En sirkulær økonomi, heller enn en lineær, kan være løsningen på mange av våre miljøproblemer. Å snu en virksomhet vil ofte kreve at forretningsmodellen og organiseringen endres.

Når vi arbeider for en sirkulær økonomi må virksomheten vurdere hvor ressursene kommer fra og hva som skjer med produktene deres etter bruk. Dette er vel og bra, men siden sirkulær økonomi har blitt mer og mer populært den siste tiden finner vi også noen myter som følger trenden.  

Disse tre mytene har Sabina Du Rietz, senior lecturere på Örebro Universitet funnet:

  1. Å leie er mer sirkulært enn å eie
  2. Virksomheter trenger en sirkulær forretningsmodell for å bli sirkulære 
  3. Sirkulær økonomi oppnås med tekniske løsninger 

Å leie er mer sirkulært enn å eie 

Sirkulære virksomheter selger heller tjenester eller funksjonalitet framfor produkter. Dette stemmer ikke for alle, som Agrawal, Ferguson, Toktay og Thomas har påpekt. Å leie eller lease er ikke automatisk mer miljøvennlig. I tillegg kan det å endre forretningsmodell til å levere tjenester være ekstremt kostbart for virksomheten, viser en diskusjon for Vinnova-sponsede forskningsprosjekter.  

Men viktigst av alt, uansett om du eier eller leier produkter sier det ingenting om sirkulariteten for produktet i seg selv, for eksempel om det er resirkulerbart. Elsparkesyklene du kan leie overalt i mange byer er et prakteksempel på at produkter ikke nødvendigvis er sirkulære. 

Virksomheter trenger en sirkulær forretningsmodell for å bli sirkulære 

Det motsatte kan være riktig. I Vinnova-prosjektet fant Du Rietz at mange virksomheter ikke endret forretningsmodell i det hele tatt. I stedet samarbeidet de med andre for å oppnå sirkularitet i deler av virksomhetene sine for å oppnå for eksempel bærekraftig innpakning og håndtering av avfall fra produktene sine. I mange tilfeller er virksomhetene avhengig av markeder for sirkulære materialer, noe flere kaller “open loops”.   

Sirkulær økonomi oppnås med tekniske løsninger 

Vi trenger definitivt bærekraftige og sirkulære løsninger, men de krever også at kunden og forbrukeren har en måte å “slutte sirkelen” på (Close the loop). For eksempel at produktene kan bli returnert for å gjenbrukes eller resirkulert når de er forbrukeren er ferdig med produktet. Måter å insentivere forbrukere til å levere produktet tilbake kan være å få tilbake et depositum. Økonomiske insentiver kan være effektive, men bekvemmelighet er like viktig og ikke minst innlært atferd hos forbrukeren. 

Av den grunn må tekniske løsninger passe med den nødvendige atferden vi vil endre for å virke. Dette overser vi ofte i debatten om sirkulær økonomi i følge Du Rietz, som sammen med Anna Kremel leder et forskningsprosjekt om returordninger for pant, for Formas i samarbeid med Returpack, Kantar SIFO og Ungdomsbarometern. 

Publisert og oversatt med tillatelse fra forfatteren. Originalartikkel (engelsk).