital teknologi for undervisning og 30 millioner kroner til arbeidsrelevans og digitalisering. 

NITO mener at på grunn av koronasituasjonen er dette en altfor svak satsing på å utvikle kvaliteten i digital utdanning.

NITO er positiv til den fortsatte opptrappingen av støtte til Dikus kvalitetsprogrammer med 130 millioner. Imidlertid burde dette være tydeligere innrettet mot digital kompetanse og kvalitet i digital utdanning.

Småpenger til sirkulær økonomi

Regjeringen foreslår 40 millioner kroner til oppfølging av den kommende nasjonale strategien om sirkulær økonomi. 

Dette er i realiteten småpenger når det handler om å omstille økonomien fra en bruk og kast- til en mer ressurseffektiv økonomi som gagner kloden vår.

NITO forstår ikke hvordan det kan komme vesentlig med arbeidsplasser ut av dette. 

Det er bekymringsfullt at det ikke er satt av penger til heving av bestillerkompetanse innen sirkulære løsninger.  

Igangsetter fangst og lagring av CO2

Det er positivt at regjeringen nå vil igangsette det norske prosjektet for fangst og lagring av CO₂.  
 
NITO er svært glad for dette endelige startsignalet for CO₂-fangst fra sementproduksjonen ved Norcem/Brevik. 
 
Samtidig er vi skuffet over at Fortum og avfallshåndteringsanlegget på Klemetsrud i Oslo ikke inkluderes. 
 
Avfallshåndtering er en enorm klimautfordring globalt som er stadig økende på grunn av befolknings- og forbruksvekst.

Dersom Fortum på Klemetsrud også hadde fått startsignalet nå ville det bidra til betydelige utslippskutt lokalt og nasjonalt, og ikke minst til teknologiutvikling som kunne bidra til å løse klimautfordringen knyttet til avfall.

Utidig med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform

Også for 2021 foreslår regjeringen kutte alle statlige budsjetter med 0,5 prosent, som et ledd i ABE-reformen. ABE står for avbyråkratisering og effektivisering.

NITO mener dette representerer kutt uten mål og mening, og fører til dårligere tjenester.

Statlige virksomheter blir en for stor sekkepost til å skjære alle over en kam. Det grenser til useriøst.

Alt fra universiteter til veistasjoner skal kutte budsjettene, rund baut. NITO mener det er bekymringsfullt at det ikke ligger noen analyse til grunn for hvor og hvordan det er rom for å spare.

Det er helt sikkert potensiale for effektivisering i enkelte etater og virksomheter men i krisen Norge er inne i nå må regjeringen innse at ABE-reformen ikke er egnet.

Fra 2015-2020 har ABE-reformen kuttet totalt 12 milliarder i offentlige budsjetter. Det tilsvarer lønnskostnadene til om lag 15.500 offentlig ansatte.

Se statsbudsjettet

Se NITOs ulike politikkområder

Publisert: Sist oppdatert: